Duff-øyene (Taumako)

Duff-øyene er ei øygruppe i Temotu-provinsen i Salomonøyene i Stillehavet, rundt 15 mil nordøst av Santa Cruz-øyene. Gruppa består av 11 øyer som ligger på ei nesten rett 28 km lang linje. Samla flateinnhold er 14 kvadratkilometer. Ved folketellinga i 2009 var innbyggertallet 511, mot 439 i 1999.

Geografi

Taumako er den største øya, skogkledd og forrevet, med et høyeste punkt på 280 meter. Her bor ca. 200 mennesker, hovedsakelig i tre landsbyer ved stranda. Like ved Taumako ligger den «kunstige» bittelille øya Tahua (ved lavvann kan en gå over), også den med rundt 200 innbyggere. Øya er danna ved at folk gjennom århundrer har plassert koraller på en sandbanke utafor kysten.

Den nest største øya er Lakao, også kalt Skattøya (Treasurer's Island). Det er bare en familie som er fast bosatt på Lakao, men folk fra andre øyer har hager her, eller de kommer for å samle egg av sjøfugl.

Historie

Det er funnet spor av folk tilbake til år 900 før vår tidsregning («Lapitakulturen»). Seinere har det vært bosetninger av både melanesiere og polynesiere. De siste kom trolig på 1500-tallet. Dagens lokalbefolkning tilhører denne gruppa.

De første europeerne som kom hit var med ekspedisjonen til Pedro Fernandes de Queirós i april 1606. De var på leiting etter SantaCruz, der de Queirós hadde vært noen år tidligere.

I 1797 kom misjonærskipet Duff til øyene, og kapteinen gav dem navn etter skipet. (Tidvis har de imidlertid også hatt navn etter kapteinen sjøl, Wilson.) Misjonærene lyktes ikke å overbevise noen, og Taumako blei derfor kalt «Skuffelsens øy».

De Queirós forteller at øyboerne hadde havgående kanoer som kunne bære opp til 50 mann. Seinere rapporter melder imidlertid bare om mindre båter, og i dag lages klassiske kanoer bare til kulturelle formål.