Druknestenen Åboulevarden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Druknestenen foran Åboulevarden nr. 16 i København.
Eiendommen Rolighed på Frederiksberg.
Assistens Kirkegård 21. august 1823.

Druknestenen er en minnesten i granittÅboulevarden i København, som er satt opp som minne om en drukningsulykke.

Ulykken[rediger | rediger kilde]

Svigerinnene Marie Henriques og Lise Magnus druknet, da de sammen med fire andre kjørte ut i Ladegårdsåen i kareten sin natt til den 27. november 1812. Selskapet hadde vært i bryllup hos grosserer Peter Mariboe på eiendommen Rolighed,[1][2] i dag med adressen Rolighedsvej 21, Frederiksberg.[3]

Ifølge overleveringen kjørte et brudepar i karet ut i Ladegårdsåen på dette stedet og druknet. I virkeligheten var det snakk om to bryllupsgjester. Brudgommen Peter Mariboe var konvertitt fra jødedom til kristendom og giftet seg igjen, etter at han var blitt enkemann året før. Blant gjestene var Falk Henriques, bror til brudgommens mor Isabella Henriques. Hun var også kjent som Bella, og bydelen Bellahøj[4] har navn etter henne.[5]

Falk Henriques' kone Marie deltok også. Hun var årsak til at han hadde konvertert til kristendommen, så de fikk gifte seg i 1809. Falks søster, Lise Magnus, som var gift med glasslerretsfabrikant Jacob Morits Magnus, var også med. Til stede var kanskje også Henriques’ halvbror, regimentskirurg Samuel Frederik Henriques,[6] den første jøden i Danmark som ved Kgl. Reskript av 17. januar 1798 fikk tilkjennegitt at hans trosbekjennelse ikke var til hindring for at han kunne inneha et statsembede.

Ulykken skjedde kort før midnatt. Noen av selskapets damer ville gjerne hjem, og fem kvinner og en ung gutt satte seg i kareten som kjørte mot Købmagergade 16, der Marie Henriques' mann hadde forretningen sin. Vognen kjørte ned Rolighedsvej og rundt hjørnet til Bülowsvej. Men da kusken rundet den krappe svingen til Åboulevarden gikk det galt. Kareten gled utfor og landet i det iskalde vannet i Ladegårdsåen. En av datidens aviser, Nyeste Skilderi af Kjøbenhavn, berettet den 1. desember 1812: «Natten mellem Torsdag og Fredag indtraf den høist sørgelige Ulykke, at en Karet, der kom fra Lystgaarden Rolighed i Nærheden af Kjøbenhavn, velted med de deri værende 5 Fruentimmer og en halvvoksen Dreng ned i Vandet, ikke langt fra Sankt Hans Hospital [dvs. Ladegården på Nørrebro]. Tre af Fruentimmerne og Drengen blev reddede, men de to af dem, Kjøbmand Henriques' og Fabrikør M. J. Magnus' Koner, fandt deres Død i Vandet. Begge efterlade sig Mindet om retskafne Ægtefæller og ømme Mødre, og deres sørgelige Dødsfald har opvakt en lige saa almindelig som rørende Sensation.»

De to enkemennene satte dagen etter inn en dødsannonse i Adressekontorets Efterretninger: «Med yderste vemod opfylde vi den tunge pligt at bekendgiøre for Slægt og Venner den Ulykke der rammede os Natten mellem Torsdag og Fredag forleden. En Veltning med en karet berøvede os vore gode koner Marie Henriques, født Beck; og Lise Magnus, født Henriques. Vore Børn og vi begræde det smertelige tab. Forvissede om vore venners Deltagelse, frabeder vi os al Condolence, som blot vilde forøge vor Smerte.»

Enkemennene orket altså ingen oppmerksomhet rundt saken, men det dukket opp et mysterium: Lise Magnus’ ekstra gravsten. Hun og Marie Henriques ble begge begravet fra Falkonergården,[7] og kistene satt ned i en felles grav på Assistens Kirkegård den 2. desember 1812. Men Lise Magnus har også en gravsten på Mosaisk Nordre Begravelsesplads,[8] og ifølge Mosaisk trossamfunns opptegnelser er hun «død ved ulykkelig hendelse» og begravd på den jødiske gravplassen i Møllegade. Ifølge protokollene fra Assistens Kirkegård på motsatt side av Nørrebrogade fikk hun en kristen begravelse her, og er ikke siden blitt flyttet. Etter den tragiske ulykken ble det plantet piletrær langs Ladegårdsåens bredder, i håp om at det skulle hindre lignende ulykker langs den mørke, uopplyste veien.[5]

Støtten[rediger | rediger kilde]

På støttens forside er innhugget og malt med sort: 26-27/NOVBR./ 1812

Stenen er i virkeligheten en meget eldre vannstandsmåler, som kom for dagen da åen ble rensket opp i 1827. Stenen har trolig på det tidspunktet fått innhugget dato og årstall for ulykken. Da bekken ble overdekket i 1897, fikk stenen sin nåværende plass på Åboulevardens fortau, hvor den lever en uanselig tilværelse.

Ladegårdsåen som ligger i rør, forsyner nå Søerne på grensen mellom Nørrebro og Indre By med friskt vann.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]