Edith av England

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Statue fra Magdeburgs domkirke som trolig forestiller Otto I av Det tysk-romerske rike og hans hustru Edith

Edith av England (født 910, død 26. januar 946), også stavet Eadgyth eller Ædgyth, var datter av Edvard den eldre (konge av England i perioden 899–924). Hun ble i 929 gift med den saksiske tronarvingen Otto I av Det tysk-romerske rike.

Liv[rediger | rediger kilde]

Edith ble født i 910 som datter av den regjerende kong Edvard den eldre og hans andre hustru Ælfflæd. Hun var dermed barnebarn til Alfred den store. Det vites lite om hennes liv før hennes halvbror, kong Adalstein av England[1] (Athelstan) som ble konge da Edvard døde i 924 av taktiske hensyn ønsket å gifte sin familie inn i det saksiske hertugdømmet. Adalstein sendte to av sine halvsøstre til Otto, tysk tronarving og sønn av kong Henrik I av Sachsen, også kjent under navnet Henrik Fuglefangeren. Otto fikk velge hvilken av søstrene han foretrakk å gifte seg med, og han foretrakk Edith. Søsteren Adiva ble gift med «en konge nærmere alpene». Det er ikke enighet om hvem dette kan ha vært, kildene gir ikke noe svar på dette. Det har vært satt fram hypoteser om at dette kan ha vært Konrad I av Burgund eller Boleslav II av Polen. Otto og Edith ble gift i 929.

I 936 døde kong Henrik, og hans sønn Otto ble kronet til konge av Tyskland i Aachen. Kroningen ble utført av overhodet for den tyske kirke, erkebiskop Hildebert. En beretning fra kroningen av Widukind av Corvey[2] nevner ikke noe om Edith ble kronet samtidig, men ifølge en beretning fra Thietmar av Merseburg ble hun salvet som dronning i en senere seremoni.

Som dronning ivaretok Edith vanlige plikter som kongedømmets førstedame. Hun refereres til i sammenhenger som angår gaver til klostrene og feiringer av kvinnelige helgener. I så måte synes hun å ha vært mer ivrig enn sin svigermor Mathilda av Ringelheim som bare omtales en eneste gang i Ediths regentperiode. Det har sannsynligvis vært en viss rivalisering mellom benediktinerklosteret St. Maurice i Magdeburg som ble stiftet i 937 av Edith og Otto, og Quedlinburg-klosteret som ble innstiftet av Mathilda til minne om hennes ektemann Henrik.

Edith var, som sin bror Adelstein, engasjert i dyrkingen av den engelske helgenen St. Oswald (Oswald av Northumbria), og hun har med sin innflytelse bidratt til at enkelte klostre og kirker i Sachsen har blitt viet til denne helgenen.

Edith døde uventet I 946, bare 36 år gammel og hun opplevde ikke at hennes mann Otto ble kronet av paven til keiser i Det tysk-romerske rike i 962.

Barn[rediger | rediger kilde]

Edith og Otto hadde følgende barn:

  1. Liutgarde, gift med den saliske hertug Konrad den Røde av Lorraine
  2. Liudolf, hertug av Schwaben (930 – 6. september 957)

Graven[rediger | rediger kilde]

Edith er gravlagt i Magdeburgs domkirke. En blykiste plassert i en steinsarkofag med hennes navn på ble funnet og åpnet av arkeologer i 2008 i forbindelse med arbeid i katedralen. En innskrift fortalte at det dreide seg om Edit som ble gravlagt på nytt i 1510. Levningene er vitenskapelig undersøkt i England, og det er fastslått at de er fra en person som har vokst opp i Syd-England på samme tid og under samme forhold som Edith.[3] Levningene er dermed de eldste kjente levninger fra en britisk kongelig person.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Adalstein er i norsk historie også kjent som fosterfar til Harald Hårfagres sønn Håkon Adalsteinsfostre
  2. ^ I den saksiske krøniken Res gestae saxonicae
  3. ^ The Times, Simon de Bruxelles, 17. juni 2010