E-psykologi

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

E-psykologi er bredt definert som intervensjoner utformet og basert på psykologisk teori, forskning og praksis levert via informasjons- og kommunikasjonsteknologi (Kraft, Drozd & Olsen, 2009). Intervensjoner innen e-psykologi har som oftest blitt anvendt på helse. For eksempel depresjon (Andersson, Bergström, Holländare, Carlbring, Kaldo, og Ekselius, 2005), medisinsk behandlingstroskap (Ross, Moore, Earnest, Wittevrongel & Lin, 2004), og røykeslutt (Brendryen, Drozd & Kraft, 2008). Fremtidig bruk av e-psykologi vil trolig bli mer vanlig også i informasjons-, organisasjons- og ledelsesfag (f.eks. omorganisering, konflikthåndtering og forhandlingsteknikk).

Nylig har flere meta-analyser dokumentert effekten av e-psykologi intervensjoner (Barak, Hen, Boniel-Nissim & Shapira, 2008, Portnoy, Lori, Sheldon, Johnson & Carey, 2008; Webb, Joseph, Yardley & Michie, 2010). Generelt er intensive og teoribaserte intervensjoner som omfatter flere teknikker for atferdsendring og flere former for kommunikasjon via teknologi (f.eks. mobiltelefoner og Internett) å være de mest effektive (Webb, Joseph, Yardley & Michie, 2010). Mer spesifikt ser det ut til at intervensjoner basert på teorien om planlagt atferd (Ajzen, 1991) og kognitiv atferdsterapi (Barak, Hen, Boniel-Nissim & Shapira, 2008) synes å gi de mest lovende resultatene. Disse funnene må imidlertid tolkes med forsiktighet da mange forskningsartikler unnlater å rapportere det teoretiske fundamentet for e-psykologi intervensjoner på en tilstrekkelig og tilfredsstillende måte (Walters, Wright og Shegog, 2006).

Forretning og kommersialisering[rediger | rediger kilde]

Forskere hevder at vi rett og slett ikke råd til å ignorere informasjonsteknologi som en levedyktig tilnærming til offentlig helse (Griffiths, 2005). Livsstil og ikke-smittsomme sykdommer som høyt alkoholforbruk, depresjon, og fysisk inaktivitet, er de viktigste årsakene til sykdom og tidlig død (se for eksempel World Health Organization, 2002). Samtidig har informasjonsteknologi en høy skalerbarhet og stor utbredelse i befolkningen (Miniwatts Marketing Group, 2009). Dermed er det et stort potensial for å utnytte e-psykologi å nå ut og levere forebygging og behandling til allmennbefolkningen.

Blant de første selskapene til å utnytte de nye teknologiske mulighetene kombinert med den nyeste psykologiske forskningen er Health Media Inc. i USA (som har blitt kjøpt opp av Johnson & Johnson Inc.) og privateide Changetech AS i Norge. Farmasiselskaper som Janssen-Cilag og Novartis har også vært tidlig ute med pasientstøtte programmer. Formålet med slike programmer har primært vært å hjelpe pasientene å ta medisiner som foreskrevet av helsepersonell. Mangel på medisinsk behandlingstroskap er et alvorlig problem også blant pasienter diagnostisert med alvorlige og potensielt dødelige sykdommer som kreft (Atkins & Fallowfield, 2006) eller HIV/AIDS (Stephenson, 1999). Faktisk har studier vist at om lag 70 % av alle sykehusopphold som skyldes bivirkninger av medisiner, forårsaket av utilstrekkelig medisinsk behandlingstroskap (Senst, Achusim, Genest, Cosentino, Ford, et al, 2001). Selv om pasientstøtte programmer manglende teoretisk grunnlag, er det åpenbart at de forsøker å hjelpe pasientene å håndtere et iboende psykologisk problem.

Det er viktig å se på e-psykologi intervensjoner som et supplement til eksisterende behandling og ikke som en erstatning, selv om slike tiltak kan brukes som ”stand-alone” behandling gitt at de er mer kostnadseffektive enn standard behandling.

Liste over e-psykologi intervensjoner[rediger | rediger kilde]

Den gjeldende listen over e-psykologi tiltak og intervensjoner er utarbeidet for å illustrere det store omfanget av anvendelighet, og å presentere et utvalg av offentlige og kommersielle intervensjoner innenfor flere områder. Det er på ingen måte en uttømmende eller fullstendig liste. Ikke alle tiltak på listen har vært gjennom grundige vitenskapelige tester, og noen er under utprøving.

Alkohol[rediger | rediger kilde]

Kognitiv trening[rediger | rediger kilde]

Gambling[rediger | rediger kilde]

Mental helse[rediger | rediger kilde]

Fysisk aktivitet[rediger | rediger kilde]

Røykeslutt[rediger | rediger kilde]

Velvære[rediger | rediger kilde]

Annet[rediger | rediger kilde]

Interesseorganisasjoner[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Ajzen, I. (1991). The theory of planned behaviour. Organizational Behaviour and Human Decision Processes, 50, 179-211.
  • Andersson, G. & Kaldo, V. (2004). Internet-based cognitive-behavioral therapy for tinnitus. Journal of Clinical Psychology/In Session, 60, 171-178.
  • Andersson, G., Bergström, J., Holländare, Carlbring, P., Kaldo, V. & Ekselius, L. (2005). Internet-based self-help for depression: Randomised controlled trial. British Journal of Psychiatry, 187, 456-461.
  • Atkins, L. & Fallowfield, L. (2006). Intentional and non-intentional non-adherence to medication amongst breast cancer patients. European Journal of Cancer, 42, 2271-2276.
  • Barak, A., Hen, L., Boniel-Nissim, M. & Shapira, N. (2008). A comprehensive review and a meta-analysis of the effectiveness of Internet-based psychotherapeutic interventions. Journal of Technology in Human Services, 26, 109-160.
  • Brendryen, H. & Kraft, P. (2008). Happy Ending: A randomized controlled trial of a digital multi-media smoking cessation intervention. Addiction, 103, 478-484.
  • Brendryen, H., Drozd, F. & Kraft, P. (2008). A digital smoking cessation program delivered through internet and cell phone without nicotine replacement (Happy Ending): Randomized controlled trial. Journal of Medical Internet Research, 10: e51.
  • Chiauzzi, E., Green, T. C., Lord, S., Thum, C. & Goldstein, M. (2005). My Student Body: A high-risk drinking prevention web site for college students. Journal of American College Health, 53, 263-274.
  • Christensen, H., Griffiths, K. M. & Jorm, A. F. (2004). Delivering interventions for depression by using the Internet: Randomised controlled trial. British Medical Journal, 328, 265-270.
  • Cox, D. J., Gonder-Frederick, L., Ritterband, L., Patel, K., Schächinger, H., et al., (2006). Blood glucose awareness training: What is it, where is it, and where is it going? Diabetes Spectrum, 19, 43-49.
  • Etter, J.-F. (2005). Comparing the efficacy of two Internet-based, computer-tailored smoking cessation programs: A randomized trial. Journal of Medical Internet Research, 7: e2.
  • Griffiths, M. (2005). Online therapy for addictive behaviours. CyberPsychology & Behaviour, 8, 555-561.
  • Hayward, L., MacGregor, A. D., Peck, D. F. & Wilkes, P. (2007). The feasibility and effectiveness of computer-guided CBT (FearFighter) in a rural area. Behavioural and Cognitive Psychotherapy, 35, 409-419.
  • Hester, R. K., Squires, D. D., & Delayne, H. D. (2005). The Drinker’s Check-up: 12-month outcomes of a controlled clinical trial of a stand-alone software program for problem drinkers. Journal of Substance Abuse Treatment, 28, 159-169.
  • Hurling, R., Catt, M., Boni, M. D., Fairley, B. W., Hurst, T., Murray, P., Richardson, A. & Sodhi, J. S. (2007). Using internet and mobile phone technology to deliver an automated physical activity program: Randomized controlled trial. Journal of Medical Internet Research, 9: e7.
  • Klingberg, T., Fernell, E., Olesen, P. J., Johnson, M., Gustafsson, P., et al. (2005). Computerized training of working memory in children with ADHD: A randomized, controlled trial. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 44, 177-186.
  • Kraft, P., Drozd, F. & Olsen, E. (2009). ePsychology: Designing theory-based health promotion interventions. Communications of the Association of Information Systems, 24, 399-426.
  • Lange, A., van de Ven, J.-P. & Schrieken, B. (2003). Interapy: Treatment of post-traumatic stress via the Internet. Cognitive Behaviour Therapy, 32, 110-124.
  • Linke, S., Brown, A., & Wallace, P. (2004). Down your drink: a web-based intervention for people with excessive alcohol consumption. Alcohol and Alcoholism, 39, 29-32.
  • Miniwatts Marketing Group (2009). World Internet users and population stats: Internet world stats 30/09/2009. From: http://www.internetworldstats.com/stats.htm. Retrieved 17/11/2009.
  • Portnoy, D. B., Lori, A. J., Sheldon, S., Johnson, B. T. & Carey, M. P. (2008). Computer-delivered interventions for health promotion and behavioral risk reduction: A meta-analysis of 75 randomized controlled trials, 1988–2007. Preventive Medicine, 47, 3-16.
  • Ross, S. E., Moore, L. A., Earnest, M. A., Wittevrongel, L. & Lin, C. T. (2004). Providing a web-based online medical record with electronic communication capabilities to patients with congestive heart failure: Randomized trial. Journal of Medical Internet Research, 6: e12.
  • Senst, B. L., Achusim, L. E., Genest, R. P., Cosentino, L. A., Ford, C. C. et al. (2001). Practical approach to determining costs and frequency of adverse drug events in a health care network. American Journal of Health-System Pharmacy, 58, 1126-1132.
  • Steiner, J., Woodall, W. G., & Yeagley, J. A. (2005). The E-Chug: A randomized, controlled study of a web-based binge drinking intervention with college freshman. Poster Presentation, Society for Prevention Research. URL (12. november 2004): https://web.archive.org/web/20070306052319/http://www.e-chug.com/docs/SPR_2005.ppt#256,1,Slide 1.
  • Stephenson, J. (1999). AIDS researchers target poor adherence. Journal of the American Medical Association, 281, 1069.
  • Swartz, L. H. G., Noell, J. W., Schroeder, S. W. & Ary, D. V. (2006). A randomised control study of a fully automated internet based smoking cessation programme. Tobacco Control, 15, 7-12.
  • Walters, S. T., Wright, J. A. & Shegog, R. (2006). A review of computer and Internet-based interventions for smoking behavior. Addictive Behavaviors, 31, 264-277.
  • Webb, T. L., Joseph, J., Yardley, L. & Michie, S. (2010). Using the Internet to promote health behaviour change: A meta-analytic review of the impact of theoretical basis, use of behaviour change techniques, and mode of delivery on efficacy. Journal of Medical Internet Research, 12(1), e4.
  • Word Health Organization (2002). The world health report 2002: Reducing risks, promoting healthy life. Geneva, Switzerland.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=E-psykologi&oldid=23898574»