Eärnil II

Eärnil II (1255-1490 T.T.) er en figur fra J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard. Han ble i år 1945 i det tredje tidevervet valgt til den 32. kongen av landet Gondor, etter at kong Ondoher ble drept i et slag. I det forrige året hadde Gondor vært utsatt for et tofronts angrep av Vognfolket og Haradrim. De svarte med at Kong Ondoher ledet hovedarmeen mot nord for å kjempe mot Austringenes invasjon ved Dagorlad, men han ble slått. Eärnil var kommandør av Gondors søndre armé og voktet Pelargir. Eärnil ledet sin armé til krysningen ved elva Poros hvor han vant en enestående seier over Haradrim. Dette gjorde at Eärnil kunne vende sin oppmerksomhet mot vognrfolkets invasjon. Vognfolket, som var helt sikre på seier, feiret suksessen før de ville marsjere inn i Minas Anor. De visste ikke om Eärnils seier i sør, og Eärnils angrep overrumplet dem. Dette gjorde at Eärnil vant slaget.

Etter at trusselen var eliminert skiftet Gondors oppmerksomhet over til riksforstander Pelendur og Gondors råd, fordi både Kong Ondoher og hans to sønner var blitt drept ved Dagorad. Både Eärnil og prins Arvedui av Arthedain (etterfølger til landet Arnor) gjorde krav på tronen. Arvedui baserte sitt krav på tronen på at han var en etterkommer av Isildur (den andre Høykongen av Arnor og Gondor, og onkel til Meneldil en av de første kongene av Gondor), og Arvedui var i tillegg gift med Fíriel, Kong Ondohers eneste overlevende barn. Riksforstander Pelendur avviste kravet, og sa at Kronen og kongeligheten i Gondor tilhører bare ætlingene til Meneldil, sønn av Anárion, som Isildur tiltrodde riket til. I Gondor blir denne arvtakningen bare regnet gjennom sønner, og vi har ikke hørt at loven er annerledes i Arnor. Eärnil ble valgt til konge for sine dåder, og p.g.a. riksforstanderen innflytelse, men Eärnil var faktisk også av den kongelige familien siden hans bestefar var bror av en tidligere konge. Han regjerte som Eärnil II.

I tillegg til å være en talentfull general og hærfører var Eärnil også en vis leder, og hans politikk var motsatt av den allmenne oppfatning i Gondor, som var å overse kongeligheten av det svakere kongeriket Arnor, en trend startet av Meneldil og senere fortsatt av riksforstanderne Pelendur og Denethor. Han sendte en melding til Arvedui som sa at Eärnil hadde fått tronen av Gondor på grunn av loven og det søndre kongerikets behov, men jeg glemmer ikke Arnors kongelighet, og heller ikke ditt slektskap, og ønsker ikke at Elendils riker skal være fremmede for hverandre. Jeg vil sende hjelp til deg om du trenger det så langt som det lar seg gjøre. Og på slutten av høsten i 1973 i det tredje tidevervet kom det beskjed til Gondor om at Arthedain var i stor fare, og at Heksekonge av Angmar var forberet for å slå ett siste slag mot dem. Da sendte Eärnil sin sønn Eärnur nordover med en flåte, så rask som han kunne, og med så stor styrke som kunne avse for å hjelpe Arvedui. Eärnur kom for sent til å redde Arthedain og Arvedui som hadde flyktet nordover (og druknet i Forochels isbukt), men han greide å slå heksekongen fra Angmar i slaget ved Fornost med hjelp fra Círdan herre av Lindon og Glorfindel med en hær fra Kløvendal. Der vant Eärnur Heksekongens hat.

Eärnil greide ikke å stå imot da ringskrømtene tok over byen Minas Ithil. Minas Anor ble dermed omdøpt til Minas Tirith (Vakttårnet) og Minas Ithil ble kalt Minas Morgul.

Eärnil døde i år 2043 i det tredje tidevervet og ble etterfulgt av sin sønn Eärnur, som var en like god general som sin far, men manglet hans visdom. Han skulle bli den siste av landets konger før Aragorn II igjen krevde tronen etter nesten tusen år.

Forgjenger:  Ondoher

Konge av Gondor (1945–2043 T.T.)

Etterfølger:  Eärnur