Edward Lear

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Edward Lear
Edward Lear
Født 12. mai 1812
England Holloway, Middlesex
Død 29. januar 1888 (75 år)
Italia Sanremo, Liguria
Yrke Illustratør, forfatter
Nasjonalitet Storbritannia Storbritannia
England England
Språk Engelsk
Periode 1800-tallet
Sjanger Nonsenspoesi, barnebøker
Debut Mount Timohorit, Albania (1848)

Edward Lear (født 12. mai 1812 i Highgate i London, død 29. januar 1888 i San Remo i Italia) var en britisk forfatter, billedkunstner og illustratør. Lear er idag mest kjent for sine mange limericker og nonsensvers, men han var også tegner og skrev flere reiseskildringer fra hans mange reiser i Middelhavsområdet, blant annet i Hellas, Egypt og Albania, illustrerte med tegninger og akvareller.

Lear utgav A Book of Nonsense («En nonsensbok») i 1846. Den inneholdt mer eller mindre absurde og spøkefulle tullevers som form som barneregler og var formet som limericker. Boka var illustrert med egne tegninger og var beregnet på barn, men ble også lest av voksne. Den gjorde limerickformen populær og dannet grunnlaget for den humoristiske sjangeren «nonsenslitteratur» i britisk litteratur. Samleutgaven The Complete Nonsense of E. L. ble utgitt i 1947. Et eksempel:

There was an Old Man with a beard,
Who said: «It is just as I feared! —
Two Owls and a Hen, four Larks and a Wren,
Have all built a nest in my beard.»

Liv[rediger | rediger kilde]

Lear begynte som naturvitenskapelig illustratør, Ørneugle, 1837

Lear ble født i en middelklassefamilie i landsbyen Holloway i nærheten av London. Han var det nest siste barnet av en barneflokk på 21 av Ann Clark Skerrett og Jeremiah Lear. [1] Han ble oppfostret av sin eldste søster Ann, 21 år eldre enn ham selv. På grunn av familiens begrensede økonomi måtte Lear og hans søster forlate familien og bo sammen til han var fire år. Søsteren forgudet broren og fortsatte å fungere som en mor for ham helt til hun døde.[2]

Lear led av livslange helseplager. Fra han var seks år gammel led han av epileptiske anfall, bronkitt, astma og senere i livet også delvis blindhet. Han opplevde sitt første anfall på et marked i nærheten av Highgate samme med sin far. Det skremte og ydmyket ham, og hans dagbok i voksen alder viser at fjernet seg fra andre når han følte et anfall var på gang. Han slet også med depresjoner.[3]

Lear reiste omfattende gjennom hele livet og bosatte seg til sist i italienske Sanremo ved kysten av Middelhavet, ikke langt fra den franske grensen, på 1870-tallet i et hus han kalte «Villa Tennyson» etter den engelske dikteren. Det nærmeste han kom til å gifte seg var to frierier, begge til den samme kvinne, og som var langt eldre enn ham selv, men det ble avslått. Isteden støttet han seg på venner. Etter en langvarig forverring av helsen døde han i sitt hjem i 1888 av en hjertesykdom han hadde slitt med siden rundt 1870.[4] Han er gravlagt i kirkegården i San Remo. På hans gravstein står Alfred Tennysons dikt til Lear:[5]

Den unge Lear, tegnet av Wilhelm Marstrand
Tomohrit, Athos, all things fair.
With such a pencil, such a pen.
You shadow forth to distant men,
I read and felt that I was there.

Hundreårsdagen for hans død ble markert i Storbritannia med et sett med frimerker i 1988 og en utstilling ved Royal Academy. Lears fødested er blitt markert med en blå plakett, og tohundreårsdagen i 2012 ble feiret med en rekke hendelser, utstillinger og forelesninger, inkludert en Internasjonal ugle og pusekatt-dag på hans fødselsdag.[6]

Han har blitt framstilt i radiohørespill av Andrew Sachs i The Need for Nonsense av Julia Blackburn, framført den 9. februar 2009 i BBC Radio 4, og av Derek Jacobi i By the Coast of Coromandel av Lavinia Murray, framført den 21. desember 2011 i BBC Radio 4.

Kunstner[rediger | rediger kilde]

Masada ved Dødehavet, Edward Lear, 1858
Oljemaleriet Civita Castellana, i provinsen Viterbo i Italia, malt 1844. Motiv fra en av Lears mange reiser.

Allerede mens han var i tenårene drev Lear å tegne for ulike oppdragsgivere for å skaffe seg inntekter, og utviklet seg snart en ornitologisk håndverkstegner, ansatt av de zoologiske selskap. Fra 1832 til 1836 av jarlen av Derby som holdt et privat menasjeri på sin eiendom i Knowsley Hall. Lears første utgivelse, publisert da han var 19 år, var Illustrations of the Family of Psittacidae, or Parrots som kom i 1830. Hans malerier ble godt mottatt og han ble sammenlignet velvillig med naturalisten John James Audubon.

I tiden 1848–49, blant hans andre reiser, besøkte han Egypt og Hellas, og reiste til India og Sri Lanka i tiden 1873–75. På reise produserte han store mengder med fargelagte tegninger i sin særskilte stil, og disse konverterte han senere i sitt studio til oljemalerier og til akvareller, foruten også til trykkplater som illustrasjoner i sine bøker.[7] Hans landskapsstil viser ofte utsikter med sterkt sollys og harde kontraster i fargene.

Gjennom hele sitt fortsatte han å male seriøst. Han hadde en livslang ambisjon om å illustrere Tennysons dikt; mot slutten av sitt liv ble en bok med et lite antall illustrasjoner utgitt.

Forfatteren[rediger | rediger kilde]

A Book of Nonsense, utgave ca. 1875
Illustrasjon og limerick fra Lears A Book of Nonsense fra 1846: There was an old man with a beard.
Illustrasjon for There was a Young Lady of Hull, 1846
Selvportrett som illustrerte en faktisk hendelse hvor en fremmed hevdet at «Edward Lear» var et pseudonym. Lear (høyre) viser fram navnet sitt på innsiden av hatten.

I 1846 utga Lear boken A Book of Nonsense, et bind med limericker som kom ut i tre utgaver og bidro til å gjøre limericken som leken diktsjanger populær. I 1865 utkom The History of the Seven Families of the Lake Pipple-Popple, og i 1867 hans mest kjente nonsens, The Owl and the Pussycat, som han skrev til barna til sin beskytter, Edward Stanley, 13. jarl av Derby. Mange andre verker fulgte.

Lears nonsensbøker var ganske populære i hans levetid, men det utviklet seg et rykte at «Edward Lear» var kun et pseudonym, og at bøkenes egentlige forfatter var mannen som Lear hadde dedikert bøkene sin til, hans beskytter jarlen av Derby. De som fremmet dette ryktet la fram som bevis at begge mennene hadde fornavnet Edward, og at «Lear» var et anagram for «Earl» (jarl).[8]

Lears nonsensdikt skiller seg ut ved å tilby en rekke verbale nyvinninger og en poets glede i lyden av ord, både virkelig som oppdiktede. En «stuffed rhinoceros» («fylt nesehorn») blir en «diaphanous doorscraper» (omtrentlig «gjennomsiktig dørskraper»). Ikke alt lar seg oversette uten å miste magien i ordens lyd og sammensetning: en «blue Boss-Woss» springer ut i «a perpendicular, spicular, orbicular, quadrangular, circular depth of soft mud». Hans heltefigurer er Quangle-Wangles, Pobbles, og Jumblies. En av hans mest kjente verbale nyvinninger var frasen «runcible spoon», (som kan omtrentlig oversettes som «salatskje») som opptrer i avslutningslinjene i The Owl and the Pussycat. De finnes nå i mange engelske ordlister:

They dined on mince, and slices of quince
Which they ate with a runcible spoon;
And hand in hand, on the edge of the sand,
They danced by the light of the moon,
The moon,
The moon,
They danced by the light of the moon.

Selv om Lear var kjent for sine nyord (neologisme), benyttet han en rekke av andre knep for å vri og utfordre på lesernes forventninger. Eksempelvis «Cold Are The Crabs» («Kalde krabber»),[9] overholder seg til sonettens tradisjoner med en dramatisk forkortet sistelinje.

Limericker er uforanderlig satt opp i formelen fire linjer pluss en, men Lears limericker var utgitt i en rekke formater. Det synes som om Lear skrev dem i manuskripter på så mange linjer som det var plass til under hans illustrasjon. For de første tre utgavene var de fleste vanligvis satt opp i to, fem og tre linjer. Omslaget på en utgave har en helt limerick på to linjer:[10]

There was an Old Derry down Derry, who loved to see little folks merry;
So he made them a book, and with laughter they shook at the fun of that Derry down Derry.

I Lears limerick avsluttes den første og siste linjen vanligvis med samme ord fram med rim. For det meste er overveiende preget av nonsens og unngår noen for poeng. De er fullstendig fri for pikant eller grov humor som limerick i dag ofte assosieres med. Et typisk tematisk element er tilstedeværelsen av en ufølsom og kritisk «de». Et eksempel på typisk Lear-limerick:

There was an Old Man of Aôsta,
Who possessed a large Cow, but he lost her;
But they said, ‘Don't you see,
she has rushed up a tree?
You invidious Old Man of Aôsta!’

Lears egen beskrivelse av seg selv i dikt, How Pleasant to know Mr. Lear, avsluttes med denne strofen med en referanse til hans egen dødelighet:

He reads but he cannot speak Spanish,
He cannot abide ginger-beer;
Ere the days of his pilgrimage vanish,
How pleasant to know Mr. Lear!

Fem av Lears limericker fra Book of Nonsense ble i 1952 satt til musikk i en italiensk oversettelse fra. Det var i form av a cappella med kor av Goffredo Petrassi.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Mount Timohorit, Albania (1848)
  • Illustrations of the Family of the Psittacidae, or Parrots (1832)
  • Tortoises, Terrapins, and Turtles by J.E. Gray
  • Views in Rome and its Environs (1841)
  • Gleanings from the Menagerie at Knowsley Hall (1846)
  • Book of Nonsense (1846)
  • Journal of a Landscape Painter in Greece and Albania (1851)
  • Journal of a Landscape Painter in Southern Calabria (1852)
  • Journal of a Landscape Painter in Corsica (1870)
  • Nonsense Songs and Stories (1870, datert 1871)[11]
  • More Nonsense Songs, Pictures, etc. (1872)[12]
  • Laughable Lyrics (1877)
  • Nonsense Alphabets
  • Nonsense Botany (1888)
  • Tennyson's Poems, illustrated by Lear (1889)
  • Facsimile of a Nonsense Alphabet (1849, men ikke ukjent før 1926)
  • The Scroobious Pip, uferdig ved hans død, men fullført av Ogden Nash og illustrert av Nancy Ekholm Burkert (1968)
  • The Quangle-Wangle's Hat (ukjent)
  • Edward Lear's Parrots ved Brian Reade, Duckworth (1949), inkludert 12 fargeplater fra Lears Psittacidae

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Edward Lear», The Literary Encyclopedia
  2. ^ Holbrook, Jackson (red)( 1951): The Complete Nonsense of Edward Lear. Dover Publications, s. xii.
  3. ^ Lear, Edward (2002): The Complete Verse and Other Nonsense. New York: Penguin Books. ISBN 0-14-200227-5. s. 19–20
  4. ^ Strachie, Lady Constance Braham (1911): Later Letters of Edward Lear: Author of 'The Book of Nonsense'. Duffield and Company, s. 332
  5. ^ Oxford Dictionary of National Biography, abonnent nødvendig
  6. ^ «International Owl & Pussycat Day, 12 May | Just another WordPress.com site». Teachingnonsenseinschools.wordpress.com.
  7. ^ Wilton, Andrew & Lyles, Anne (1993): The Great Age of British Watercolours (1750–1880), Prestel, ISBN 3-7913-1254-5, s. 318
  8. ^ Lear, Edward (1894): «Introduction». More Nonsense Pictures, Rhymes, Botany, etc.
  9. ^ «Cold Are The Crabs». Ingeb.org.
  10. ^ «Edward Lear, A Book of Nonsense». Nonsenselit.org.
  11. ^ Cox, Michael, red. (2004): The Concise Oxford Chronology of English Literature. Oxford University Press. ISBN 0-19-860634-6.
  12. ^ Happy Birthday Edward Lear. Oxford: Ashmolean Museum. 2012. ISBN 978-1-85444-273-4, s. 28.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: Edward Lear – sitater