Edvard Heiberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Edvard Heiberg. Bilde tatt av Leni Madsen.

Edvard Heiberg (født 10. januar 1897 i Kristiania, død 5. november 1958 i København) var en norskfødt arkitekt, kjent fra sitt virke i Danmark der han også tok del i motstandskampen.[1]

Etter Statens håndverks- og kunstindustriskole 1915-16, startet han på Kunstakademiet i København 1916. Etter eksamen i 1922 var han hos Le Corbusier og tegnet etter to år i Paris, sitt eget hus i Lyngby 1924, omtalt som den første funkis-bolig i Danmark.[2] I 1930 var han gjestende professor i bygningslære ved Bauhaus i tyske Dessau, ble kjent med Hannes Meyer som han besøkte Moskva med i 1932 for å studere byplanlegging. I sitt nye hjemland (Danmark) hadde han arkitektkontor 1931–34 med Thorkild Henningsen, og etter krigen fra 1946, med Karl Larsen og Ivar Bentsen. De gikk mest i rekkehus og eneboliger. Hans støtte til kommunismen gjorde han kjent i sitt eget tidsskrift Kritisk Revy og Plan og kulturkampen. Som medlem i Kooperative Arkitekter tegnet han også mye parker og blokkanlegg. Han satt fengslet noen uker under krigen, og flyktet så til Sverige der han virket et par år planetater.[3]

Edvard Heiberg var sønn av Jakob Heiberg (1860–1946) som ble rådmann i Oslo, og bror til teatersjef Hans Heiberg (1904–78)

Se slekten Heiberg
Commons-logo.svg Commons: Kategori:Edvard Heiberg – bilder, video eller lyd

Referanser[rediger | rediger kilde]