Drosjesvindelsaken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Drosjesvindelsaken var en større svindelsak blant drosjesjåfører i Oslo som ble avdekket i årene 2000-2002. Totalt var over 400 drosjeeiere og rundt 2 500 sjåfører innblandet i saken, mellom 20-25 % av ansatte i drosjenæringen i Oslo.[1][2]

Saken var den største skattemyndighetene hadde hatt mot én bransje i Norge.

Ifølge Oslo politidistrikt har 372 drosjeeiere unndratt totalt 625 millioner kroner fra beskatning. Tre av fire av disse hadde pakistansk bakgrunn.[3][4] 341 av de 372 drosjeeierne var klienter av en regnskapsfører som stod sentralt i svindelen. I april 2008 ble han dømt til åtte års fengsel for grovt skattesvik. Regnskapsføreren initierte et komplett system for skatteunndragelse. Selv om han allerede i 1994 ble anmeldt for medvirkning til regnskapsjuks, vokste svindelen i omfang til tross for at skattemyndighetene stadig anmodet politiet om å prioritere saken. I stedet ble den liggende hos politiet, som etter seks år henla saken. Politiet ble sterkt kritisert for manglende handlekraft da saken senere ble avdekket.[5] Først i 2003 ble saken tatt opp igjen.[1] En av hovedmennene i saken kjørte inn et hundretalls millioner svarte kroner, ved hjelp av til dels uvitende sjåfører, som han plasserte i luksusboliger og investeringsselskaper i Pakistan.[4]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Tre år for datasvindel». Aftenposten. 5. februar 2010. Besøkt 3. august 2019. 
  2. ^ «Totalt har rundt 2 000 eiere og sjåfører vært innblandet i svindelen. Det utgjør et sted mellom 20 og 25 prosent av bransjen i Oslo.»Artikkel i Finansavisen, 28. november 2008
  3. ^ Artikkel i Finansavisen, 28. november 2008
  4. ^ a b Knut Hoem (11. januar 2010). «Rystende svindelhistorie». NRK. Besøkt 3. august 2019. 
  5. ^ «Taxisvindelen kunne vært stanset i 1994». Aftenposten. 7. januar 2010. Besøkt 3. august 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]