Edward Montagu, 1. jarl av Sandwich

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Edward Montagu, første jarl av Sandwich, olje på lerret av Sir Peter Lely

Edward Montagu, 1. jarl av Sandwich (født 27. juli 1625, død 28. mai 1672) var en engelsk infanterioffiser som senere ble marineoffiser i den kongelige britiske marine. Han var også politiker som satt i Underhuset ved ulike tider mellom 1645 og 1660.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Montagu var den eneste overlevende sønn av Sidney Montagu med sin hustru Paulina Pepys av Cottenham (grandtante av Samuel Pepys) og han vokste ved Hinchingbrooke House i Huntingdon, Cambridgeshire.

Han tjenestegjorde for parlamentets sak ved å samle et infanteriregiment i juni 1643. To år senere, i 1645, ble valgt som parlamentsmedlem for Huntingdonshire i Det lange parlamentet. [1] Han ble også nominert som parlamentsmedlem for Huntingdonshire i 1653 for Barebones parlament og ble valgt som parlamentsmedlem for Huntingdonshire i 1654 for det første protektoratparlamentet. Han fortsatte å tjenestegjøre i hæren for Oliver Cromwells republikanske samveldet, og i 1656 ble han flåtegeneral (senere titulert som admiral). I 1656 ble han gjenvalgt som parlamentsmedlem for Huntingdonshire i det andre protektoratparlamentet. [1]

I 1660 ble Montagu valgt til parlamentsmedlem for valgkretsene Dover og Weymouth and Melcombe Regis, og valgte da å sitte for Dover i konvensjonsparlamentet. [1] Ved restaurasjonen i England (gjeninnføringen av monarkiet etter Cromwells død) tjenestegjorde han for kong Karl II som admiral og kommanderte den flåten som brakte kongen tilbake fra landflyktigheten i mai 1660. To måneder senere, den 12. juli 1660, ble han gitt de adelige titlene baron Montagu av St Neots, vicomte Hinchingbrooke, og jarl av Sandwich. Kongen gjorde ham også til en ridder av hosebåndsordenen, og utpekte ham som master av Great Wardrobe, admiral av det smale hav (= den engelske kanal), generaladmiral for hertugen av York, og øverste admiral av England. Montagu ble gitt den store ære å bære sankt Edvards septer (septeret tilhørende kronregalier ved Karl IIs påfølgende kroning.

I den andre anglo-nederlandske krig som varte fra 1665 til 1667 kjempet han i slaget ved Lowestoft, men hans nederlag i slaget på Bergens våg i Norge førte til at han ble fjernet fra tjenesten. I løpet av hans fravær fra militærtjenesten tjenestegjorde han som Englands ambassadør til Spania. Etter den store bybrannen i London 1666 underslo Montagu skadene i London overfor den spanske kongen, og hevdet at det var kun slumkvartalene som ble lagt i aske. Denne formen for propaganda ble også praktiserte av andre engelske ambassadører. [2] Han ble siden gjeninnsatt i militær tjeneste, og i 1672 ved begynnelsen av tredje anglo-nederlandske krig var han viseadmiral og hans flaggskip var «HMS Royal James». I slaget ved Solebay ble hans skip angrepet av en gruppe av brannskip og ble ødelagt med tapet av mange liv, blant annet også Montagus eget. Hans forkullete lik ble funnet vasket på land og kun identifisert ved levingene av hans uniform.

Den 3. juli 1672 ble han gravlagt i Westminster Abbey i en statsbegravelse som begynte med en prosesjon langs elven Themsen med fem dekorative lektere fra Deptford. Hans kiste ble ført i land ved Westminster og fraktet til Westminster Abbey i storstilt prosesjon.

Familie[rediger | rediger kilde]

Den 7. november 1642 giftet Montagu seg med Jemima Crew. Han fikk ti barn med henne: [3]

  • Edward Montagu, 2. jarl av Sandwich (1648–1688)
  • Sidney Montagu (1650–1727)
  • Oliver Montagu (ca. 1655–1689)
  • John Montagu (ca. 1655 – 25. februar 1729), domprost av Durham
  • Charles Montagu (ca.1658–1721), gift først med Elizabeth Forester, andre gang med Sarah Rogers og hadde avkom med begge
  • Jemima Montagu, gift med Philip Carteret (død 1672)
  • Anne Montagu (død 14. mars 1729), gift først med Richard Edgcumbe, andre gang med Christopher Montagu, eldre bror av jarlen av Halifax
  • Catherine Montagu (ca. september 1660 – 15. januar 1757), gift først med Nicholas Bacon, andre gang med prost Balthazar Gardeman
  • James Montagu
  • Paulina Montagu

Montagu var fetter av far til Samuel Pepys som begynte sin karriere som mindreårig medlem av Montagus husholdning og skyldte sin første utnevnelser ved Montagus innflytelse. Pepys' dagbøker har gitt en detaljert primærkilde for Montagus karriere og liv på 1660-tallet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c History of Parliament Online - Montagu, Edward
  2. ^ Tinniswood, Adrian (2003): By permission of heaven: the story of the Great Fire of London, Jonathan Cape
  3. ^ Montagu Genealogy

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ollard, Richard Lawrence (1994): Cromwell's Earl : a life of Edward Montagu, 1st Earl of Sandwich. London: HarperCollins. ISBN 0-00-255003-2.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]