Dvergmanat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dvergmanat
mangler bilde
Vitenskapelig(e)
navn
:
Trichechus pygmaeus
van Roosmalen, 2002,
T. inunguis pygmaeus
Norsk(e) navn: Dvergmamat
Hører til: manater,
sjøkuer,
Afrotheria
IUCNs rødliste:
ikke oppført
Habitat: limnisk
Utbredelse: Rio Arauazinho, Mato Grosso, Brasil

Dvergmanat (Trichechus pygmaeus eller T. inunguis pygmaeus) er en nyoppdaget (2002) liten manat i gruppen sjøkyr. Det er fortsatt uklart om denne manaten er en egen art, en dvergform som må regnes som en underart, eller ungdyr av Amasonmanat (T. inunguis).

Dvergmanaten ble oppdaget da Marc G. M. van Roosmalen, som i seg selv er en svært kontroversiell primatologist[1], den 25. september 2002 kom over skallen til en nylig avdød (voksen iflg. van Roosmalen) hann. To år senere klarte van Roosmalen å fotografere/filme og eksaminere en levende hann i sitt naturlige habitat. Studier med mtDNA viser en haplotype lik Amasonmanaten. Allikevel indikerer studien at disse må ha splittet alt for omkring 485 000 år siden.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Dvergmanaten er mer strømlinjeformet og noe slankere enn andre manater. Huden er nærmest sort, med en stor symmetrisk sirkel- til dråpeformet hvit flekk i buken hos begge kjønn. Den har kort snute med lange, stive værhår, kortere hode og sveiver i forhold til størrelsen. Sveivene rekker ikke fram til tuppen av munnen. Den blir cirka 130 cm lang og veier omkring 60 kg.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Dvergmanat er (så langt man vet i dag) endemisk for Rio Arauazinho, ei 120 km lang sideelv til Río Aripuanã i Mato Grosso, Brasil, og lever kun i ferskvann.

Habitat[rediger | rediger kilde]

Dvergmanatene er tilpasset et liv i hurtigflytende, grunne klartvannselever med god sikt, der dyra kan gresse på akvatiske bunnplanter i horisontal stilling. Til sammenligning er den betydelig større Amasonmanaten tilpasset sakteflytende elver og innsjøer med svært varierende sikt, herunder både såkalte svartvannselver (humusholdige) og hvitvannselver (siltfylte).

Trusselbildet[rediger | rediger kilde]

Siden utbredelsesområdet er svært begrenset regner van Roosmalen at dvergmanaten er på randen av utryddelse, men siden den (ennå) ikke regnes som en egen art, blir den heller ikke oppført på IUCNs rødliste. Van Roosmalen konkluderer imidlertid med at tiltak for å redde dens videre eksistens er nødvendige.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]


zoologistubbDenne zoologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.