Edith av Skottland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Et idealisert fantasibilde av Englands dronning Edith (Matilida), 1851

Edith av Skottland, senere kalt Matilda (født ca. 1080, død 1. mai 1118), datter av Malcolm III av Skottland og Margaret, og hun var den første hustruen til kong Henrik I av England.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hennes slekt gikk tilbake til det gamle angelsaksiske kongehuset på morsiden. Hun ble døpt Edith (angelsaksiske Eadgyth, «kamplykke») og hertug Robert Curthose av Normandie var hennes gudfar. Den engelske dronningen Matilda av Flandern var også tilstede ved døpefonten og kan ha vært hennes gudmor. I England er hun kjent som «Matilda» (fra germansk Mahthilda, «mektig-slag», det navn hun ble kronet under og favorisert av normannerne, og som hun ble referert til gjennom hele hennes ektemanns kongedømme. Det er uklart når navnet ble endret og hvorfor. Denne artikkelen benytter dog hennes dåpsnavn.

Da Edith var omtrent seks år gammel ble hun og hennes søster Mary sendt til Romsey hvor deres tante Cristina var abbedisse. I løpet av hennes opphold ved Romsey og Wilton var hun meget ettertraktet som brud, men hun avslo tilbud fra både William de Warenne, 2. jarl av Surrey, og Alan Rufus, herre av Richmond. Hermann av Tournai hevdet at til og med den engelske kongen Vilhelm Rufus overveide å gifte seg med henne. Hun var ute av klosteret i 1093 ettersom Anselm, erkebiskop av Canterbury, skrev til biskopen av Salisbury hvor han beordret at datteren til Skottlands konge måtte bli tilbakelevert til klosteret hun hadde forlatt.

Ekteskap[rediger | rediger kilde]

Etter at Vilhelm Rufus døde i august 1100, grep hans bror Henrik hurtig det kongelig skattekammer og tronen. Hans neste oppgave var å gifte seg og hans valg hadde lenge vært Edith. Ettersom hun hadde tilbrakte det meste av sitt liv i et nonnekloster var det en del strid om hun hadde gitt sitt nonneløfte eller ikke. Henrik søkte tillatelse for ekteskap his erkebiskop Anselm som kom tilbake til England i september 1100 etter en lang tid i eksil grunnet strid med den tidligere kongen. Anselm var dog uvillig til å avgjøre et så vektig spørsmål alene og tilkalte et råd av biskoper for å avgjøre ekteskapets gyldighet.

Edith vitnet selv for erkebiskopen og bisperådet at hun aldri hadde tatt de hellige løftene. Hun insisterte på at hennes foreldre hadde sendt henne og hennes søster til England for å bli utdannet, og at hennes tante Cristina hadde gitt henne slør kun for å beskytte henne «fra normannernes begjær». Edith hevdet at hun hadde dratt av seg sløret og trampet på det og at hennes tante hadde banket og kjeftet redselsfullt på henne for dette. Rådet avgjorde at Edith hadde aldri vært en nonne, heller ikke hadde hennes foreldre bestemt at hun skulle bli en, og ga deretter deres tillatelse for ekteskapet.

Edith og Henrik synes å ha kjent hverandre i en del tid før de ble gift. William av Malmesbury uttaler at Henrik hadde «lenge vært tiltrukket» av henne, og Orderic Vitalis sier at Henrik hadde «lenge beundret» hennes karakter. Gjennom Ediths mor nedstammet hun fra Edmund Jernside og således også Alfred den store og den gamle kongefamilie i Wessex, og dette synes å ha vært viktig for Henrik da det bidro til å gjøre ham populær hos det engelske folket. I deres barn ville det normanniske og angelsaksiske kongehusene bli forent. En annen fordel av ekteskapet var at England og Skottland ble politisk knyttet til hverandre; tre av hennes brødre ble konger av Skottland og var uvanlig lojale til England i løpet av denne perioden.

Dronning[rediger | rediger kilde]

Etter at Edith og Henrik ble gift den 11. november 1100 ved Westminster Abbey av erkebiskop Anselm ble hun kronet under navnet «Matilda». Hun fødte en datter, døpt Matilda, siden kjent som Maud, i februar 1102, og en sønn, William, i november 1103.

Som dronning opprettholdt hun sitt hoff hovedsakelig ved Westminster, men fulgte sin mann på hans reiser over hele England, og en gang mellom 1106 og 1107 besøkte hun antagelig Normandie sammen med ham. Hun tjente også i en form for visekongelig posisjon når Henrik ikke var tilstede ved hoffet. Hennes hoff var fylt med musikere og poeter. Hun bestilte et verk fra en munk, antagelig Thurgot, for å skrive en biografi om hennes mor som hadde blitt saliggjort. Hun var en aktiv dronning og som sin mor var hun kjent for sin fromhet for religion og de fattige. William av Malmesbury forteller at hun kom barfotet til kirken i løpet av fasten, og at hun vasket og kysset hendene til de syke. Hun skal også ha administrert omfattende medgifteiendommer og var kjent som patron av kunsten, spesielt musikk.

Død og etterdømme[rediger | rediger kilde]

Etter at Edith døde den 1. mai 1118 ved Westminster Palace ble hun gravlagt i Westminster Abbey. Da hennes og Henriks eneste sønn døde to år etter henne i ulykken med skipet Det hvite skip og hans andre ekteskap ikke frambrakte en ny arving førte det til en krise over tronfølgen som til slutt førte England inn i en borgerkrig.

Etter hennes død ble hun husket av sine etterkommere som «den gode dronning», og det ble for en tid tilstrebet helgenerklæring for henne, men hun ble aldri kanonisert.

Etterkommere[rediger | rediger kilde]

Edith og Henrik fikk kun to barn:

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Chibnall, Marjorie: The Empress Matilda: Queen Consort, Queen Mother, and Lady of the English, 1992
  • Hollister, Warren C.: Henry I, 2001
  • Parsons, John Carmi.: Medieval Mothering, 1996
  • Parsons, John Carmi.: Medieval Queenship, 1997
  • Huneycutt, Lois L.: Matilda of Scotland: A Study in Medieval Queenship. 2004.


Forgjenger:
 Matilda av Flandern 
Dronning av England
Etterfølger:
 Adeliza av Louvain