Edgar B. Schieldrop

Edgar Bonsak Schieldrop (født 8. mars 1891 i Brooklyn, USA, død 12. juni 1965) var en norsk ingeniør og matematiker, kjent fra flere utgivelser.

Schieldrop var sønn av en ingeniør og vokste opp i Kristiansand og Bergen. Han var utdannet som bygningsingeniør ved Norges tekniske høgskole i Trondheim (1910–16), der han ble første formann i Studentersamfundet i Trondhjem.

	Høiskolen vil gjøre dere til studerende, vi, Samfundet, vil gjøre dere til studenter. Den er blind som ikke øiner kløften mellom disse to ords betydning. Den som blott er det første uten å være det annet, han blir ingen mann, intet helt menneske - han kan i høiden drive det til professor.
– Edgar Bonsak Schieldrop

Senere virket han som dosent innen fagene mekanikk og matematikk samme sted (1919–29) før han tiltrådte som professor i anvendt matematikk ved Universitetet i Oslo (1929–61). Videre hadde han studieopphold i Paris 1920-21 med blant annet Élie Cartan, og i Berlin 1921-22 med Albert Einstein og Max Planck. Han ble Dr. és sciences fra Paris på avhandlingen Sur une classification des accélérations avec applications aux théorèmea généraux.

Han skrev arbeider om mekanikk, hydrodynamikk og relativitetsteori, var kanskje mest opptatt av de formelle sidene ved mekanikken, og av dens aksiomatiske grunnlag. Han var utadvendt og engasjert i teknologiske og andre samfunnsmessige problemer. Han skrev gode og utbredte populærvitenskapelige bøker, og var kjent som en virtuos foreleser og foredragsholder. Han satt som formann i Den Polytekniske Forening (1936–41) og var styreformann i NRK i 1940.

Schieldrop ble en viktig person innen den norske radikalismen. I 1958 trykket tidsskriftet Orientering foredraget «På skilleveien i dette angstens og håpets århundre» som han holdt i Den Norske Ingeniørforening. Foredraget dannet grunnlaget for en «viktig artikkelserie der fremtredende norske vitenskapsmenn skulle skissere en håpets vei for et samfunn som knelte under vekten av pessimisme og atomopprustning».

Som ingeniør var Schieldrop opptatt av det muliges kunst. Han skrev: «I dag må signalet lyde som i Napoleons dager: Dristighet, dristighet og atter dristighet. Realisten i dag må være en fantast! For en virkelig realist i vårt århundre er bare den som i sine vyer kan svinge seg opp på høyde med tidens mulighet». Schieldrop ville utarbeide en «realitetens eventyrbok» som han ville henge opp for verden, peke på og si: «Se, dette kan vi i dag gjøre med vår jord.»

Han var far til ing. og jazzmusiker Bonsak Schieldrop (1927–2001).

Utgivelser

• Teknikkens vidundere i fartens tidsalder (1935). To bind, 1300 sider. Om teknologifronten innen biler, tog, fly, radio og telekommunikasjon. Oversatt til flere språk. Ny utgave 1952.
• Moderne Naturvitenskap redaktør (1938) 414 sider.
• Moderne Teknikk (1939) 366 sider.
• Lancelot Hogben, Matematikk for millioner (1937). Oversettelse.
• Christiania Spigerverk. 1853 – 1961 (1961).
• Norges Tekniske Høiskole. Beretning om virksomheten 1910 – 1920 (1920). Lokalhistorie.
• Flyvningens vidundere . 1936

Kuriosa

• På Nardo (Vestlia/Steinan) i Trondheim finnes det en vei oppkalt etter ham, Edgar B. Schieldrops vei.
• Kaféen Edgar ved Studentersamfundet i Trondhjem er oppkalt etter ham.