Hihunder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Drivende hihunder»)
artikkelen inngår i
«serien om tamhunden»
Andre artikler om hunder
Generelle artikler
Artikler om brukshundtyper
Artikler om hundegrupper
Artikler om hunderaser
Artikler om hundesport
Artikler om hundeforeninger
Artikler om hundeskoler
Lister over hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Hihunder er en jakthund som anvendes til hijakt, jaktvilt som lever i hi og huler i jorda. Slik vilt er gjerne rødrev[1] og grevling.[2] De hunderaser som er vanlig for hijakt kan deles inn i undergruppene hetsende hihunder (terriere) og drivende hihunder (dachshunder). De beskrives gjerne som fysisk små jakthunder med et psykisk stort selvbilde. Med andre ord, de er små av vekst, men tøffe. Det må man også være om en skal konfrontere en rasende grevling eller lignende vilt i hiet. I all hovedsak kan hihunder deles i to grupper, nemlig som såkalte foreliggere og sprengere. Inndelingen har imidlertid lite med hunderase å gjøre, men mer med miljø, trening og arv.

Om hihunder[rediger | rediger kilde]

Hihunder må være små nok til å kunne entre et hi, modige nok til å tørre å entre, og tøffe nok til å orke å stå i mot presset som de møter der. De må dessuten være kjappe nok til å unngå å bli skadd av viltet. Typiske hihunder er terriere og dachshunder.

Stort sett er det en myte at hihunder entrer hiet i den hensikt å drepe, selv om nok noen hunder kan være svært aggressive og komme til å skade viltet eller selv bli skadd. Seriøse jegere vil imidlertid ikke benytte slike hunder til jakt, men hihunder brukes av og til ved hiuttak.

Foreliggere[rediger | rediger kilde]

En jack russell-terrier på vei ut av hiet.

Såkalte foreliggere skal lokalisere viltet (som regel grevlig eller rødrev) i hiet og trenge det inn i en blindgang. Hunden skal så stenge blindgangen gjennom å legge seg ned og skjelle mot viltet, slik at dette ikke tør å flykte eller angripe hunden. Dersom viltet angriper, skal hunden forsvare seg og drive det tilbake, slik at losen ikke endrer posisjon.

Dette er en jaktform som krever at jegeren må gjøre såkalte nedslag, det vil si grave seg inn bak hunden og få denne ut av hiet før viltet kan avlives. Det største problemet for jegeren er å lokalisere losen. Det foregår gjerne ved at jegeren lytter med øret ned i bakken. Det kan også brukes en hipeiler til dette formålet. Det perfekte nedslag skal være rett bak hunden, slik at man får tak i denne og får den ut av hiet. Jegeren avliver viltet, som da gjerne vil forsøke å forlate hiet raskest mulig, når dette kommer ut.

Sprengere[rediger | rediger kilde]

Såkalte sprengere brukes kun til revejakt. Disse hundene entrer hiet og konfronterer rødreven der, for så å gå ut av hiet igjen og på nytt entre det og gjøre en ny konfrontasjon. Dette pågår gang på gang, i den hensikt å skremme reven til å forlate hiet. Man kan således godt godt si at sprengere hetser reven i hiet gjennom sin pågåenhet. Håpet er at reven til slutt vil ønske å forlate hiet, enten gjennom å følge etter hunden ut eller via en annen åpning, slik at jegeren kan avlive den.

Det ender imidlertid ikke alltid slik. Rever er utholdende dyr som godt kan velge å bli i hiet. Det er også stor risiko for at reven alt har forlatt hiet før jegeren når fram.

Om hunden får ferten av ferske revespor utenfor hiet hender det ofte at den stikker etter når den blir sluppet løs foran hiåpningen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Hijakt på rev» Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. (PDF), Njff.no
  2. ^ «Grevling grevelang», Rodeløkkens kolonihager

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]