Earl Hines

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Earl Kenneth «Fatha» Hines (født 28. desember 1903 i Pittsburgh, død 22. april 1983 i Oakland, California) var en amerikansk jazzpianist og bandleder.

Hines lærte trompet og piano, og spite med Lois Deppes «Serenaders» i hjembyen (1918-1921). Hans spillestil videreutviklet seg fra ragtime og stride piano, til en «trumpet style» med hyppig bruk av arpeggio. Hines flyttet til Chicago (1923) der han ble med i Sammy Stewart's band, Erskine Tates band, og Carroll Dickersons band, før han i samme by, tilkom i Louis Armstrong «Stompers» (1926), «Hot Five» og «Hot Seven», samt «All-Stars» (1948-51). Han ledet eget band «Earl Hines and his Orchestra» (1928-48), frem til 1938 basert på (det Al Capone-eide) Grand Terrace Ballroom i Chicago. Bandet huset musikere som Charlie Parker, George Russell, Billy Eckstine, Dizzy Gillespie og Sarah Vaughan. Etter flytting til California, etablerte han eget Dixieland-band (1951). Rundt 1964 ga han en serie konserter i New York, hvorpå han ledet sporadiske grupper frem til sin død.

[rediger] Eksterne lenker

• redhotjazz.com med biografi og liste over hans komposisjoner
• pbs.org har diverse materiale om Hines