Soga om Droplaugs-sønene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Droplaugarsona saga»)

Soga om Droplaugs-sønene (norrønt Droplaugarsona saga) er en islendingesaga fra 1200-tallet. Historien foregår nær sjøen Lagarfljót nordøst på Island ca år 1000 og handler om de to brødrene Helge og Grim. Sagaen har blitt beskrevet som «rik på detaljar, heller laus i komposisjonen, men med livfullt teikna situasjonar som gjer sterkt inntrykk».[1]

Grim (Grímr) og Helge (Helgi) er sønner av Torvald Tidrandasson - som døde da guttene var små, og av enken Droplaug. Da hun blir beskyldt for utroskap oppstår det uvennskap mellom brødrene, som vil beskytte morens ære, og storbonden Helge Åsbjørnsson (Helgi Ásbjarnarson). Helge blir drept av storbonden, og Grim hevner sin bror med å drepe Helge Åsbjørnsson.[2]

Sagaen er kjent fra håndskriftet Möðruvallabók (ca 1340); et senere håndskrift (fra 1400-tallet) med et utdrag av teksten representerer en tekstversjon som avviker noe, og er mer omfangsrik. Versjonen fra Möðruvallabók regnes som en sekundær versjon, og den eldste, opprinnelige versjonen av teksten er ukjent.[1] Hovedpersonenes slektsopphav presenteres i Brandkrossa þáttr.

Sagaen ble oversatt til nynorsk av Johan Hovstad som Soga um Droplaugs-sønene (Samlaget, 1931),[3] og av Jan Ragnar Hagland som Soga om Droplaugs-sønene i fembindsverket Islendingesagaene, 2014.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]