Dzerzjinsk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dzerzjinsk
Дзержи́нск

Våpen

Land Russland Russland
Føderalt distrikt Nizhny Novgorod
Tidssone MSK
Befolkning 252 532 (1. januar 2006)
Høyde 98 moh moh
Nettside Nettside

Dzerzjinsk (Дзержи́нск) er den nest største byen i Nizjnij Novgorod oblast, Russland langs elva Oka 400 km øst for Moskva. Byen er et viktig senter for russisk kjemisk industri, og var inntil nylig stengt for besøkende fra utlandet.

Plassering på kartet: [1].

Historie[rediger | rediger kilde]

Byen er oppkalt etter Felix Dzerjinski, tsjekaens første leder.

I 1941 ble fabrikken Kaprolactam (eller Caprolaktam) organisk glassfabrikk for produksjon av kjemiske våpen opprettet. Produksjonen var først og fremst lewisitt med giftvirkning fra innholdet av arsen trioksid, og sennepsgass. I tillegg ble det produsert hydrogencyanid og fosgen.

Produksjonen av stridsgass opphørte i 1945. Det meste av lageret ble da gravd ned på fabrikkområdet. Sennepsgass-fabrikken ble demontert i 1994, men produksjonen av lewisitt var fortsatt ikke avsluttet i 1998.

De viktigste fabrikkene har vært Korund (opprettet 1915. Den første fabrikken i Russland som produserte cyanid. Fortsatt i drift), Kaprolaktam, Сhemmash (I drift. Mekanisk utstyr), Syntez (I drift. Produserer nå elektronikk), Oka, Yava, Orgsitilen, Orgsteclo (Produserte tidligere glassartikler til fly), Zarya. En fabrikk oppkalt etter Sverdlov er plassert under bakken i den vestlige delen av byen. Dette er antagelig Dzerzhinsks største anlegg. Produksjonen er av eksplosiver. (Fortsatt i drift).

Konsortiet Kaprolactam er omorganisert og produserer nå kjemisk utstyr, saltsyre, etylenoksid, polymerkuler og plastartikler. Gjennom en joint-venture-avtale med tyske Wella AG omfatter produksjonen også såpeartikler, akrylglass og bildeler.

Befolkningen ble anslått til 285 000 i 1995.

Forurensning[rediger | rediger kilde]

Byen er blitt utpekt av Blacksmith Institute til en av de ti verst forurensede steder i verden, med tall som at gjennomsnittlig forventet levealder er 42 år for menn og 47 år for kvinner. Instituttet angir at 300 000 tonn kjemisk avfall i perioden 1930 – 1998 ble disponert på miljømessig uheldige måter. Konsekvensen er at grunnvannet som også er den viktigste drikkevannskilden, nå inneholder høye konsentrasjoner av dioksin og fenoler.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]