Edvard Vogt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Edvard Vogt
FødtEdvard Dahm Vogt
14. juni 1923Rediger på Wikidata
Kristiansand (Vest-Agder)
Død10. okt. 2016Rediger på Wikidata (93 år)
Bergen (Hordaland)
BeskjeftigelseKatolsk prest, professor, sosiolog Rediger på Wikidata
BarnDavid Vogt
Kristoffer Chelsom Vogt
NasjonalitetNorge
Medlem avMilorg
XU

Edvard Dahm Vogt (1923–2016)[1] var en norsk jurist, sosiolog, filosof og katolsk prest. Han var professor i rettssosiologi ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen og var blant annet kjent for sin rolle i forbindelse med avsløringen av politivoldsakene i Bergen på 1970- og 1980-tallet.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Edvard Vogt tok revisorskole i Kristiansand i 1942. Under okkupasjonen av Norge, deltok Vogt som motstandsmann i etterretningsorganisasjonen XU og i Milorg. Han fikk også oppleve det han kalte «ei kriminologisk lærerik tid» i tysk fangenskap.[2] Høsten 1944 måtte han flykte til Sverige, via flyktningemottaket på Kjesäter. I Sverige fikk han siden militær trening i reservepolitiet, kalt «de norske polititroppene». Han tilhørte 6. bataljon i Bäckehagen ved Falun.

Mellom 1947 og 1948 var han landssekretær i Unge Venstre.

Han avla juridisk embedseksamen ved Universitetet i Oslo i 1950.

Prest (1957–73)[rediger | rediger kilde]

Han tok lisensiatgrad i filosofi i Roma i 1953, lisensiatgrad i teologi samme sted i 1957, lisensiatgrad i (katolsk) kirkerett samme sted i 1959 og endelig doktorgrad i filosofi samme sted i 1962. I 1956 ble han viet til katolsk prest.

Han var professore incaricato i sosiologi ved Università Internazionale di Scienze Sociali 1957–1959 og den første direktør for universitetets Istituto di Sociologia. Fra 1960 til 1963 var han kapellan ved den katolske kirke i Bergen og fra 1963 til 1973 hjelpeprest i deltidsstilling. Han forlot prestetjenesten i 1973 for å kunne gifte seg.

Sosiolog, jurist[rediger | rediger kilde]

Han var universitetsstipendiat i religionssosiologi ved Universitetet i Bergen 1963–1968 og gjesteprofessor i sosiologi ved University of Saskatchewan i Canada 1968–1969.

Han var førstelektor i industrisosiologi ved Norges Handelshøyskole 1970–1987 og var leder for Avdeling for organisasjonsteori 1983–1985. Fra 1987 til 2001 arbeidet han som advokat pro bono i enkelte saker. Fra 1987 til 1993 var han førsteamanuensis og professor i rettssosiologi ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

Vogt tok initiativet til Jussformidlingen i Bergen og har vært herredstyremedlem i Fana og bystyrerepresentant i Bergen. Han tok initiativet til bydelsordningen i Bergen. Han startet Varslerunionen sammen med Julija Lande og Sigurd Lydersen, der han var styreleder til 2010. I 2014 ble han tildelt Norsk sosiologforenings hederspris.

Offentlige debatter[rediger | rediger kilde]

Sammen med jusstudent Gunnar Nordhus utarbeidet han på 1970-tallet en rapport som avslørte omfattende bruk av politivold i Bergen, en sak som skulle gå frem til 1998. Senere uttrykte han blant annet støtte til Mulla Krekar i dennes rettssak mot Carl I. Hagen og tok til orde for akademisk boikott av Israel.[3]

I en kronikk i Morgenbladet 10. juni 2011 påpekte Vogt at i Afghanistan og Libya «er den norske regjering og norske offiserer og soldater blitt moralsk og juridisk medansvarlig for våre og våre alliertes brudd på folkeretten i to pågående angrepskriger.»[4] Senere stiftet Vogt Varslerunionen, startet Rettssikkerhetsforbundet og anmeldte daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre for krigsforbrytelser etter Norges bombing av Libya.[5]

Edvard Vogt var far til bl.a. musikerne Ivar Vogt og David Vogt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Edvard-Vogt-er-dod-324611b.html
  2. ^ Beek, Arne. «Advokat for taparane». Studvest. Arkivert fra originalen 18. mars 2016. Besøkt 25. august 2015. 
  3. ^ http://www.klassekampen.no/24507/article/item/null/da-vi-var-i-krekars-sted Da vi var i Krekars sted]. Klassekampen. Besøkt 28. november 2019
  4. ^ https://web.archive.org/web/20110807101019/http://morgenbladet.no/article/20110610/OIDEER/706109987
  5. ^ «Edvard Vogt er død». Bergens Tidende. Besøkt 9. desember 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]