Edsige av Canterbury

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Edsige av Canterbury (død 1050), også nevnt som Eadsige, Eadsimus, eller Eadsin, var erkebiskop av Canterbury. Han kronet Edvard Bekjenneren som konge av England i 1044. Etter sin død ble han erklært som helgen.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Eadsige var kongelig prest for Knut den mektige før kongen sørget at han ble munk ved Kristkirken i Canterbury en gang rundt 1030. Omtrent 1035 tjente han som underbiskop eller assisterende biskop til erkebiskop Æthelnoth av Canterbury hvor hans sete var lokalisert ved St. Martins kirke.[1] Han ble overført til Canterbury erkebispedømme i 1038 etter at Æthelnoth døde.[2] I 1040 reiste han til Roma for å motta sitt pallium fra pave Benedikt IX.[1]

Det er mulig at Edsige kronet Hardeknut i 1040,[1] men det er helt sikkert at han kronet Edvard Bekjenneren den 3. april 1043 sammen med erkebiskop Aelfric Puttoc av York.[3] Året etter ønsket Eadsige å trekke seg fra sitt sete på grunn av dårlig helse, og det synes som om han henvendte seg til kong Edvard og jarl Godwin av Wessex med det formål å få imidlertid innsatt Siward, abbed av Abingdon, i sitt sted.[4] Hans pensjonering varte fram til 1048 da Siward ble syk og reiste tilbake til Abingdon hvor han døde i løpet av de neste åtte ukene.[5] Mens han var erkebiskop var han også sheriff av Kent.[6]

William av Malmesbury nevner en historie at Siward fratok Eadsige maten mens han var syk og på grunn av dette fikk han ikke lov til å etterfølge Eadsige, og måtte isteden nøye seg med setet i Rochester. Dette er nok en fabrikasjon for å forklare hvorfor Siward ikke ble erkebiskop etter Eadsige da William av Malmesbury hadde forvekslet Siward, abbeden, med en annen Siward, som var Siward som var biskop av Rochester fra 1058 til 1075.[1]. Bispedømme Rochester har bevart tradisjonen at en gang i 1047 var det Eadsige, sammen med Lyfing av Winchester, biskop av Worcester, som tvang Svein Godwinson til å oppgi sin hustru som tidligere hadde vært abbedisse av klosteret Leominster Abbey før Svein bortførte henne.[7]

Edsige døde den 29. oktober 1050[2], eller en annen dato i oktober 1050.[8] I løpet av hans tid som erkebiskop av Canterbury ble flere landområder tilhørende bispedømme enten leid ut, solgt eller gitt som gave til jarl Godwin av Wessex, en handling som gjorde katedralmunkene sinte, og som kan ha bidratt til at William av Malmesbury mislikte erkebiskopen og ført til fabrikasjonen om historien at han ble dårlig behandlet.[1]

Han er betraktet som helgen med sin festdag den 28. oktober.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Hunt "Eadsige (d. 1050)», Oxford Dictionary of National Biography
  2. ^ a b Fryde, et al.: Handbook of British Chronology, s. 214
  3. ^ Barlow: Edward the Confessor, s. 61
  4. ^ Barlow: Edward the Confessor, s. 78
  5. ^ Barlow: Edward the Confessor, s. 104
  6. ^ Barlow: Edward the Confessor, s. 115
  7. ^ Barlow: The Godwins, s. 53
  8. ^ Hindley: A Brief History of the Anglo-Saxons, s. 324
  9. ^ Catholic Online Entry for Edsige

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Barlow, Frank (1970): Edward the Confessor. Berkeley: University of California Press. ISBN 0-520-01671-8.
  • Barlow, Frank (2003): The Godwins: The Rise and Fall of a Noble Dynasty. London: Pearson/Longman. ISBN 0-582-78440-9.
  • Fryde, E. B.; Greenway, D. E.; Porter, S.; Roy, I. (1996): Handbook of British Chronology (3. revidert utg.). Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 0-521-56350-X.
  • Hindley, Geoffrey (2006): A Brief History of the Anglo-Saxons: The Beginnings of the English Nation. New York: Carroll & Graf Publishers. ISBN 978-0-78671-738-5.
  • Hunt, William (2004): «Eadsige (d. 1050)» (avgift nødvendig). Oxford Dictionary of National Biography. Revidert av Mary Frances Smith. Oxford University Press.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]