Edgar Julius Jung

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Edgar Jung»)
Edgar Julius Jung
Født6. mars 1894[1][2][3]Rediger på Wikidata
Ludwigshafen
Død1. juli 1934[1]Rediger på Wikidata (40 år)
Oranienburg
BeskjeftigelsePolitiker, skribent, jurist, motstandskjemper, kommentator Rediger på Wikidata
PartiDeutsche Volkspartei
NasjonalitetTyskland

Edgar Julius Jung (født 6. mars 1894 i Ludwigshafen i Tyskland, død 30. juni 1934 i Oranienburg) var en tysk konservativ politiker og jurist. Han ble regnet som en av de fremste representantene for den såkalte konservative revolusjonære bevegelsen, som stod i opposisjon til Weimarrepublikken og dens liberale parlamentariske system. Han kom også i opposisjon til nazistene og ble av den grunn drept under De lange knivers natt. Jung deltok også i første verdenskrig.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Jung vokste opp i et borgerlig hjem. Hans far Wilhelm Jakob Jung var først folkeskolelærer og deretter studieprofessor ved et lyceum for jenter.[4] Edgar gikk på folkeskolen i Ludwigshafen, og deretter i samme by på et humanistisk gymnasium og tok abitur i 1913. I 1913 begynte han på studier i rettsvitenskap ved universitetet i Lausanne.

Da første verdenskrig brøt ut meldte Jung seg frivillig til 3. Königlich Bayerisches Chevaulegers-Regiment Herzog Karl Theodor, og oppnådde graden løytnant. Han deltok blant annet i slaget ved Verdun. Han gikk han over til feltartilleriet, ble løytnant i reserven, og så i 1918 kampflyver ved Diedenhofen.

Etter krigen ble han medlem av frikorpset Epp og var med på å slå ned Münchner Räterepublik våren 1919.

Sivil karriere[rediger | rediger kilde]

Etter krigen fortsatte han sine juridiske studier i Heidelberg og Würzburg, og etter statseksamen ble han i 1920 promovert til dr.jur. i Würzburg i 1920. I 1922 avla han assessoreksamen og ble så advokat i Zweibrücken i Albert Zapf' kanselli.[5] I desember samme år giftet han seg.

I 1925 åpnet han en advokatpraksis i München og dempet sin politiske aktivisme noe.[trenger referanse]

Som Carl Schmitt mente Jung, etter at han ble vitne til den ustabile Weimarrepublikken, at den liberale parlamentarismen kom til å bryte sammen og bli erstattet med et kommunistisk eller fascistisk/nazistisk regime.[trenger referanse] I 1923 hadde Tyskland allerede opplevet flere kuppforsøk, et kommunistisk i Bayern (den bayerske sovjetrepublikken) og i Berlin, og et nazistisk (ølkjellerkuppet i München).

Jung var på 1930-tallet taleskriver for rikskansler Franz von Papen (Det katolske sentrumspartiet), men ble drept av nazistene i 1934 under de lange knivers natt. Han ble arrestert 23. juni, fordi han hadde forfattet rikskanslerens såkalte «Marburg-tale», som tydelig formulerte den konservative kritikken mot nasjonalsosialistene, og særlig tok avstand fra raselæren. Den 30. juni ble han skutt i fengsel i Oranienburg.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Edgar Jung, Munzinger IBA 00000005233, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, oppført som Edgar J. Jung, BNF-ID 124945935[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id jung-edgar-julius, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Kurt Baumann: Pfälzer Lebensbilder, Erster Band, 1964, S. 320 ff.
  5. ^ Vom Scheitern der Demokratie, Die Pfalz am Ende der Weimarer Republik, Gerhard Nestler, u.a., S. 346

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]