Edvard Hambro (1847–1909)
| Edvard Hambro | |||
|---|---|---|---|
| Født | 3. juli 1847[1] | ||
| Død | 29. aug. 1909 (62 år) | ||
| Beskjeftigelse | Filolog | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Ektefelle | Nico Hambro (1880–)[1] | ||
| Søsken | Hans Christian Ørsted Hambro | ||
| Barn | Carl Joachim Hambro Elise Hambro Cathrine Hambro | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Edvard Isak Hambro (født 3. juli 1847 i Bergen, død 29. august 1909) var en norsk skolemann.
Han var sønn av Carl Joachim Hambro (1813–1873) og Angelique Cathrine Bull (1813–1899), og hadde seks søstre og en eldre bror. Farfaren var jødisk, og innvandret til Norge fra Danmark i 1810. Slekten konverterte snart til kristendommen. Morfaren var høyesterettsjustitiarius Georg Jacob Bull. Han var også i slekt med bankieren Carl Joachim Hambro i London. Edvard Hambro ble i 1880 gift med Nicoline Harbitz (1861–1926), som han fikk fire barn med, deriblant stortingspresident C.J. Hambro og skolebestyrerinne Elise Hambro.
Hambro studerte først teologi, deretter filologi. Han tilbragte ett studieår ved Københavns Universitet før han ble cand.mag. fra Det Kongelige Frederiks Universitet i 1869.[2] Etter å ha studert hebraisk og arabisk i Tyskland, forlot han sin akademiske løpebane for å undervise i gresk, latin og tysk i skoleverket.[2] Han underviste ved Tanks skole i Bergen 1871–1878, og var deretter bestyrer for sin egen skole, Hambros skole, frem til sin død. Han introduserte 45 minutters undervisningstimer, mer gymnastikk og sløyd samt undervisning for piker.[2]
Hambro var en tid tilknyttet partiet Høyre, men brøt etterhvert båndene til dette, og var medlem av Bergen bystyre for en lokal valgliste 1902–1904.[2] Han bidro dessuten til å etablere Den Nationale Scene i 1876 og dagsavisen Bergens Aftenblad i 1880.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Stoltz, G. (1929). «Hambro, Edvard Isak». I Bull, Edvard; Jansen, Einar. Norsk biografisk leksikon. 4 (1 utg.). Aschehoug. s. 304–307.