Edgar Evans

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Edgar Evans
Født 7. mars 1876
Død 17. februar 1912 (35 år)
Beardmorebreen
Yrke Polfarer

Edgar Evans (født 7. mars 1876, død 17. februar 1912) var et av medlemmene på Robert Falcon Scotts mislykkede ekspedisjon til Sydpolen i 1912.

Evans ble født i Wales og ble 1891 innrullert i marinen, hvor han tjenestegjorde sammen med Scott. Han ble valgt ut til å være med Scott på hans første ekspedisjon til Antarktis mellom 1901 og 1904.

Før Scotts andre ekspedisjon til Antarktis ble Evans nesten etterlatt på New Zealand på grunn av at han i beruset tilstand hadde falt i vannet. Evans var imidlertid en personlig favoritt av Scott og episoden ble oversett fra Scott sin side.

Evans ble valgt som en av de fire som skulle følge Scott til polpunktet sammen med Henry Bowers, Lawrence Oates og Edward Adrian Wilson den 17. januar, men tilbaketuren til basen ble meget problematisk. Evans hadde skadet hånden sin da en av sledene skulle kortes ned på turen til polpunktet, og holdt dette skjult for Scott før han skulle velge hvem som skulle hele veien til polpunktet. På grunn av kulden ville ikke såret gro skikkelig og Evans begynte etterhvert å bli dårligere, både fysisk og psykisk. Han kan også ha fått en hodeskade da han falt ned en issprekk den 4. februar, og han hadde i tillegg frostskader på hendene og nesen. Sannsynligvis hadde han også utviklet skjørbuk på grunn av Vitamin C mangel.

Den 16. februar, i det ekspedisjonen nærmet seg bunnen av Beardmorebreen, kollapset Evans. Neste morgen ble han etterlatt på grunn av at han ikke kunne følge med de andre medlemmene på ekspedisjonen, som ved neste stopp snudde og hentet han. Da de returnerte fant de han krabbene i snøen og mistet raskt bevisstheten. Natt til den 17. februar døde han i teltet. Det ble ikke notert av de andre medlemmene hva som ble gjort med liket og da samtlige av ekspedisjonsmedlemmene døde står dette som et åpent spørsmål.