Eannatum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eannatum
𒂍𒀭𒈾𒁺
Eannatum, kongen av Lagasj, kjører en stridsvogn (detalj fra Gribbenes stele). Navnet hans (𒂍𒀭𒈾𒁺) er skrevet vertikalt i to kolonner foran hodet hans. Museet Louvre.
Fødtca. 25. århundre f.Kr.Rediger på Wikidata
Lagasj
Død2425 f.Kr.Rediger på Wikidata
Lagasj
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
EmbeteKonge av Lagasj
FarAkurgal
SøskenEn-anna-tum I
Eannatum på Commons

Eannatum (sumerisk:: 𒂍𒀭𒈾𒁺, É.AN.NA-tum2) var en sumerisk ensi (bokstavelig ploglandets herre, men tilsvarer hersker eller konge) av Lagasj rundt 2500–2400 f.Kr.[1] Han gjennomført en av historiens eldste dokumenterte erobringskriger, etablerte et av det første verifiserbare kongeriket i historien, underkuet Elam og ødela byen Susa, og utvidet sitt herredømme over resten av Sumer og Akkad.[2] En inskripsjon funnet på en kampestein sier at Eannatum var hans sumeriske navn, mens hans tidnu (amorittiske) navn var Lumma.[3] Han er avbildet i kileskrift og relieffbilder på en seirestele kalt «Gribbenes stele» (fransk: Stèle des vautours, nå i Louvre), reist ca. 2450 f.Kr. som viser hvordan han beseiret kong Ush og innbyggerne i nabobyen Umma.[4] Stelen er i seg selv verdens eldste kjente krigsmonument.[5][6]

Eannatum var sønnesønn av Ur-Nanshe og sønn av Akurgal. Han var en konge av Lagasj som erobret hele Sumer, innbefattet bystatene Ur, Nippur, Akshak (kontrollert av kong Zuzu som ble drept),[7] Larsa og Uruk (kontrollert av Enshakushanna, som er omtalt på Den sumeriske kongeliste ).[2] Eannatum kom kongetronen av Lagasj etter at hans far havnet i en krangel eller strid med sine nordvestlige naboer, bystaten Umma. Eannatums strid med Umma førte til at søkte etter å dominere regionen, noe som var vellykket, inntil det til sist ødelegge hans imperium.[8]

Byen Lagasj lå nordvest for samløpet mellom d store elvene Eufrat og Tigris og øst for byen Uruk. Regionen som Lagasj var omgjort av var et fruktbart område, med vanningskanaler som ga vann til avlingene via Gharrafkanalen som filtrerte inn vann fra elvene. Lagasj dyrket rikelige avlinger på grunn av fruktbart land, og beliggenheten gjorde det til et økonomisk kraftsenter når det kom til handel, alt på grunn av vannveiene. Kommersiell konkurranse med andre bystater var i utgangspunktet tilsynelatende sunn, men som med alle bystater kom det en tid da uenigheter førte til økt fiendtlighet og til sist behovet for å løse tvister med krig.[8]

Erobringen av Sumer[rediger | rediger kilde]

Eannatum gikk i konflikt med Umma og førte en krig over den fruktbare sletten Gu-Edin.[9][2] Han befalte personlig en hær å underlegge bystaten, og beseiret Ush, herskeren av Umma, og til slutt inngikk han en grenseavtale med Enakalle, etterfølgeren til Ush, som beskrevet i «Gribbenes stele» og i «Entemenas kjegle», den eldste kjente statue av en kjent konge fra Mesopotamia.[2][10] Den 76 centimeter høye statuen er laget av dioritt. Entemena var en senere konge av Lagasj som gjenopprettet bystatens makt.[11]

Eannatum gjorde Umma til en underordnet skattskyldig bystat, der hver person måtte betale en viss mengde korn inn til skattkammeret til gudinnen Ninā og guden Ingurisa.[12]

Erobring utenfor Sumer[rediger | rediger kilde]

Eannatum av Lagasj i full kledning, rekonstruksjon.

Eannatum utvidet sin innflytelse utover grensene til Sumer. Han erobret deler av Elam, blant annet også byen Az utenfor kysten av den moderne Persiabukten, skal ha beseiret Subar (Subartu), tilsynelatende et rike i Øvre Mesopotamia ved øvre Tigris,[13] og etter å ha slått tilbake Akshak, krevde han tittelen «konge av Kisj» (som gjenvunnet sin uavhengighet etter hans død) og krevde hyllest så langt som Mari:[2]

«Han (Eannatum) beseiret Zuzu, kongen av Akshak, fra Antasurra av Ningirsu opp til Akshak og ødela ham.» «Kongen av Akshak løp tilbake til landet sitt.» «Han beseiret Kisj, Akshak og Mari fra Antasurra av Ningirsu.» «Til Eannatum, herskeren av Lagasj, ga Inanna kongedømmet over Kisj i tillegg til ensi-skipet av Lagasj, fordi hun elsket ham.»

— Inskripsjoner av Eannatum.[14]

Eannatum nedtegnet sin seirene på en steininskripsjon:

«Eannatum, ensi av Lagasj, som ble gitt makt av Enlil, som stadig næres av melken til Ninhursag, hvis navn Ningirsu hadde uttalt, som ble valgt av Nanshe i hennes hjerte, sønn av Akurgal, ensi av Lagasj, erobret landet Elam, erobret Urua, erobret Umma, erobret Ur. På den tiden bygde han en brønn laget av bakte murstein til ]]Ninurta]], i den brede tempelgårdsplassen hans. Eananatums gud er Shul-utula. Så elsket Ningirsu Eannatum».

— Eannatums teglstein, AO 351, Louvre[15][16]

Eannatums teglstein

Ettersom Eannatum også kontrollerte fremmede territorier, kan det hevdes at han skapte det første imperiet kjent i historien. Selv om det var begrenset etter senere standarder, var det virkelig et imperium ettersom Eannatum styrte hele sin nasjon (Sumer), nabobystatene til akkadierne og landene til de utenlandske barbarene, elamittene. I likhet med Alexander den store hadde Eannatum erobret det meste av sin kjente verden.[17]

Han gjorde også flere forsøk på å bygge en koalisjon av stater. En periode med fred fulgte disse mange kampene. Som andre imperiebyggere bygde Eannatum mange templer og palasser, spesielt i Lagasj.[18] Den nordlige byen Nina, sannsynligvis en forløper for Ninive, ble gjenoppbygd, med mange kanaler og reservoarer som ble gravd ut.

Å styre et stort område sentralt var problematisk. Etter erobringene oppsto det ofte opprør i deler av hans rike. Elamittene startet et motangrep mot Eannatum, som han knapt klarte å slå tilbake. Dette ble raskt fulgt av et nytt angrep fra Kisj og Akshak, etterfulgt av et andre angrep fra Elam, og deretter et nytt angrep fra de kombinerte hærene til Kisj, Akshak og kanskje Mari. Eannatum skal likevel ha beseiret dem alle, «i slag i slag utkjempet ved Asuhur, Lagashs østlige grense, og Antasurra, dens nordlige grense.» Zuzu, kongen av Akshak og lederen for disse motangrepene, var spesielt vanskelig for Eannatum.[17]

Eannatum fikk ikke nyte sine militære seirer lenge. Han døde tilsynelatende brått like etter. Det faktum at han ble etterfulgt av sin bror, Enannatum I, snarere enn sin sønn, antyder at Eannatum ble drept i kamp. Kanskje hadde han ikke vært så seierrik som hans propaganda påsto og til sist ble overmannet i et siste slag etter et rundt tretti år lange regjeringstid. Lagasj fikk aldri siden den forrangen den hadde under Eannatum.[17]

Gribbenes stele[rediger | rediger kilde]

Et fragment av Gribbenes stele som viser gribber med avkuttede menneskehoder i nebbet og et fragment i kileskrift.

Den såkalte Gribbenes stele, nå i Louvre, er en fragmentert stele i kalkstein funnet i 1881 i Telloh, (oldtidens Girsu) i Irak. Stelen er rekonstruert til å ha vært 1,80 meter høy og 1,30 meter bred og ble satt opp ca. 2500–2400 f.Kr.[19] Den ble reist som et monument over seieren til Eannatum av Lagasj over Ush, kongen av Umma, noe som førte til en grensetraktat med hans etterfølger Enakalle av Umma.[12]

På den er ulike hendelser i krigen representert. I ett register står kongen (navnet hans er skrevet rundt hodet hans) foran sin falanks av tungt pansrede soldater, med et buet våpen i hans høyre hånd, dannet av tre metallstenger bundet sammen av ringer. I et annet register er en skikkelse, kongen, navnet hans igjen innskrevet rundt hodet, som kjører i sin stridsvogn midt i slaget, mens hans tilhengere, med hjelmer på hodet og lanser i hendene, marsjerer bak ham.[12]

På den andre siden av stelen er et bilde av Ninurta, en krigsgud, som holder fanger fra Umma i et stort nett. Dette innebærer at Eannatum tilskrev seieren sin til Ninurta, og dermed at han hadde gudens beskyttelse (selv om noen beretninger sier at han tilskrev seieren til Enlil, Lagasjs skytsgud).[12][19]

Seieren til Eannatum er nevnt i en fragmentarisk inskripsjon på stelen, som antyder at etter tapet av 3600 soldater på feltet, ble Ush, kongen av Umma, drept i et opprør i hovedstaden hans Umma: «[...] (Eanatum ) beseiret ham. Dens (= Ummas) 3600 lik nådde bunnen av himmelen [...] løftet (sine) hender mot ham og drepte ham i Umma.»[20]

  • Eannatum leder troppene sine i kamp.
    Eannatum leder troppene sine i kamp.
  • Gribbenes stele
    Gribbenes stele
  • Øvre register av den «mytologiske» siden
    Øvre register av den «mytologiske» siden
  • Detalj av «kamp»-fragmentet
    Detalj av «kamp»-fragmentet

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Eannatum», British Museum
  2. ^ a b c d e Mieroop, Marc Van De (2004): A History of the Ancient Near East: Ca. 3000-323 BC. Wiley. ISBN 9780631225522; s. 50–51.
  3. ^ «The Vulture Stele. A complete description and translation», Sumerian Shakespeare
  4. ^ Sallaberger, Walther; Schrakamp, Ingo (2015): History & Philology (PDF), Brepols. ISBN 978-2-503-53494-7; p. 74-75.
  5. ^ Bahrani, Zainab (2008): Rituals of war: The body and violence in Mesopotamia, New York: Zone Books. ISBN 978-1890951849
  6. ^ «Victory Stele of King Eannatum», LouvreBible
  7. ^ Hamblin, William James (2006): Warfare in the Ancient Near East to 1600 BC Holy Warriors at the Dawn of History. Routledge. ISBN 0-203-96556-6. OCLC 74710240.
  8. ^ a b Rea, Cam (6. mars 2017): «King Destroys Those on his Hit List, One by One – Eannatum: The First Conqueror? Part I», Ancient-origins.net
  9. ^ Lomazoff, Amanda (2013): «Sumer», The Atlas of Military History. Thunder Bay Press. . ISBN 978-1-60710-985-3; s. 487–488
  10. ^ Gadd, C.J. (): The Cities of Babylonia. Cambridge Ancient History, Cambridge Ancient History; s. 28.
  11. ^ Bertman, S. (2005): Handbook to Life in Ancient Mesopotamia. Facts on File Library of world history. OUP USA. ISBN 978-0-19-518364-1; s. 84.
  12. ^ a b c d Finegan, Jack (2019): Archaeological History Of The Ancient Middle East. Routledge. ISBN 978-0-429-72638-5; s. 46.
  13. ^ McMahon, Augusta (2013): "North Mesopotamia in the third millennium BC, The Sumerian World, doi:10.4324/9780203096604-37, ISBN 9780203096604; s. 486–501
  14. ^ Maeda, Tohru (1981): «King Of Kish" In Pre-Sargonic Sumer» (PDF), Orient: The Reports of the Society for Near Eastern Studies in Japan, bind 17. s. 7 og 10
  15. ^ Kramer, Samuel Noah (2010): The Sumerians: Their History, Culture, and Character. University of Chicago Press. ISBN 978-0-226-45232-6; s. 309.
  16. ^ «brique», Louvre Museum
  17. ^ a b c Eannatum, the King of Kish, Sumerian Shakespeare
  18. ^ Maisels, Charles Keith (2003): The Emergence of Civilization: From Hunting and Gathering to Agriculture, Cities, and the State of the Near East. Routledge. ISBN 978-1-134-86327-3; s. 174.
  19. ^ a b Kleiner, Fred S.; Mamiya, Christin J. (2006): Gardner's Art Through the Ages: The Western Perspective — Volume 1 (12. utg.). Belmont, California, USA: Thomson Wadsworth. ISBN 0-495-00479-0; s. 22–23.
  20. ^ Sallaberger, Walther; Schrakamp, Ingo (2015): History & Philology (PDF). Brepols. ISBN 978-2-503-53494-7; s. 75.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Eannatum&oldid=24075423»