Fremtiden
- For tidsbegrepet, se fremtid
Fremtiden var en dagsavis i Drammen i Buskerud, som kom ut i perioden 1905 til 2000. I februar 2000 endret avisa navn fra Fremtiden til DrammensAvisa Fremtiden i et forsøk på å fokusere mer på Drammen og mindre på distriktene. Det skulle vise seg å være en feilvurdering ettersom et betydelig del av avisas salg skjedde utenfor utgiverstedet. Blant annet sto avisa sterkt i Hallingdal. Ettersom salgssvikten fortsatte etter navnebyttet begjærte hovedeier A-pressen avisa konkurs i november 2000.[1] Forsøk på ny drift lyktes ikke.[2]
11. juni 2013 meldte administrerende direktør og konstituert ansvarlig redaktør i Dagsavisen, Eirik Lysholm, til Drammens Tidende at Fremtiden vil gjenoppstå som Dagsavisen Fremtiden. Han opplyste at oppstarten vil være i månedsskiftet august/ september.[3]
Fremtiden er nå navnet på en utgave av Dagsavisen i Drammen, som kommer ut på papir to ganger i uken. Få uker etter lanseringen 31. august 2013 oppnådde Dagsavisen Fremtiden et opplag på 2700 eksemplarer. Fra mars 2014 ble Fremtiden-redaksjonen i Drammen ledet av Drammens Tidendes tidligere kulturredaktør Katrine Strøm, før tidligere ansvarlig redaktør i Svelviksposten, Emma Huisman Moskvil, tiltrådte i rollen fra jobben som nyhetsredaktør i Dagsavisen i 2020. Dagsavisen Fremtiden kan bytte inntil 12 sider fra hovedutgaven til Dagsavisen med lokalt innhold. Slike kombinasjonsaviser med lokalt, nasjonalt og internasjonalt innhold er vanlige i andre land, men det er første gang det prøves i det norske avismarkedet.
Historie[rediger | rediger kilde]
Avisa ble etablert som Arbeiderpartiets hovedorgan i Buskerud. Beslutningen om å starte avisen skjedde på et fellesmøte mellom Buskerud amts arbeiderparti og Drammens arbeiderparti 16. april 1905. Den første redaktør og markant personlighet langt ut over fylkesgrensene ble Torgeir Vraa. Han hadde stillingen fram til sin død i 1934, og ble da avløst av sønnen Jon Vraa.
Etter den store splittelsen i Arbeiderpartiet i november 1923 fulgte en bitter strid om avisa. Fylkespartiets flertall fulgte det nye Norges Kommunistiske Parti, mens bladstyret fulgte AP.[4] Striden endte med at Fremtiden forble et AP-organ, mens NKP startet sin egen avis, Buskerud-Arbeideren. NKP-avisa gikk inn vel et år senere.
Fremtiden ble under krigen 1940-1945 stanset to ganger. Først en kort periode, deretter fram til frigjøringen. I mai 1945 kom avisa ut igjen, men klarte aldri å ta tilbake sin status som den største avisa i Drammen.
Fremtiden flyttet i 1976 inn i nybygget avishus og gikk over til offsettrykk.
Avisa hadde en ny storhetstid på begynnelsen av 1980-tallet da opplaget vokste sterkt og i 1985 lå det på over 21 000. Utover 1990-tallet sank opplaget kraftig.
I september 1987 gikk avisa over til tabloid-format. Fremtiden AS ble slettet fra Brønnøysundsregisteret i januar 2010.
Kjente medarbeidere[rediger | rediger kilde]
- Henry Karlsen (redaktør)[5]
- Olav Larssen
- Finn H. Andreassen
- Bjørge Lillelien
- Sigurd Evensmo
- Reiulf Steen
- Kjell Borgersen
- Per Asle Rustad
- Elin Sørsdal
- Rolf Kirkvaag
- Konrad Knudsen
Opplag[rediger | rediger kilde]
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:
 |
| Opplagsutviklingen i Fremtiden / DrammensAvisa Fremtiden 1950-1999 |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ DrammensAvisa Fremtiden går inn fra Dagens Næringsliv, publisert 16. november 2008
- ^ Prosjektet "Nye Fremtiden" falt i grus[død lenke] fra Fellesforbundet
- ^ Avisa Fremtiden gjenoppstår fra Drammens Tidende, publisert 13. juni 2013
- ^ Fremtiden, Bind III, Arbeidernes leksikon, Arbeidermagasinets forlag, Oslo (1933)
- ^ Har det egentlig vært trykket modigere avissider enn disse som viste et flagg og glade barn?. «Derfor ble redaktør Henry Karlsen i Fremtiden berømt som den som talte der andre aviser tiet da han 11. april 1940 publiserte en førsteside med tittelen «Regjeringa Nygaardsvold er landets eneste lovlige regjering».»