Eduard Sievers
| Eduard Sievers | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. november 1850 Lippoldsberg, Hessen | ||
| Død | 30. mars 1932 Leipzig | ||
| Beskjeftigelse | Lingvist, universitetslærer  | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Leipzig Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin | ||
| Nasjonalitet | Tyskland Kongeriket Preussen Kurfyrstedømmet Hessen | ||
| Medlem av | 6 oppføringer
Kungliga Vetenskapsakademien
Det greske filologiske selskap i Konstantinopel grunnlagt 1861 (1886–) (æresmedlem) Det ungarske vitenskapsakademiet Det prøyssiske vitenskapsakademiet Det saksiske vitenskapsakademiet (1892–) (ordinær medlem) Bayerische Akademie der Wissenschaften | ||
Eduard Sievers (født 25. november 1850 i Lippoldsberg, død 30. mars 1932 i Leipzig) var en tysk filolog og lingvist av klassiske og germanske språk.
Sievers var en av de mest innflytelsesrike historiske lingvister på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, og er best kjent for sin gjenvinning av den poetiske tradisjonen til germanske språk som angelsaksisk og gammelsaksisk. Blant hans prestasjoner var identifikasjonen av et gammelengelsk 1. Mosebok (Genesis) som en oversettelse fra gammelsaksisk før det fantes bevis for at et gammelsaksisk dikt over 1. Mosebok eksisterte, det ble senere oppdaget i Vatikanet[1]
Sievers’ arbeid med rimene i angelsaksisk poesi påvirket lyrikken til poeten Ezra Pound, naturlig nok spesielt i sistnevntes versjon av Sjøfareren (The Seafarer)[2]
Sievers’ lov[rediger | rediger kilde]
Sievers står bak «Sievers' lov» om nabovokalenes konsentrasjon.[klargjør] Den gjelder kun vokaler som opprinnelig står i forskjellige stavelser: «Ubetont i eller u er konsonantiske etter kort stavelse og vokaliske etter lang stavelse, uten hensyn til andre trykkbetonger av ordet».[3]
Sievers' lov ble fremsatt i en lang akademisk diskusjon om «betoning og fonologi i germanske språk». Sievers foreslo en løsning på forskjellen mellom endingene i de gotiske ordene harjis "hær" og hairdeis "gjeter, hyrde". Løsningen kom til å bli hetende Sievers' lov, og siden stundom også «Sievers-Edgertons lov» etter to betydningsfulle artikler av Franklin Edgerton.[4] I sin nåværende form går loven ut på at i, y og iy var allofoner av urindoeuropeisk /y/, bestemt av dets fonologiske omgivelser, også at andre urindoeuropeiske gjenlyder gikk gjennom tilsvarende allofonvariasjon.
Sievers’ analyse[rediger | rediger kilde]
Sievers’ analyse var et system av fem mønstre som indikerte hvor den poetiske linje (eller poetiske halvlinje) i angelsaksiske poesi ble uthevet eller ikke uthevet, det vil si med trykk-uten trykk-med trykk-uten trykk, uten trykk-med trykk-uten trykk-med trykk og videre i samme mønster. Denne tilsynelatende elementære analysen var betydningsfull ettersom det var vanskelig eller umulig for tidligere forskere å identifisere hvor den poetiske linjen begynte og sluttet. Angelsaksisk og germansk poesi, i dens skrevne form, indikerte svært sjelden deling og skille av linjene.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Eduard Sievers. On the Accent and Phonology of the Germanic Languages. Iii. On the Law of Vocalic Finals Arkivert 4. april 2008 hos Wayback Machine.
- ^ Brooke-Rose, Christine: A ZBC of Ezra Pound (Faber and Faber, 1971) side 88.
- ^ «unbetontes […] i oder u ist consonant nach kurzer, vokal nach langer silbe ohne rücksicht auf die sonstige accentlage des wortes»
- ^ «Sievers's law and IE weak-grade vocalism», Language 10. 235-65 (1934 og «The Indo-European Semivowels», Language 19. 83-124 (1943)
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (de) Liste over forelesninger ved Universitetet i Leipzig (sommersemestret 1892 til sommersemestret 1914)
- Eduard Sievers – omtale med bilde (tysk)