Edward Bransfield

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bransfieldstredet sett fra Livingston Island med Antarktishalvøya i bakgrunnen.

Edward Bransfield (født ca. 1785 i Ballinacurra, Cork, Irland, død 1852 i Brighton, England) var en irsk styrmann og en av de første til å observere det antarktiske fastlandet.

Han ble i 1803 tvangsinnskrevet i den britiske flåten og deltok i sjøkrigen mot Napoleon. I 1817 ble han utstasjonert i det sørlige Stillehavet, der Royal Navy hadde en nyopprettet flåte nær Valparaíso i Chile. Sommeren 1819/1820 fikk han i oppdrag å følge den engelske handelskapteinen William Smith for å undersøke Sør-Shetlandsøyene sør for Drakestredet, et arkipel Smith hadde oppdaget året før.

22. januar 1820 ankom de øygruppen og gikk i land på King George Island, og Bransfield gjorde krav på øyene for den britiske kongen. De fortsatte i sørvestlig kurs forbi Deceptionøya, uten å utforske den nærmere. Deretter fortsatte de sørover og krysset det som senere ble hetende Bransfieldstredet. 30. januar observerte de Trinityhalvøya, den nordligste delen av Antarktishalvøya på det antarktiske kontinent. Han var selvsagt uvitende om at russeren Fabian Gottlieb von Bellingshausen tre dager i forveien, den 27. januar 1820, på motsatt side av kontinentet som førstemann hadde observert fastlandet.