Durendal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Roland mottar sverdet Durendal fra Karl den store. Illustrasjon fra et gammelt fransk manuskript chanson de geste.

Durendal eller Durandal eller Dyrendal (italiensk: Durlindana, spansk: Durandal eller Durandarte) var sverdet til Karl den stores ridder Roland i sagnkretsen kalt Franske emner.

I Ludovico Ariostos Orlando Furioso heter det at sverdet Durendal hadde tilhørt Hektor av Troja, og ble gitt i gave til Roland av trollmannen Malagigi (Maugris). Navnet «Durendal» er trolig avledet av det franske verbet durer, som betyr å vare eller å bestå.

I Rolandskvadet heter det at Durendals sverdfeste av gull inneholder en av St. Peters tenner, blod fra helgenen St. Basil, hår fra helgenen St. Denis, og en bit av den hellige jomfru Marias kledebon. Johs. A. Dale opplyser i en kommentar til sin oversettelse til norsk av Rolandskvadet, at det var vanlig å gjemme relikvier i sverdfestet.[1] I kvadet forsøker hertug Roland å ødelegge sverdet for å forhindre at det blir røvet av de angripende saracenerne, og dermed oppstår en kløft i Pyreneer-fjellene som den dag i dag kalles La Brèche de Roland. Det viser seg imidlertid at sverdet Durendal er umulig å ødelegge, og Roland gjemmer det derfor under sin egen kropp, sammen med olifanten sin, et horn som Roland brukte til å sende signaler til Karl den store.

Ifølge lokal folklore eksisterer Durendal fremdeles, etter tradisjonen befinner det seg i Rocamadour i Frankrike. Holger Danskes sverd Curtana skal ha båret inskripsjonen Jeg er Curtana, af samme stål og hærdning som Joyeuse og Durendal.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rolandskvadet, Det norske Samlaget 1965, s. 164 (under "Merknader")