Drammensbrua

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Denne artikkelen omhandler motorveibrua. For bybrua, se Bybrua (Drammen).
Drammensbrua
Motorveibrua
TypeBjelkebro
StedDrammen
Åpnet1975 (nordgående bro)
2005 (sydgående bro)
StrekningEuropavei 18, Europavei 134
Lengde1 892 meter[1]
Fri høyde12 meter
Største spenn60 meter
KrysserDrammenselva, Riksvei 291, Drammenbanen
Materialearmert betong
Trafikk45 800 (2022)[2]
Kart
Drammensbrua
59°44′15″N 10°13′15″Ø
Drammensbrua på Commons

Drammensbrua, også kjent som Motorveibrua, er et firefelts motorveibrosystem som fører E18 gjennom Drammen. Brosystemet består av to parallelle broer, hver med to kjørefelt. Broene står så tett at de oppfattes som én bro. Med sine 1892 meter er Drammensbrua Norges lengste bro. Største spenn er 60 meter, seilingshøyden 12 meter og hver bro har et veidekke på 21 000 kvadratmeter.[3][4]

Drammensbrua krysser Drammenselva ved utløpet til Drammensfjorden i Drammen. Den første broen åpnet for trafikk i oktober 1975, mens den andre sto ferdig i november 2005.[5] Hele brosystemet med fire felt åpnet i november 2006, og hele prosjektet var fullført i 2008. Broene hadde i 2022 i snitt 45 800 passeringer per dag.[6]

Historie[rediger | rediger kilde]

Opprinnelig gikk Sørlandske hovedvei (senere riksvei 40 og E18) gjennom Drammen sentrum, over Bragernes torg og Bybrua og videre sydover til Kobbervikdalen.[7][8] Senere ble hovedveien lagt om slik at den gikk fra Brakerøya, via Holmenbruene, inn i Bjørnstjerne Bjørnsons gate og ut av byen i Holmestrandsveien på Rundtom.[9] Utover i 1960-årene økte trafikken så kraftig at det var sammenhengende kø gjennom Drammen under store utfartshelger.[10][11] I midten av 1960-årene var situasjonen blitt så ille at Drammen ba Forsvaret om hjelp til køavviklingen på de verste dagene. Blant de vurderte tiltakene var en midlertidig pontongbro.[12]

Den første broen fra 1975[rediger | rediger kilde]

De økende trafikkproblemene gjorde det klart at E18 måtte legges utenom bysentrum, og til slutt falt valget på en nærmere 1,9 km lang broløsning over Drammenselva, like øst for sentrum.[4] Mesteparten av broen ble lagt over land; kun 730 meter går over vann. Dette førte til at flere bygninger måtte rives på begge sider av elven. Flest bygninger ble revet på Brakerøya, der totalt 222 husstander måtte flytte.[4]

Byggingen startet høsten 1973, og broen ble bygget som en bjelkebro. Den ble støpt med en nyutviklet metode med en 131 meter lang og 800 tonn tung forskalingsvogn. Med denne metoden klarte anleggsarbeiderne å støpe 100 meter bro på 14 dager. Broen ble konstruert slik at en høyspentkabel og en hovedvannledning fra Glitre vannverk kunne legges på undersiden av brolegemet.

Etter to års byggetid sto broen ferdig i 1975.[4] Daværende kronprins Harald foretok den offisielle åpningen 4. oktober 1975, og statsminister Trygve Bratteli var også til stede. Broen hadde to felt – ett for hver kjøreretning – og trafikken ble sluppet på for fullt 16. oktober samme år.[4] Broen ble finansiert delvis av bompenger, som ble krevd inn på Kjellstad noen kilometer nord for broen. Bomstasjonen ble lagt ned nyttårsaften 2001.[13]

De første tre årene etter åpning ble trafikken på sydenden av broen ledet ned til Bjørnstjerne Bjørnsons gate og videre over på Holmestrandsveien opp til Kobbervikdalen. Lenken gjennom Drammen ble fullført i desember 1978, da Kleivenetunnelen åpnet for trafikk. Først da fikk E18 fullverdig motortrafikkveistandard gjennom byen.[14]

Utvidelsen i 2000-årene[rediger | rediger kilde]

De neste tiårene fortsatte trafikken å øke, og Drammensbrua ble en flaskehals for gjennomgangstrafikken, særlig i helger og høytider.[11] Utover i 1990-årene intensiverte den politiske debatten seg om hvordan E18 skulle bygges ut. Diskusjonen gikk på om broen skulle utvides til fire felt, eller om den skulle erstattes av tunnel under Drammenselva. Politikerne ble ikke enige om en løsning, og til slutt måtte daværende Fylkesmannen i Buskerud gripe inn og beslutte at E18 utvides til motorvei med en ny parallell bro.[4]

Som en nødløsning i påvente av den nye broen, innsnevret Statens vegvesen i 2002 kjørefeltene og veiskuldrene for å få plass til et tredje kjørefelt – to sydover og ett nordover.[15]

For å komme bromotstanderne noe i møte, ble det besluttet å bytte ut pilarene på den eksisterende broen. De tidligere brede betongpilarene ble byttet ut med slanke søyler, identiske med dem på den nye broen. Dette ga et enhetlig uttrykk, og det ga et langt bedre utsyn fra byen ut mot fjorden. Broene er ikke forbundet med hverandre teknisk, men åpningen mellom dem er dekket av et stålbeslag. Undersiden av broene, og stålbeslaget mellom dem, er kledd i aluminiumsplater som reflekterer lyset fra elven under.[16]

Den nye broen ble anlagt oppstrøms, like vest for den opprinnelige broen. Byggearbeidene tok til i 2003, og den nye broen ble åpnet for trafikk i november 2005. Det første året tok imidlertid den nye broen all E18-trafikken i begge retninger, mens den eldste broen ble rehabilitert og rustet opp. Begge broene med to kjørefelt hver åpnet 16. november 2006.[11] Dermed fikk E18 over Drammenselva fire felt og motorveistandard. Hele broprosjektet ble fullført i 2008.[17]

En ny Kleivenetunnel til Kobbervikdalen sto ferdig i januar 2009, og fullførte med det E18 som motorvei gjennom Drammen kommune.[18]

Bilder[rediger | rediger kilde]

  • Broen sett fra vest.
    Broen sett fra vest.
  • Broen sett fra Kloptjernveien
    Broen sett fra Kloptjernveien
  • Broen sett sørfra på Bragernes
    Broen sett sørfra på Bragernes

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ nasjonal vegdatabank, Nasjonal vegdatabank-ID 481160604, Wikidata Q55698494, http://vegkart.no 
  2. ^ https://vegkart.atlas.vegvesen.no/#kartlag:geodata/@231776,6632050,14/hva:!(id~540)~/valgt:1017255667:540/vegsystemreferanse:232331.993:6632741.007.
  3. ^ «Vegkart». vegkart.atlas.vegvesen.no. Besøkt 24. juli 2022. 
  4. ^ a b c d e f «Drammensbrua (motorveibrua) | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 12. mai 2022. 
  5. ^ «Den nye motorveibrua åpnes». www.bygg.no (norsk). 3. november 2005. Besøkt 24. juli 2022. 
  6. ^ «Vegkart». vegkart.atlas.vegvesen.no. Besøkt 24. juli 2022. 
  7. ^ «Klart for rehabilitering av bybrua i Drammen». Veier24.no (norsk). 25. mai 2012. Besøkt 24. juli 2022. 
  8. ^ Lie, Børre Ivar (30. oktober 2015). «(+) Da riksvei 40 gikk gjennom Drammen». Drammens Tidende (norsk). Besøkt 24. juli 2022. 
  9. ^ Lie, Børre Ivar (19. april 2010). «1975: Motorveibrua åpnet». Drammens Tidende (norsk). Besøkt 24. juli 2022. 
  10. ^ Kjell Johannessen (6. juni 1975). «Både gleder og tragedier følger i «Sørlandskes» nye bil-spor». Arbeiderbladet. Nasjonalbiblioteket. s. 12–13. Besøkt 24. juli 2022. 
  11. ^ a b c Børre Ivar Lie (17. november 2006). «Åpnet for andre gang». Drammens Tidende. Nasjonalbiblioteket. s. 12. Besøkt 24. juli 2022. 
  12. ^ «Bilkøen fra Oslo kanskje på pontongbro i Drammen». Arbeiderbladet. Nasjonalbiblioteket. 12. mai 1964. s. 10. Besøkt 25. juli 2022. 
  13. ^ Helle, Anders Martin (13. september 2018). «Dette var den einaste bommen på E18 – no er det 22». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 24. juli 2022. 
  14. ^ «Flaskehalsen utvidet». Drammens Tidende og Buskerud Blad. Nasjonalbiblioteket. 9. desember 1978. Besøkt 24. juli 2022. 
  15. ^ «Slutt på bilkøene?». www.bygg.no (norsk). 11. desember 2001. Besøkt 24. juli 2022. 
  16. ^ «Bru-estetikk og ingeniørkunst». Tu.no (norsk). 17. juni 2005. Besøkt 12. mai 2022. 
  17. ^ http://byleksikon.drmk.no/motorveibroen/
  18. ^ AS, TV 2 (28. januar 2009). «Kleivenetunnelene løser «korken» på E18». TV 2 (norsk). Besøkt 24. juli 2022. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Drammensbrua&oldid=23864969»