Edwin Booth

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Skuespiller Edwin Booth som Hamlet.

Edwin Thomas Booth (født 13. november 1833 nær Bel Air i delstaten Maryland, død 7. juni 1893) var en berømt amerikansk skuespiller. Han var sønn av en annen kjent skuespiller, Junius Brutus Booth, som oppkalte Edwin etter Edwin Forrest og Thomas Flynn, to av sine skuespillerkollegaer.

Booth og Lincoln[rediger | rediger kilde]

Edwins yngre bror, John Wilkes Booth, var også skuespiller, men er kjent som morderen av president Abraham Lincoln i 1865. Ironisk nok så reddet Edwin Booth livet til Abraham Lincolns sønn, Robert Lincoln, fra enten stor skade eller til og med den sikre død ved å dra ham opp på togplattformen etter at han hadde falt utenfor.

Teaterkarriere[rediger | rediger kilde]

Edwin Booth gjorde sin debut på scenen i stykket Richard III i Boston i 1849. I sine første opptredener spilte han vanligvis sammen med sin far. To år senere hadde han sin første hovedrolle ved å overta for sin far.

Etter farens død i 1852 dro Booth på en verdensturne, besøkte Australia og Hawaii, og fikk endelig anerkjennelse for egen navn etter en forestilling i Sacramento, California, i 1856. Han ville etter hvert bli anerkjent som en fremragende skuespiller.

Fra 1863 til 1867 hadde Booth ha ansvaret for Winter Garden Theatre i New York City, hovedsakelig med Shakespeare-tragedier. I 1865 overtok han Walnut Street Theatre i Philadelphia.

Mordet på Lincoln[rediger | rediger kilde]

Etter at Lincoln ble myrdet, var vanryet knyttet til familienavnet Booth og tvang ham til å holde seg unna scenen i mange måneder, en periode som ble dramatisert i 1955 i filmen Prince of Players med Richard Burton i hovedrollen som Edwin Booth. Filmen var basert på biografien til Eleanor Ruggles med samme tittel. Booth kom tilbake til scenen i Winter Garden i januar 1866 for spille hovedrollen i Hamlet, en rolle som etter hvert ble hans signatur.

I 1867 ødela en brann Winter Garden Theatre med det resultat at bygningen ble ødelagt og revet. Booth bygget deretter Booth Theatre, ferdig i 1869 og fortsatte en fornyet skuespillerkarriere. Panikken i 1873 fikk Booth Theatre til å gå konkurs i 1874, og det tvang ham ut på en ny verdensturne for å gjenskape formuen.

Gift[rediger | rediger kilde]

Booth var gift med Mary Devlin fra 1860 til 1863, det året hvor hun døde. Han giftet seg senere på nytt med Mary McVicker i 1869, og ble atter enkemann i 1881.

I 1888 grunnla Booth Player’s Club i New York. Han siste forestilling var i hans signaturrolle som Hamlet i 1891 ved Brooklyn Academy. Han døde i 1893 i Player’s Club som fortsatt står og har et portrett av skuespilleren, malt av den berømte amerikanske maleren John Singer Sargent.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]