Eduard Sievers

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Eduard Sievers
Eduard Sievers
Født 25. november 1850
Lippoldsberg, Hessen
Død 30. mars 1932
Leipzig

Eduard Sievers (født 25. november 1850 i Lippoldsberg, død 30. mars 1932 i Leipzig) var en tysk filolog og lingvist av klassiske og germanske språk.

Sievers var en av de mest innflytelsesrike historiske lingvister på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, og er best kjent for hans gjenvinning av den poetiske tradisjonen av germanske språk som angelsaksisk og gammelsaksisk. Blant hans prestasjoner var identifikasjonen av et gammelengelsk 1. Mosebok (Genesis) som en oversettelse fra gammelsaksisk før det fantes bevise om et gammelsaksisk dikt over 1. Mosebok eksisterte, det ble senere oppdaget i Vatikanet[1]

Sievers’ arbeid med rimene i angelsaksisk poesi påvirket lyrikken til poeten Ezra Pound, naturlig nok spesielt i sistnevntes versjon av Sjøfareren (The Seafarer)[2]

Sievers’ lov[rediger | rediger kilde]

Sievers står bak «Sievers’ lov» om nabovokalenes konsentrasjon og gjelder kun vokaler som opprinnelig står i forskjellige stavelser: «Ubetont i eller u er konstante vokaler etter kort, etter lang stavelse uten hensyn for andre trykkbetonger av ordet».[3]

Sievers’ lov ble fremsatt i en lang akademisk diskusjon om «betoning og fonologi i germanske språk». Sievers foreslo en løsning på forskjellen mellom endingene i de gotiske ordene harjis og hairdeis. Løsning kom til å bli hetende Sievers’ lov, og siden stundom også for «Sievers-Edgertons lov» etter to betydningsfulle artikler av Franklin Edgerton.[4] I sin nåværende form går loven ut på at i, y og iy var allofoner av urindoeuropeisk /y/, bestemt av dets fonologiske omgivelser, også at andre urindoeuropeiske gjenlyder gikk gjennom tilsvarende allofonvariasjon.

Sievers’ analyse[rediger | rediger kilde]

Sievers’ analyse var et system av fem mønstre som indikerte hvor den poetiske linje (eller poetiske halvlinje) i angelsaksiske poesi ble uthevet eller ikke uthevet, det vil si med trykk-uten trykk-med trykk-uten trykk, uten trykk-med trykk-uten trykk-med trykk og videre i samme mønster. Denne tilsynelatende elementære analysen var betydningsfull ettersom det var vanskelig eller umulig for tidligere forskere å identifisere hvor den poetiske linjen begynte og sluttet. Angelsaksisk og germansk poesi, i dens skrevne form, indikerte svært sjelden deling og skille av linjene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Eduard Sievers. On the Accent and Phonology of the Germanic Languages. Iii. On the Law of Vocalic Finals
  2. ^ Brooke-Rose, Christine: A ZBC of Ezra Pound (Faber and Faber, 1971) side 88.
  3. ^ «unbetontes […] i oder u ist consonant nach kurzer, vokal nach langer silbe ohne rücksicht auf die sonstige accentlage des wortes»
  4. ^ «Sievers's law and IE weak-grade vocalism», Language 10. 235-65 (1934 og «The Indo-European Semivowels», Language 19. 83-124 (1943)

Ekstern lenke[rediger | rediger kilde]