Ebba Wergeland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ebba Wergeland
FødtEbba Louise Wergeland
26. apr. 1946Rediger på Wikidata (77 år)
Oslo
BeskjeftigelseLege, forsker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo (–1970)
FarHarald Wergeland
PartiRødt
NasjonalitetNorge
UtmerkelserNeshornet, Klassekampens kulturpris (2006) (sammen med: Dag Seierstad)
Karl Evangs pris (2012)

Ebba Louise Wergeland (født 26. april 1946 i Oslo) er en norsk lege og forsker. Hun er spesialist i arbeidsmedisin og var ansatt i Arbeidstilsynet.

Wergeland tok embetseksamen i medisin ved Universitetet i Oslo i 1970. Hun blei spesialist i arbeidsmedisin i 1985 og disputerte for den medisinske doktorgrad i 1999 på ei avhandling om gravides arbeidsforhold.

Hun har vært ansatt i Arbeidstilsynet fra 1979 til 1986 og fra 1990. I perioden 1987–1996 var hun ved Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo.

Wergeland har i heile sin yrkeskarriere vært en aktiv samfunnsdebattant i mange spørsmål knytta til helsefarlig arbeid, kjønn og helse, arbeidstid, trygd, pensjon og sykefravær. Hun har i sitt formidlingsarbeid lansert flere begreper som seinere nærmest har blitt fagtermer, slik som «pølsemodellen» og «sykenærvær». «Pølsemodellen» eller «Wergelands pølse» beskriver et helhetssyn på innbyggernes behov for og bruk av sosiale rettigheter og er enkelt formulert slik: «Hvis du klemmer ett sted, tyter det ut et annet sted.» Altså om en strammer inn på en rettighet (f.eks retten til sykelønn), så vil dette føre til økt forbruk av andre (f.eks arbeidsledighetstrygd eller uføretrygd) – problemene blir ikke borte, de skyves bare rundt.[1] «Sykenærvær» er en motsats til det mer brukte «sykefravær». Wergeland viser til at det forekommer (minst) like ofte at folk går på jobb når de er syke, som at de blir borte fra jobben.[2]

Hun er en flittig skribent og foredragsholder og har vært medforfatter i flere sentrale verk om arbeidsmiljø og vernearbeid. Til 60-årsdagen hennes i 2006 kom det ut både et festskrift og ei samling av hennes egne artikler.

Wergeland har vært engasjert i ml-bevegelsen, og hun var på 1970-tallet en sentral bidragsyter i avisa Klassekampen, der hun stod for mye av stoffet om arbeidsmiljøspørsmål. Hun er kjent for sin mangeårige solidaritetsinnsats for palestinerne og har bak seg tallrike opphold i Palestina og Libanon. Hun har hatt ledende verv i Palestinakomiteen i ei årrekke. Ved stortingsvalget 2009 stod hun på 20.-plass på partiet Rødts valgliste i Oslo.[3]

Priser[rediger | rediger kilde]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Wergeland: Med fare for liv og helse : Uforsvarlige arbeidstider og hvordan vi avskaffer dem (Forlaget Manifest 2019)
  • Magnhild Folkvord og Wergeland: Sekstimarsdagen – den neste store velferdsreforma? (Gyldendal 2008)
  • Wergeland og Paul Norberg: Verneombudet (Gyldendal 2006)
  • Håkon Lasse Leira (red.): «Ingen kommer undan politiken»: festskrift til Ebba Wergeland på sekstiårsdagen (Transit 2006)
  • Wergeland: Arbeidsmiljøloven, sykefraværet og sekstimersdagen: artikler i utvalg (Transit 2006)
  • Wergeland: Healthy working conditions in pregnancy: an epidemiological study of work load and job control in pregnancy, in relation to maternal health and pregnancy outcome (doktoravhandling 1999)
  • Wergeland, Kitty Strand og Eli Heiberg: Tilpasning av arbeidet for gravide – kvinner i ulike yrker forteller (Universitetet i Oslo 1993)
  • Wergeland, Harald Stabell og Paul Norberg: Håndbok for verneombudet (Universitetsforlaget 1992)
  • Wergeland og Hans Husum: Kamp mot helsefarlig arbeid. Handbok for arbeidere. Forlaget Oktober. ISBN 82-7094-104-2

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Se for eksempel artikkelen «Det er noe som ikke stemmer» i Veivalg for fagbevegelsen, Larvik 1997 (tilgjengelig i Bokhylla hos Nasjonalbiblioteket).
  2. ^ Se for eksempel Wergeland og Bruusgaard: «Er fraværsreduksjon en oppgave for leger?» i Tidsskrift for Den norske lægeforening nr. 21, 2005.
  3. ^ Oslo Rødts stortingsvalgsliste 2009
  4. ^ Pressemelding fra Statens helsetilsyn Arkivert 25. november 2012 hos Wayback Machine., datert og besøkt 18. oktober 2012.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forrige mottaker:
Karin Sveen
Ottar Brox
Vinner av Neshornet, Klassekampens kulturpris
sammen med Dag Seierstad

Neste mottaker:
Cecilie Enger
Jan Erik Vold