Echinococcus multilocularis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Echinococcus multilocularis
Echinococcus multilocularis
Vitenskapelig(e)
navn
:
Echinococcus multilocularis
Leuckart, 1863
Norsk(e) navn: dvergbendelorm
Hører til: bendelormer,
flatormer,
protostomier
Habitat: tarmen hos pattedyr
Utbredelse: Mellom-Europa, Russland og Svalbard

Echinococcus multilocularis eller dvergbendelorm er en bendelorm, en parasitt som først og fremst lever i rødrev, ulv, mårhund og andre hundedyr. Som mellomvert bruker parasitten mus og andre gnagere, men kan også bruke mennesker.

I Europa finnes Echinococcus multilocularis først og fremst i Mellom-Europa og nordøst i europeisk Russland. I 1999 ble parasitten oppdaget på Svalbard, dit den sannsynligvis hadde kommet med fjellrev på vandring fra Russland, men vi ar fremdeles ikke funnet parasitten på fastlandet i Norge. Den ble i februar 2011 påvist for første gang i Sverige,[1][2] og er kjent fra spredte tilfeller sør i Danmark og altså på Svalbard.

Det finnes to ulike dvergbendelormer, hundens dvergbendelorm Echinococcus granulosus og revens dvergbendelorm Echinococcus multilocularis. Parasittene lever i vertsdyrenes tarm, og produserer egg som skilles ut i avføringen.

Livsløp[rediger | rediger kilde]

Larver av bendelormen, sett gjennom mikroskop

De voksne parasittene bor i tynntarmen til hovedverten (rev, ulv, mårhund eller hund). Eggene spres ut i naturen via vertens pels eller sammen med vertens avføringen, der de f.eks. blir spist av mus. I musen klekkes eggene og bendelormen går via blodet til leveren, der den danner cyster, som utvikler parasittlarver. Når så hovedverten (rev, ulv, mårhund eller hund) eter smågnagerne, kommer larvene inn tynntarmen, og utvikler seg til voksne parasitter (bendelormer).

Parasittene kan også overføres mellom hovedvertene ved f.eks ulv spiser rev og/eller mårhund.

Konsekvenser for mennesker[rediger | rediger kilde]

Mennesker kan muligvis få i seg eggene ved å spise bær eller sopp, det er tilrådelig å vaske bærene og å varmebehandle soppen. Larvene søker seg til menneskets lever, og fører til leversvikt (alveolar hydatid disease, AHD). Tidligere regnet man med en levetid på høyst 10 år for AHD-pasienter, men med nyere medisin kan man regne med lengre levetid.

Høy dødelighet[rediger | rediger kilde]

Grunnen til at man har fryktet at parasitten skulle spre seg hit, er at den kan gi alvorlig sykdom – Ekinokokkose – som er grunnen til at den er fryktet i Mellom-Europa, hvor parasitten er vanlig hos rødrev. Ekinokokkose forårsaker svulstlignende prosesser ulike steder i kroppen der larvene utvikler seg. I alvorlige tilfeller kan hjerne eller lever påvirkes. Dette er en prosess som tar lang tid og det kan gå år før symptomer opptrer. Dødeligheten kan være høy for E. multilocularis.

Kulturelle konsekvenser[rediger | rediger kilde]

I Mellom-Europa er bortimot 60 % av revene smittet av Echinococcus multilocularis. Tallet på faktiske sykdomstilfeller i Europa er likevel lavt[3], og innsankede bær er en lite sannsynlig smittekilde.[4] Likevel kan det få sterkt negative konsekvenser for bærplukkings- og soppsankingskulturen slik vi kjenner den dersom smitten skulle komme til Norge.

Spredningsrisiko[rediger | rediger kilde]

Parasitten kan komme til Norden på tre måter:

  • Via ville dyr, som rev, ulv og mårhund. Her kan det være fare for økt spredningsfare, ved et økende antall ulver som innvandrer, først og fremst fra Sverige, men også fra Russland og Finland. Enslige ulver streifer over store områder.
  • Via import av tamdyr, særlig hunder
  • Via import av matvarer

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Andreassen, Vegar 2003. Dødelig parasitt på Svalbard. [1]
  • EELA. Riskinarviointi Echinococcus multiloculariksen leviämisestä Suomeen ja Suomessa, Helsinki 2001
  • Henttonen, H & Haukisalmi, V. Echinococcus multilocularis – ihmisen vaarallisin loinen Euroopassa: elämänkierto ja levinneisyyden nykytilanne. Suomen Riista 46, 200: 48-56
  • Saari, Seppo. Echinococcus multilocularis – heisimato (myyräekinokokki), joka toivottavasti pysyy maamme rajojen ulkopuolella. [2]
  • Thompson, R. C. A. & Lymbery A. J, 1995. Echinococcus and hydatid disease. CAB International
  • Veterinærinstituttet, Overvåkingsprogrammene: Dvergbendelorm. http://www.vetinst.no/nor/Nyheter/Overvaakingsprogrammene-Dvergbendelorm/(language)/nor-NO

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Echinococcus multilocularis – bilder, video eller lyd