E-CO Energi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
E-CO Energi
Organisasjonsform Aksjeselskap
Nøkkelopplysninger 976894871
Etablert 1892
Datterselskap(er) E-CO Energi AS
Hovedkontor Oslo
Bransje Produksjon av elektrisitet
Styreleder Erik Nygaard
Adm. dir. Tore Olaf Rimmereid
Antall ansatte 172
(2012)[1]
Omsetning 3514 millioner
(2011)[1]
Resultat 943 millioner
(2011)[1]
Nettside E-CO Energi


E-CO Energi er Norges nest største kraftprodusent. Kjernevirksomheten er eierskap, drift og utvikling av vannkraftanlegg. Selskapet eies 100 % av Oslo kommune. Virksomheten er organisert i selskapene E-CO Energi AS og Oslo Lysverker. E-CO har også eierinteresser i Oppland Energi, Opplandskraft, Øvre Otta, Vinstra kraftselskap, Embretsfosskraftverkene og Norsk Grønnkraft. Samlet årsproduksjon er på ca. 9.7 TWh.

E-CO har egne produksjonsanlegg i Aurland, Hallingdal og nedre Glomma. Deleide anlegg finnes over hele Sør-Norge, med hovedvekt på Oppland, Hedmark og Buskerud. Totalt eier og forvalter E-CO, helt eller delvis, mer en 70 kraftverk, deriblant Norges tredje største Aurland 1. E-CO er største eier i Øvre Otta-utbyggingen som er en av de mest omfattende i Norge de senere år.

Historie[rediger | rediger kilde]

Christiania Elektricitetsværk ble etablert i 1892 og Hammeren kraftverk i Maridalen sto ferdig noen år senere. Vannkraftproduksjonen økte betydelig fra 1920-årene og fram til 1989 under navnet Oslo Lysverker. Dette resulterte i utbygging av kraftverkene i Hallingdal, Solbergfoss, Aurland og Vinstra i Gudbrandsdalen.

I 1991 ble Oslo Lysverker omdannet til aksjeselskap med navnet Oslo Energi AS , og videre i 1994 tok selskapet form som konsern.
I perioden 1996-2006 ble datterselskapene i konsernet Oslo Energi Holding solgt eller infusjonert.
1994 1996
Oslo Energi AS
Oslo Energi Konsult AS
Oslo Energi Installasjon AS
Oslo Energi Tele AS
Oslo Energi Enøk AS
Oslo Energi Nett AS Oslo Energi Holding AS
Oslo Energi AS
Oslo Energi Konsult AS
Oslo Energi Installasjon AS
Oslo Energi Tele AS
Oslo Energi Enøk AS
Oslo Energi Produksjon AS
Sensa AS

Oslo Energi AS ble i 1996 et datterselskap av Oslo Energi Holding AS. Selskapets andel i Fellesanlegget Kykkelsrud Fossumfoss kraftverk ble solgt til Hafslund ASA. Oppgjøret kom i form av en rettet emisjon. Oslo Energi Holding ble største aksjonær i Hafslund. Men så i 1997 kjøpte Vattenfall Norge AS seg inn i Haflund og ble største aksjonær. I 1999 kjøpte Oslo Energi Holding Statoil sine aksjer i Hafslund ASA og ble igjen største aksjonær med 31,5%. I 2000 solgte Folketrygdefondet sine andeler i Hafslund ASA til Vattenfall som dermed satt med 20,5%. I 2001 ble omsetningsselskapet Oslo Energi AS og dermed også merkevaren ”Oslo Energi” solgt til Vattenfall Norge. Samtidig skiftet konsernet navn til E-CO Energi. Vattenfall sine aksjer i Hafslund ble overtatt av svenske Sydkraft AB.

2001
Oslo Energi Holding AS ble til E-CO Energi AS, i dag E-CO Energi Holding AS
Oslo Energi Produksjon AS ble til E-CO Vannkraft AS, i dag E-CO Energi AS
Oslo Energi Konsult AS ble til E-CO Partner AS, opphørte 2003
Oslo Energi Enøk AS ble til E-CO Smart AS, innfusjonert i E-CO Partner 2002

I 2001 ble ble E-Co Energi også majoritetseier i Oppland Energi AS. Byggingen av Øvre Otta ble godkjent i 1999 av stortinget, vedtatt i 2001, byggestart 2002 og satt i drift 2005. Det er bare større utbygginger (kraftøkning utover 20 000 nat.hk) som skal godkjennes i stortinget.

Kraftverkene i Øvre Otta er Øyberget kraftverk og Framruste kraftverk

I 2008 ble ble Breidalsoverføringen åpnet mellom Breidalsvannet og Raudalsvannet. Øvre Otta produserer 650 GWh årlig.

  • Oslo Energi Nett senere Viken energinett og i dag en del av Hafslund Nett.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]