Edwyn Alexander-Sinclair
| Edwyn Alexander-Sinclair | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. des. 1865 Malta | ||
| Død | 13. nov. 1945[1] (79 år) Dunbeath Castle | ||
| Beskjeftigelse | Offiser | ||
| Embete | |||
| Ektefelle | Maud Kathleen Davenport (1933–)[2] | ||
| Far | John Hobhouse Inglis Alexander | ||
| Mor | Isabella Barbara Hume | ||
| Barn | Mervyn Boyd Alexander-Sinclair[3] | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Utmerkelser | Storkorsridder av Order of the Bath Medlem av Royal Victorian Order 3. klasse av Sankt Vladimirs orden | ||
| Våpenart | Royal Navy | ||
| Militær grad | Admiral | ||
| Deltok i | Første verdenskrig | ||
Edwyn Alexander-Sinclair (født i 1865 på Malta, død 13. november 1945) var en offiser i den britiske marinen som deltok under den første verdenskrig og støttet esterne under den estiske uavhengighetskrigen mot Russland. Han kommanderte også China Station.
Alexander-Sinclair er for ettertiden mest kjent for å ha oppdaget den tyske flåten og for å ha løsnet det aller første skuddet under Jyllandsslaget under den første verdenskrig, og for senere å ha ledet en skvadron britiske kryssere i Østersjøen i 1918 og 1919 for å støtte uavhengigheten til Estland og Latvia.[4]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Tislig karriere[rediger | rediger kilde]
Alexander-Sinclair i begynte i det britiske Royal Navy som kadett i 1879 i en alder av fjorten år og ble forfremmet til fenrik i 1891.[5]. Han ble løytnant[6] i 1890 og ble kapteinløytnant i 1909.[5] Alexander-Sinclair hadde to kommandoer til havs, på destroyer HMS Albatross fra februar 1902 til januar 1904, og deretter på fartøyet HMS Surprise frem til 1905.[5] Alexander-Sinclair ble forfremmet til orlogskaptein i 1905[6], før han ble utnevnt til kommandør for Royal Naval College som ligger i Osborne, England, en posisjon han hadde frem til 1908.[5]
Første verdenskrig[rediger | rediger kilde]
I 1914, ved utbruddet av den første verdenskrig, var Alexander-Sinclair stasjonert som kaptein på dreadnought HMS Temeraire, før han gikk ombord på HMS Galatea fra 1915 som kommandør.[4] Det var derfra han meldte enemy in sight og løsnet det aller første skuddet mot den tyske flåte under Jyllandsslaget i 1916.
Alexander-Sinclair ble forfremmet til kontreadmiral i 1917. I november 1918 fikk Alexander-Sinclair æren av å lede hele overgivelsen til den tyske flåten til en interneringsleir i Scapa Flow.[4]
Mellomkrigstiden[rediger | rediger kilde]
I desember 1918 skulle Alexander-Sinclairs lede den sjette skvadron som ble sendt til Østersjøen, på anmodning fra den estiske regjeringen, å ta del i den estiske uavhengighetskrigen mot Russland. Storbritannia leverte til sammen 6500 rifler, 200 maskingevær og to feltkanoner til Estland. Den britiske skvadronen fanget også to russiske jagere, Spartak og Avtroil, og ga dem til Estland, som omdøpte skipene til Vambola og Lennuk.[7]
Alexander-Sinclair var så fra 1920 til 1922 admiral-superintendent for Portsmouth Dockyard, fra 1922 til 1924 som viseadmiral sjeffor 1. slagskvadron i Atlantic Fleet, fra 1925 til 1926 kommandant for China Station, og så, fra forfremmelsen til admiral fra 1927 til 1930 øverstkommanderende for The Nore.
Alexander-Sinclair pensjonerte seg så fra den britiske marinen i 1930.[8]
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Alexander-Sinclair ble tildelt utmerkelsene Order of the Bath (KCB)[6] og Royal Victorian Order (MVO)[5], samt 3. klasse med sverd av den russiske Sankt Vladimirs orden[5].
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ The Peerage, The Peerage person ID p20045.htm#i200450, oppført som Admiral Sir Edwyn Sinclair Alexander-Sinclair[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p20045.htm#i200450, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Bourne, J.M., Who's Who in World War One (Routledge, 2001) ISBN 0-415-14179-6
- ^ a b c d e f Dodd, Francis, Admirals of the British Navy (READ BOOKS, 2008) ISBN 1-4086-6655-3
- ^ a b c Alastair Wilson & Joseph F. Callo Who's Who in Naval History: From 1550 to the Present (Routledge, 2004) ISBN 0-415-30828-3
- ^ Queen, Estonians honour Britain's 'forgotten fleet'
- ^ Liddell Hart Centre for Military Archives