E-post-lekkasjen ved Climatic Research Unit

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

E-post-lekkasjen ved Climatic Research Unit (CRU) ved University of East Anglia (UEA), også omtalt som Climategate, hadde sitt utspring i november 2009, da flere tusen e-poster og andre dokumenter fra servere hos Climatic Research Unit (CRU) ved University of East Anglia (UEA) ble gjort offentlig tilgjengelig på ulovlig vis. E-postene førte til en rekke anklager mot de involverte klimaforskerne.[1][2] Disse gikk blant annet ut på at forskerne hadde manipulert data[3], holdt tilbake vitenskapelig informasjon og forsøkt å hindre publisering av vitenskapelige artikler med avvikende synspunkter.[4][5] Andre anklager gikk på at CRU ikke hadde fulgt britisk lovgivning når det gjelder deling av informasjon, blant annet ved å slette e-poster for å unngå forespørsler etter loven Freedom of Information Act.[6] Både Universitetet, CRU og de ansatte der har tilbakevist anklagene.[3][7][8] I tillegg til å være utgangspunkt for anklagene mot de involverte forskerne ble affæren brukt mer generelt til økt kritikk av konklusjonene rundt menneskeskapt global oppvarming og konklusjonene til FNs klimapanel.[9]

Det har i ettertid vært tre offentlige granskinger av forskningen ved CRU. Disse konkluderer med at det ikke er hold i kritikken om at forskerne har overdrevet betydningen av klimaendringene, og at gjennomgangen ikke har avdekket noe som svekker konklusjonene til FNs klimapanel.[10] Et av granskingsutvalgene har imidlertid uttalt at det i en del tilfeller kunne vært brukt bedre statistiske metoder, og at CRU burde ha søkt sterkere tilknytning til statistiske fagmiljøer. Krassest kritikk i granskningene får CRU for å ha hatt en utpreget negativ holdning til offentlighetsforespørsler og UEA som helhet for å ha hatt mangelfulle prosedyrer på dette feltet. Ifølge en ansatt ved Information Commissioner's Office (ICO, etaten som overvåker den britiske offentlighetsloven) brøt UEA loven ved å ikke offentliggjøre data.[11] ICO har imidlertid presisert at saken ikke er formelt undersøkt, da slike spørsmål har en foreldelsesfrist på seks måneder.[12]

Hendelsen[rediger | rediger kilde]

Uidentifiserte personer skal ha brutt seg inn i en server brukt av Climatic Research Unit, og offentliggjort et utvalg av e-post og dokumenter som de fikk tak i.[13] Innbruddet etterforskes av Norfolk police[14] og gjelder tyveri av mer enn 1000 e-poster og 3000 andre dokumenter,[15] totalt gjelder anklagene 160 MB med materiale.[1]

Ut fra dataene som er offentliggjort antok Robert Graham, CEO ved consultancy Errata Security, at lekkingen enten var gjort av en insider eller noen innenfor forskerfellesskapet som er kjent med debatten. Han mente at når denne type hendelser oppstår så er det «en insider i 80 % av tilfellene».[16] Avisen The Guardian gjennomførte en egen undersøkelse av saken for å prøve å finne ut hvem hackeren/hackerne var. Dataeksperter som analyserte zip-filen som e-postene ble publisert i fant ut at hackeren mest sannsynlig befant seg i Nord-Amerika, enten i USA eller Canada. Ved å analysere når zip-filen ble redigert, så fant de ut at tyveriet av e-postene skjedde lenge før den 17. november da tyveriet ble oppdaget, og ikke bare i en operasjon, men i flere omganger. Filene ble kopiert fra CRUs server over en periode på flere uker, og disse operasjonene ble utført den 30. september, den 10. oktober og den 16. november.[17][18] Innbruddet ble først oppdaget etter at noen lastet opp kopier av e-postene til nettsiden RealClimate 17. november 2009 ifølge nettstedet.[19][2]

Det publiserte materialet er siden forsøkt brukt som grunnlag for å hevde at en gruppe ledende vitenskapsmenn var i en hemmelig forståelse seg i mellom med å overdrive farene ved global oppvarming, og samarbeidet for å holde motsatte syn ute av fagfellevurderte tidsskrifter,[20][21] bearbeidet data for å produsere bevis for oppvarming og holde tilbake informasjon.[22][23]

Det lekkede materialet[rediger | rediger kilde]

Materialet består av mer enn 1000 e-poster, 2000 dokumenter og kommentert Fortran-kildekode som dreier seg om klimaforskning som dekker perioden fra 1996 til 2009.[24] Noen av e-postene inkluderer diskusjoner om hvordan man skulle bekjempe argumenter fra klimaskeptikere, uflatterende kommentarer om klimaskeptikere, forespørsler fra journalister, utkast til vitenskapelige artikler,[2] diskusjoner om at noen lærde og kommentatorer holder vitenskapsfolk som har motsatte syn ute av den fagfellevurderte litteraturen,[25] og ødeleggelse av diverse filer for å hindre at data måtte frigis under Freedom of Information Act.[3] I et intervju med The Guardian, bekreftet Phil Jones at e-postene som hadde utløst denne hendelsen ser ut til å være genuine.[26]

The Guardian fant ut at det var bare fire personer som jobbet på CRU som var målet for hackingen: Phil Jones, professor Keith Briffa; som studerte treringer, Tim Osborne; som jobbet med klimamodeller og Mike Hulme; som var leder for Tyndall Centre for Climate Change Research. Disse fire enten sendte eller mottok alle unntatt 66 av de 1073 e-postene.[17][18]

Den 24. november utstedet University of East Anglia en forklaring av innholdet i e-postene.[27][7][8]

De mest siterte e-postene[rediger | rediger kilde]

Klimaskeptikerne har fokusert på et veldig lite antall e-poster, spesielt de som er sendt fra klimatologen Phil Jones, lederen av CRU og Michael E. Mann fra Pennsylvania State University, en av skaperne av temperaturgrafen som er kalt «hockeykøllegrafen».[28]

Jones' e-post 16. november 1999[rediger | rediger kilde]

I et utdrag fra en e-post fra november 1999 skrevet av lederen av CRU, Phil Jones, sier han:

«I've just completed Mike's Nature [the science journal] trick of adding in the real temps to each series for the last 20 years (ie, from 1981 onwards) and from 1961 for Keith's to hide the decline.»[1][29][30]

Flere vitenskapelige kilder har sagt at dette dreide seg om data av årringer på trær og ikke temperaturdata.[31] Universitetet i East Anglia sa i en uttalelse at ordet "trick" beskrev en prosess med å legge til ferske måledata til temperaturrekonstruksjonene som var basert på proxy-data.[32]

Manns e-post fra 11. mars 2003[rediger | rediger kilde]

I en e-post, som svar på en e-post som indikerer at en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Climate Research hadde stilt spørsmål ved om at det 20-århundre hadde vært eksepsjonelt varmt, skrev Mann:

I think we have to stop considering Climate Research as a legitimate peer-reviewed journal. Perhaps we should encourage our colleagues in the climate research community to no longer submit to, or cite papers in, this journal.

Mann forklarte til The Wall Street Journal at han ikke følte noe galt i å «la være å publisere i et tidsskrift som er en aktivist».[33] Redaksjonen i Climate Research har faktisk innrømt at artikkelens konklusjoner ikke kunne støttes fullt ut av bevisene som ble lagt ved, og at artikkelen burde vært vurdert mye bedre før den ble gitt ut.[34]

Jones' e-post fra 8. juli 2004[rediger | rediger kilde]

En e-post datert 8. juli 2004 fra Phil Jones til Michael Mann sa følgende:

The other paper by MM is just garbage. [...] I can't see either of these papers being in the next IPCC report. Kevin and I will keep them out somehow — even if we have to redefine what the peer-review literature is!

Gibson, Eloise; «A climate scandal, or is it just hot air?», New Zealand Herald, 28. november 2009

Peter Kelemen, som er professor i geokjemi ved Columbia Universitys Department of Earth and Environmental Sciences, sa at «hvis vitenskapsfolk forsøkte å ekskludere kritikernes fagfellevurderte rapporter fra IPCCs rapport, så ville det være uetisk i mitt syn.»[35]. Forsvarere av CRU sier at artiklene nevnt i denne e-posten var Kalnay og Cai (2003) og McKitrick og Michaels (2004), som ble sitert og diskutert i kapittel 2 i IPCC AR4-rapporten.[36] Dr. Rajendra Pachauri, lederen av IPCC, svarte at IPCC har "en veldig åpen og omfattende prosess som sørger for at ingen enkeltindivider kan ekskludere fagfellevurdert litteratur selv om de hadde villet det."[37]

Reaksjoner[rediger | rediger kilde]

Tidlige reaksjoner[rediger | rediger kilde]

Christopher Booker, som skriver i The Daily Telegraph, og som også er profilert «klimaskeptiker» og forfatter av boken The Real Global Warming Disaster, kalte hendelsen den verste vitenskapelige skandale i vår generasjon («worst scientific scandal of our generation»). Den amerikanske kongressrepresentanten Candice Miller ba om etterforskning av mulige brudd på «Freedom of Information Act» med påstand om at det ser ut til å være en "kriminell handling".[38][39] Ifølge The Information Commissioners Office brøt universitetet loven ved å ikke offentliggjøre data.[11]

Forskerne ved CRU har uttalt at de omtalte e-postene er tatt ut av kontekst og at Climategate er en svertekampanje for å distrahere offentligheten fra problematikken rundt klimaendringene[40].

Klimaskeptikeren[41] Olav Martin Kvalheim, professor ved Kjemisk institutt ved Universitetet i Bergen, uttalte følgende etter at hendelsen ble kjent: «– Det dreier seg om en klimamafia.»[42] Klimaforskeren Eystein Jansen, direktør ved Bjerknessenteret, kommenterte e-post-lekkasjen slik: «Vitenskapen omkring klimaendringer er formet i flere tiår av tusenvis av forskere, publisert i enda flere vitenskapelige artikler i en lang rekke forskjellige fagtidsskrift. Å hevde at noen e-poster fra en mindre gruppe forskere skulle rokke ved dette enorme forskningsmaterialet, faller på sin urimelighet.»[43]

Senere reaksjoner[rediger | rediger kilde]

I juni 2010 kalte Newsweek saken en «i høy grad regissert og konstruert skandale»[44], mens The New York Times på lederplass kalte affæren en «laget kontrovers» i juli og uttrykte et håp om at rapportene som i stor grad klarerte forskerne skulle få like mye oppmerksomhet som den originale kontroversen[45]. En leder i The Wall Street Journal kritiserte Russel-granskningen som «en 160 siders omgåelse av sakens reelle sider»[46].

George Monbiot som tidlig hadde krevd Jones' avgang[19] gikk tilbake på dette etter at Russel-rapporten ble lagt fram[47].

Trusler mot klimaforskere[rediger | rediger kilde]

Etter at e-postene ble sluppet ut på internett opplevde flere klimaforskere å få trusler fra hittil ukjente personer.[48] Politiet i Norfolk har avhørt CRU-direktøren, Phil Jones, om dødstrusler som ble rettet mot ham kort tid etter at e-postene kom ut på internett. I USA etterforsker FBI trusler som ble rettet mot to klimaforskere der. Også politiet i Australia etterforsker trusler mot en fjerde klimaforsker. Denne klimaforskeren sa til australsk presse at truslene var «oppriktig skremmende».[49]

Konsekvenser[rediger | rediger kilde]

Phil Jones trakk seg midlertidig som leder av CRU mens etterforskning av innbruddet pågikk, og gjenopptok arbeidet etter renvaskingen.[50]

Penn State University gjennomførte en høring om beskyldningene mot professor Michael Mann, der han ble frikjent fra alle anklager om uredelighet, og der anklagene ble beskrevet som grunnløse.[51]

BBC ba offentlig om unnskyldning for hvordan UEAs forskere var blitt omtalt i en av deres nyhetssendinger.[52]

Det britiske meteorologiske instituttet (UK Met Office) lanserte i desember 2009 et initiativ overfor de andre nasjonale meteorologiske instituttene for å sikre at at alle relevante måleserier er fritt tilgjengelig, og startet et eget nettsted.[53]

Granskinger[rediger | rediger kilde]

Underhuset[rediger | rediger kilde]

Det britiske underhusets komite for vitenskap og teknologi gjennomførte en høring, og konkluderte i mars 2010 med at forskerne ikke har forvrengt data og at fokuset på CRU og særlig direktør Phil Jones har vært feilplassert. Komiteen bemerket at «det ikke er vanlig praksis i klimaforskning og på mange andre felt å publisere rådata og programkode i akademiske artikler», en praksis som «er problematisk fordi klimaforskning er en sak av global viktighet og offentlig interesse». Komiteen kom derfor med tilrådning om større åpenhet, og uttrykte at det ville vært en fordel om CRU hadde vært mer forutseende på dette feltet.[54]

Oxburgh-komiteen[rediger | rediger kilde]

University of East Anglia nedsatte – i samarbeid med Royal Society – en komite av forskere fra Storbritannia, USA og Sveits, ledet av Ron Oxburgh, for å undersøke integriteten i CRUs forskning. Komiteen intervjuet ansatte og gjennomgikk et representativt utvalg av publikasjoner fra CRU. I rapporten fra april 2010[55] konkluderes det med at det ikke var noen tegn til bevisst juks.[56]

Komiteen omtaler CRU som «en liten gruppe dedikerte, men lett uorganiserte forskere» med relativt uformelle interne prosedyrer. Dette omtales som vanlig i små forskergrupper. Det bemerkes at CRU i sine tidligste forskningsprosjekter ikke var grundig nok i å dokumentere metodikk og arkivere grunnlagsdata, og videre at det ville vært til gjensidig nytte om CRU hadde samarbeidet og samhandlet med et bredere statistisk fagmiljø enn bare temperaturspesialister. Under framleggingen av rapporten sa komitemedlem og statistiker David Hand at CRU-gruppa hadde hatt et naivt forhold til statistikk, men at det ikke var bevis for at bedre metoder ville gitt andre resultater. Han kom også med kritikk av en del tidligere klimaforskning, blant annet hockeykøllegrafen fra 1998. Hockeykølle-effekten er reell nok, men den er blitt overdrevet, hevdet han.[57][58]

Russell-komiteen[rediger | rediger kilde]

University of East Anglia nedsatte ytterligere en komite under ledelse av Muir Russell.[59] Denne hadde til oppgave å undersøke om forskerne ved CRU i sitt arbeid hadde fulgt god vitenskapelig praksis når det gjelder ærlighet, prinsippfasthet og åpenhet («honesty, rigour and openness»).

Komiteen studerte e-postene som var blitt offentliggjort og vurderte påstandene om uredelighet som var blitt framlagt i den etterfølgende debatten. Den ba om innspill fra offentligheten og mottok rundt 100 slike, blant annet fra CRU-forskerne og fra kjente klimaskeptikere, som Stephen McIntyre. Den hadde videre samtaler med ansatte ved CRU og ledelsen ved UEA, og den innhentet faglige råd om vitenskapelig praksis blant annet når det gjelder fagfellevurdering.

I sluttrapporten fra juli 2010[60] framkommer som komiteens hovedkonklusjoner:

  • at det ikke er grunn til å tvile på CRU-forskernes ærlighet og prinsippfasthet;[61]
  • at det ikke er funnet bevis på oppførsel som kan undergrave konklusjonene til FNs klimapanel;[62]
  • at både CRU og UEA har sviktet når det gjelder å vise tilstrekkelig åpenhet.[63]

Når det gjelder de mer konkrete beskyldningene mot CRU, sier komiteen:

  • at de aktuelle originalsettene med temperaturdata var tilgjengelige, slik at det ikke kunne være hold i påstanden om at CRU hadde skjult og/eller fusket med data;
  • at det ikke er funnet bevis for at CRU har benyttet skeive stasjonsutvalg eller analysemetoder;
  • at CRU var lite hjelpsom ved eksterne forespørsler om stasjonsutvalget;
  • at det ikke er grunn til å påstå at presentasjonen av treringanalyser i Klimapanelets fjerde hovedrapport er villedende;
  • at en temperaturutviklingsgraf som ble benyttet i en WMO-rapport fra 1999, var villedende, ettersom det manglet en del forklarende tekst;
  • at CRU ikke hadde holdt tilbake data som ikke var i deres eie, men at de kan kritiseres for ikke å ha bidratt til at dataeieren gjorde dem lettere tilgjengelig;
  • at det ikke er grunnlag for å påstå at at forskere ved CRU har bidratt til å korrumpere fagfellevurderingen av tidsskriftartikler de var uenige i;
  • at det ikke er grunnlag for påstander om at CRU-forskere som deltok i FNs klimapanel misbrukte sine stillinger;
  • at CRU ikke har opptrådt i samsvar med ånden i britisk offentlighetslovgiving, og at Universitetet ikke har hatt gode nok prosedyrer for å sikre korrekt behandling av eksterne forespørsler.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Climate sceptics claim leaked emails are evidence of collusion among scientists | Environment». The Guardian. 20. november 2009. Besøkt 24. november 2009. «In one email, dated November 1999, one scientist wrote: "I've just completed Mike's Nature [the science journal] trick of adding in the real temps to each series for the last 20 years (ie, from 1981 onwards) and from 1961 for Keith's to hide the decline."» 
  2. ^ a b c Revkin, Andrew C. (20. november 2009). «Hacked E-Mail Is New Fodder for Climate Dispute». The New York Times. 
  3. ^ a b c Moore, Matthew. Climate change scientists face calls for public inquiry over data manipulation claims Arkivert 27. november 2009 hos Wayback Machine.. The Telegraph, 24 November 2009.
  4. ^ Johnson, Keith (23. november 2009). «Climate Emails Stoke Debate». The Wall Street Journal. Arkivert fra originalen 9. april 2010. Besøkt 3. april 2010. 
  5. ^ Fahrenthold, David A. (5. desember 2010). «In e-mails, science of warming is hot debate». Washington Post. Arkivert fra originalen 9. april 2010. Besøkt 3. april 2010. 
  6. ^ Randerson, James (27. januar 2010). «University in hacked climate change emails row broke FOI rules». London: The Guardian. Besøkt 28. januar 2010. 
  7. ^ a b Combined statements issued by the University of East Anglia, 24 November 2009.
  8. ^ a b «CRU statements - University of East Anglia (UEA)». University of East Anglia. Arkivert fra originalen 9. april 2010. Besøkt 6. april 2010. 
  9. ^ Denne sammenhengen ble forsterket av at e-postene ble offentliggjort bare kort tid før FNs klimakonferanse i København. Se f.eks. en artikkel av Joseph d'Aleo: «Climategate: Something’s Rotten in Denmark … and East Anglia, Asheville, and New York City» Arkivert 26. november 2010 hos Wayback Machine. i Pajamas Media 15. desember 2009. («The Climategate whistleblower proved what those of us dealing with data for decades know to be the case — namely, data was being manipulated. The IPCC and their supported scientists have worked to remove the pesky Medieval Warm Period, the Little Ice Age, and the period emailer Tom Wigley referred to as the "warm 1940s blip," and to pump up the recent warm cycle.»)
  10. ^ NTB (7. juli 2010). «Klimaforskere renvasket». NRK. Arkivert fra originalen 19. september 2020. 
  11. ^ a b Webster, Ben (28. januar 2010). «Scientists in stolen e-mail scandal hid climate data». timesonline.co.uk (engelsk). The Times. Arkivert fra originalen 8. mars 2010. Besøkt 8. mars 2010. «The University of East Anglia breached the Freedom of Information Act by refusing to comply with requests for data concerning claims by its scientists that man-made emissions were causing global warming. […] The Information Commissioner’s Office decided that UEA failed in its duties under the Act but said that it could not prosecute those involved because the complaint was made too late, The Times has learnt.» 
  12. ^ ICOs årsrapport for 2009/2010 Arkivert 29. juli 2010 hos Wayback Machine., side 42. Besøkt 10. august 2010.
  13. ^ «Hackers target leading climate research unit». BBC News. 20. november 2009. «The e-mail system of one of the world's leading climate research units has been breached by hackers.» 
  14. ^ Stringer, David (21. november 2009). «Hackers leak e-mails, stoke climate debate». The Associated Press. Arkivert fra originalen 24. november 2009. 
  15. ^ Eilperin, Juliet (21. november 2009). «Hackers steal electronic data from top climate research center». The Washington Post. 
  16. ^ McMillan, Robert (20. november 2009). «Global warming research exposed after hack». Computerworld. Arkivert fra originalen 26. november 2009. Besøkt 26. november 2009. «Judging from the data posted, the hack was done either by an insider or by someone inside the climate community who was familiar with the debate, said Robert Graham, CEO with the consultancy Errata Security. Whenever this type of incident occurs, "80 percent of the time it's an insider," he said.» 
  17. ^ a b «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. februar 2010. Besøkt 11. februar 2010. 
  18. ^ a b Hacking into the mind of the CRU hacker | Environment | guardian.co.uk
  19. ^ a b Pretending the climate email leak isn't a crisis won't make it go away
  20. ^ Peter N. Spotts (4. desember 2009). «‘Climategate’: leaked emails push scientists toward transparency» (engelsk). The Christian Science Monitor. Arkivert fra originalen 5. desember 2009. Besøkt 5. desember 2009. «The e-mails open a window onto a side of competitive scientific research the public seldom sees, including back-stabbing and politicking. [...] In one widely cited e-mail from CRU’s Dr. Jones to Dr. Mann, Jones verbally smacks down two research papers, then writes that he and a colleague will find a way to keep them out of the 2007 IPCC reports “even if we have to redefine what the peer-reviewed literature is.” (Both papers were ultimately cited and discussed in the IPCC reports.) The inclination to block other views, however, wasn’t limited to these scientists. [...] “The net result of this behavior is that a few deserving papers might not have gotten published or included in the IPCC assessment report,” says Judith Curry,» 
  21. ^ http://clivecrook.theatlantic.com/archives/2009/11/more_on_climategate.php Clive Crook More on Climategate One theme, in addition to those already mentioned about the suppression of dissent, the suppression of data and methods, and the suppression of the unvarnished truth, comes through especially strongly: plain statistical incompetence.
  22. ^ Revkin, Andrew C. (27. november 2009). «Hacked E-Mail Data Prompts Calls for Changes in Climate Research». The New York Times. Besøkt 28. november 2009. «A fierce debate over the significance of the hacked material erupted as soon as the e-mail messages and other documents surfaced on Web sites just over a week ago. Some see in the e-mail correspondence — which includes heated discussions about warming trends, advice on deleting potentially controversial e-mail messages and derisive comments about climate skeptics — evidence of a conspiracy to stifle dissenting views and withhold data from public scrutiny, or, as some have put it, “Climategate.”» 
  23. ^ http://www.timesonline.co.uk/tol/news/environment/article6936328.ece Climate change data dumped
  24. ^ Gardner, Timothy (23. november 2009). «Hacked climate e-mails awkward, not game changer». Green Business. Reuters. Besøkt 24. november 2009. 
  25. ^ Johnson, Keith (23. november 2009). «Climate Emails Stoke Debate:Scientists' Leaked Correspondence Illustrates Bitter Feud over Global Warming». U.S. NEWS. The Wall Street Journal. Besøkt 24. november 2009. 
  26. ^ Hickman, Leo, "and agencies", "Climate scientist at centre of leaked email row dismisses conspiracy claims", 24. november 2009, The Guardian. Besøkt 25. november 2009.
  27. ^ «CRU Update 1 December». University of East Anglia – Communications Office. 1. desember 2009. Arkivert fra originalen 5. desember 2009. Besøkt 5. desember 2009. 
  28. ^ Flam, Faye (8. desember 2009). «Penn State scientist at center of a storm». The Philadelphia Inquirer. [død lenke]
  29. ^ «University of East Anglia emails: the most contentious quotes». The Daily Telegraph. 23. november 2009. Arkivert fra originalen 26. november 2009. Besøkt 25. november 2009. «One of the emails under scrutiny, dated November 1999, reads: "I've just completed Mike's Nature [the science journal] trick of adding in the real temps to each series for the last 20 years (ie, from 1981 onwards) and from 1961 for Keith's to hide the decline."» 
  30. ^ Published: 8:00AM GMT 21 Nov 2009. «Climate scientists accused of 'manipulating global warming data'». Telegraph. Arkivert fra originalen 24. november 2009. Besøkt 24. november 2009. 
  31. ^ «WebCite query result». Arkivert fra originalen 13. desember 2009. Besøkt 30. desember 2009. 
  32. ^ CRU update 2 – University of East Anglia (UEA)
  33. ^ "Lawmakers Probe Climate Emails", The Wall Street Journal, 24 November 2009.
  34. ^ «WebCite query result». Arkivert fra originalen 28. desember 2009. Besøkt 9. januar 2010. 
  35. ^ What East Anglia's E-mails Really Tell Us About Climate Change Arkivert 5. desember 2009 hos Wayback Machine., Popular Mechanics, 1 December 2009, accessed 8 December 2009.
  36. ^ Gibson, Eloise; "A climate scandal, or is it just hot air?", New Zealand Herald, 28 November 2009, accessed 8 December 2009.
  37. ^ The Real Copenhagen Option, The Wall Street Journal, 3 December 2009, accessed 8 December 2009.
  38. ^ http://www.propagandamatrix.com/articles/december2009/120309_climategate_investigation.htm Arkivert 3. februar 2010 hos Wayback Machine. Rep. Miller Calls For Climategate Investigation Destruction of raw data to avoid Freedom of Information Act requests was "a criminal act," says Congresswoman Representative – Candice Miller has called for a Congressional investigation into the climategate scandal, saying that the deliberate destruction of data by scientists intimately involved in the UN IPCC in order to avoid FOIA requests was a "criminal act"" and blows away the whole foundation for the cap and trade legislation.
  39. ^ Rep. Miller on ClimateGate and Cap and Trade
  40. ^ Stolen E-Mails Sharpen a Brawl Between Climate Scientists and Skeptics - The New York Times
  41. ^ Nettavisen: – Klimaets Watergate-skandale Arkivert 30. mars 2010 hos Wayback Machine.: «Kvalheim legger ikke skjul på at han er en stor skeptiker av menneskeskapte klimaendringer. – Jeg er jo helt klar på at ut fra min erfaring og analyse er betydningen av CO2 veldig overdrevet, sier han.»; publisert 23. november 2009, besøkt 16. april 2010.
  42. ^ Hauge, Mari Torsdotter (22. november 2009). «Forskere uenige om «klima-mafia» Norsk professor har fått eposten hacket. Klimaskeptiker: - Dette er klimaets Watergate.». aftenposten.no. Aftenposten. Arkivert fra originalen 8. mars 2010. Besøkt 8. mars 2010. «Professor Olav Martin Kvalheim på Kjemisk institutt ved Universitetet i Bergen går så langt som til å omtale avsløringen som «klimaets Watergate-skandale». […] - Det dreier seg om en klimamafia. Jeg er veldig glad for at denne hackingen avslører hvordan de tenker og jobber, sier Kvalheim.» 
  43. ^ Eystein Jansen: E-post-innbruddet ved University of East Anglia Arkivert 1. desember 2009 hos Wayback Machine.; besøkt 16. april 2010
  44. ^ «Newspapers Retract 'Climategate' Claims, but Damage Still Done». Newsweek. 25. juni 2010. Besøkt 26. august 2010. «In that highly orchestrated, manufactured scandal, e-mails hacked from computers at the University of East Anglia’s climate-research group were spread around the Web by activists who deny that human activity is altering the world’s climate in a dangerous way, and spun so as to suggest that the scientists had been lying, cheating, and generally cooking the books.» 
  45. ^ «A Climate Change Corrective». The New York Times. 11. juli 2010. Besøkt 26. august 2010. «Perhaps now we can put the manufactured controversy known as Climategate behind us and turn to the task of actually doing something about global warming.» 
  46. ^ «A Climate Absolution? The alarmists still won't separate science from politics.». The Wall Street Journal. 16. juli 2010. Besøkt 26. august 2010. «Which makes it all the more unfortunate that last week's "Independent Climate Change Email Review," commissioned and funded by the University of East Anglia and chaired by Muir Russell, the former Vice Chancellor of the University of Glasgow, amounts to a 160-page evasion of the real issues.» 
  47. ^ «The 'climategate' inquiry at last vindicates Phil Jones – and so must I». The Guardian. 7. juli 2010. Besøkt 26. august 2010. «I think, in the light of everything I've now seen and read, that if I were to write that article again I'd conclude that Phil Jones should hang on – but only just.» 
  48. ^ Hacked email climate scientists receive death threats | Environment | guardian.co.uk
  49. ^ Climate scientist receives death threats - ABC News (Australian Broadcasting Corporation)
  50. ^ «'Climategate' professor gets his job back». The Daily Telegraph. 7. juli 2010. Arkivert fra originalen 7. juli 2010. Besøkt 8. juli 2010. 
  51. ^ «Investigation of climate scientist at Penn State complete» (engelsk). Pennsylvania State University. 1. juli 2010. Arkivert fra originalen 4. juli 2010. Besøkt 2. juli 2010.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 15. februar 2010. Besøkt 7. februar 2010.  RA-10 Inquiry Report: Concerning the Allegations of Research Misconduct Against Dr. Michael E. Mann, Department of Meteorology, College of Earth and Mineral Sciences, The Pennsylvania State University February 3, 2010.
  52. ^ «BBC apologises to University of East Anglia for "incorrect" remark» (engelsk). Besøkt 9. august 2010. 
  53. ^ «Surface Temperatures Home - Background» (engelsk). Arkivert fra originalen 25. august 2010. Besøkt 22. august 2010. 
  54. ^ House of Commons (Science and Technology Committee): The disclosure of climate data from the Climatic Research Unit at the University of East Anglia – 24 March 2010; besøkt 7. april 2010. Sitater fra rapportens summary: «We believe that the focus on CRU and Professor Phil Jones, Director of CRU, in particular, has largely been misplaced.» «In the context of the sharing of data and methodologies, we consider that Professor Jones’s actions were in line with common practice in the climate science community. It is not standard practice in climate science to publish the raw data and the computer code in academic papers. However, climate science is a matter of great importance and the quality of the science should be irreproachable. We therefore consider that climate scientists should take steps to make available all the data that support their work (including raw data) and full methodological workings (including the computer codes). Had both been available, many of the problems at UEA could have been avoided.»
  55. ^ Rapporten ble avgitt 15. april 2010. 19. april kom en ny versjon. Denne var uendret bortsett fra et tillegg, som skyldtes at en del utsagn i rapporten og på pressekonferansen ved framlegging av denne var blitt mistolket i mediene: «For the avoidance of misunderstanding in the light of various press stories, it is important to be clear that the neither the panel report nor the press briefing intended to imply that any research group in the field of climate change had been deliberately misleading in any of their analyses or intentionally exaggerated their findings. Rather, the aim was to draw attention to the complexity of statistics in this field, and the need to use the best possible methods.»
  56. ^ Oxburgh, Ron (19. april 2010). «Report of the International Panel set up by the University of East Anglia to examine the research of the Climatic Research Unit.». uea.ac.uk (engelsk). University of East Anglia. Arkivert fra originalen 19. april 2010. Besøkt 19. april 2010. ««We saw no evidence of any deliberate scientific malpractice in any of the work of the Climatic Research Unit and had it been there we believe that it is likely that we would have detected it.»» 
  57. ^ I rapportens hovedkonklusjon punkt 1 omtales CRU som «a small group of dedicated if slightly disorganised researchers». I punkt 2 kommenteres forholdet til statistikk slik: «We cannot help remarking that it is very surprising that research in an area that depends so heavily on statistical methods has not been carried out in close collaboration with professional statisticians. Indeed there would be mutual benefit if there were closer collaboration and interaction between CRU and a much wider scientific group outside the relatively small international circle of temperature specialists.»
  58. ^ David Adam: «Scientists cleared of malpractice in UEA's hacked emails inquiry», fra guardian.co.uk 14. april 2010; besøkt 10. mai 2010. «Researchers 'dedicated if slightly disorganised', but basic science was fair, finds inquiry commissioned by university.» «... CRU scientists had been naive over their use of statistics, but there was no evidence that the better techniques would have produced different results.» «The hockey-stick effect was genuine, Hand said, but the 1998 paper exaggerated it.»
  59. ^ Komiteen, The Independent Climate Change Email Review, har et eget nettsted, der sluttrapporten og det framlagte bevismaterialet er/vil bli publisert.
  60. ^ Final Report of The Independent Climate Change E-mails Review July 2010; nedstående punkter fra Executive Summary, side 10 ff. Besøkt 9. august 2010.
  61. ^ «On the specific allegations made against the behaviour of CRU scientists, we find that their rigour and honesty as scientists are not in doubt.»
  62. ^ «..., we did not find any evidence of behaviour that might undermine the conclusions of the IPCC assessments.»
  63. ^ «But we do find that there has been a consistent pattern of failing to display the proper degree of openness, ...»

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]