Drammen rådhus
| Drammen rådhus | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Beliggenhet | |||
| Adresse | Bragernes Torg 7 | ||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Bragernes | ||
| Sted | Drammen | ||
| Historiske fakta | |||
| Byggherre | Drammen kommune | ||
| Arkitekt | Niels Stockfleth Darre Eckhoff | ||
| Etablert | 1871 | ||
| Påbegynt | 1866 | ||
| Ferdigstilt | 1871 | ||
| Restaurert | 1986 | ||
| Bygningsdata | |||
| Etasjer | 2 | ||
 Drammen rådhus 59°44′41″N 10°12′20″Ø | |||
| Artikkelen inngår i serien om Politikk i Drammen |
|---|
 |
| Kommunevalg |
| Ordførerlister |
|
Liste over ordførere i Drammen |
| Kommunal eiendom og eierskap |
Drammen rådhus ligger sentralt på Bragernes torg i Drammen. Rådhuset ble tegnet av Niels Stockfleth Darre Eckhoff og sto ferdig i 1871 og ble en del av en arkitektonisk helhet sammen med Bragernes kirke og brannvakten.
i perioden fra 1866 til 1871 da bygget sto ferdig. Rådhuset Riksantikvaren betegnet det i 1955 som et «monumentalt stykke bykunst». I 1966 ble det gamle rådhuset og brannvakten foreslått revet, men begge ble reddet etter en folkeavstemning. Arbeidet med restaurering av rådhuset ble fullført til byjubileet i 1986. Drammen kommune fikk i 1987 Europa Nostras bevaringspris for resultatet.
Rådhuset ble bygget av rød hulmurstein i en middelalderlig borgstil med et drag av renessanse. Det fikk et arkitektonisk preg som passet godt sammen med kirken og brannvakten. Da rådhuset skulle gi plass bevilgende myndigheter og rettens utøvelse måtte det ruve over brannvakten slik at bygget kunne skille seg ut som det viktigste. Da bygget var ferdig skulle det huse lokaler til politikammeret, forlikskommisjonen, representantskapsal, formannskapet, fattigkommisjonen, fengselsceller, fangegård og en tegneskole for håndverkere som skulle ta svenne- eller mesterbrev.[1]
Innskrift[rediger | rediger kilde]
Øverst på hver av hovedfasadene ble byvåpenet plassert med rikskronen over. Kronene ble i sin tid kjøpt inn fra Tyskland eller Italia, og er en kopi av Frantz Josefs keiserkrone.
- Mot sør, under byvåpenet på fasaden mot Kirkegata står Karl IVs valgspråk fra 1859. "LAND SKAL MED LOV BYGGES"
- Mot vest, under byvåpenet på fasaden mot torget står kong Oscar den førstes valgspråk fra 1844: "RET OG SANDHED". [2]
"Ret og Sandhed" var i mange år drammensernes kallenavn på politivakta, og snakket man om en som var arrestert, sa man gjerne at "Han sitter på Ret og Sandhed".
Historien[rediger | rediger kilde]
Før 1819[rediger | rediger kilde]
I tiden før 1811 da ladestedende Bragernes og Strømsø ble slått sammmen til Drammen by, hadde de begge egne rådhus. På Strømsø hadde de eligerte menn holdt til i leide lokale, men i 1808 sto det nye rådhuset i Tollbugata 42 ferdig. Strømsø benyttet dette frem til sammenslåingen i 1811. På Bragernes hadde de til slutten av 1730-årene benyttet den gamle tollboden på Bragernes som byens rådhus. I 1738 fikk Bragernes nytt rådhus med arrestforvaring og bytinghus nær Kirkeplassen. På 1790-tallet krevde stiftsamtmannens bedre arrestlokaler. Som følge av dette besluttet Bragernes bys eligerte menn i 1796 å skaffe byen et nytt rådhus med arrestlokaler. Dette ble bygd på hjørnet av Nedre Storgate og Schwenckegata, men allerede i 1817 brant det ned.[3]
1819–1866[rediger | rediger kilde]
Frem til 1819 fungerte «Opfostringssalen» i Fattigskolehuset ved Thamsegangen nær Bragernes Torg som møtested for de eligerte menn i det nylige sammenslåtte Drammen by. I 1819 ble kjøpmann Bugges gård på den andre siden av Bragernes Torg opp mot Engene kjøpt til det samlede Drammens nye rådhus. I 1838 ble en del av Friskolens bygning ved Bragernes Torg innredet til rådhus, dessuten leide kommunen Albumgården til sine møter. Denne ble innkjøpt i 1848, men først tatt i bruk som rådhus i 1857. Albumgården brant ned i 1866, og etter provisoriske løsninger ble et nytt rådhus bygget på Bragernes Torg.
1871 Det nye rådhuset står ferdig[rediger | rediger kilde]
Rådhuset ble tegnet av arkitekt Niels Stockfleth Darre Eckhoff og tatt i bruk våren 1871. Eckhoff var en av landets mest lovende arkitekter og hadde gått i lære under Johan Henrik Nebelong under oppføringen av Oscarshall.
1907 Kongebesøk[rediger | rediger kilde]
Haakon VII og Maud besøker Drammen.
1940 Nytt administrasjonsbygg, Engene 1[rediger | rediger kilde]
I 1939–41 ble det bygget til en seks etasjers administrasjonsbygning som skulle huse politiet, fengselsvesnet og domstol. I 1950-årene fikk bygget en syvende etasje.[4]
1962 Politivakten[rediger | rediger kilde]
I 1962 sto det nye tinghuset ferdig i Erik Børresens allé 20, dermed ble lokalene frigjort til kommunal bruk og fengselslokalene ble revet.
1966 Rivningsforeslag[rediger | rediger kilde]
I 1966 ble rådhuset og Brannvakten foreslått revet, men begge ble reddet etter en folkeavstemning.[5]
1978 Restaurering av rådhuset begynner[rediger | rediger kilde]
Restaureringsarbeidet begynte i 1978. Det første som måtte gjøres var å gjøre grunnmuren stabil. Det ble slått ned pæler til fast fjell både på innsiden og utsiden av muren. Pælene gled nesten av seg selv gjennom den bløte leiren. Flere steder måtte man ned til 28 meters dyp før man traff fast fjell. En drager ble støpt på hver side av grunnmuren og boltet fast. Rådhuset står derfor trygt på 3 kilometer stålpæler fordelt på 65 utvendige og 100 innvendige pæler. Taket ble hevet over det gamle loftet og en ny 3. etasje bygget på uten at det var nødvendig å endre fasaden. Dette ga 450 m2 ekstra plass. Den utvendige fasaden ble pusset opp slik at bygningen fikk tilbake sitt opprinnelige utseende. Mursteinsveggene hadde holdt seg bra, men fugene var forvitret. Veggene ble isolert og vinduene erstattet med nye kopier. De tre sidedørene mot Kirkegata kom på plass igjen. Midtdøren er original, men sidedørene er kopier. De små tårnene og murarbeidet på taket var værslitt og ødelagt. Det ble støpt nye tårn og ornamenter. Bare på de to rikskronene alene gikk det med rundt 300 arbeidstimer for å lage nøyaktige kopier. Innvendig var rådhuset i veldig dårlig stand og både første og andre etasje ble bygd om. mye i dårlig forfatning. Både 1. og 2. etasje ble bygget om. Bystyresalen fikk beholde sin originale plass og veggene fikk tilbake den opprinnelige fargen. Det som ble fornyet var interiøret. Formannskapssalen ble flyttet, men både veggpanelet og taket med lysekronene fra 1871 fulgte med. Den gamle trappen til andre etasje står uforandret sammens med messingrekkverket, lysarmaturene og blyglassvinduet bak. Steinflisene med blekksprutfossiler i første etasje ble kun tatt opp før restaureringen og deretter lagt tilbake på samme plass.[6]
1986[rediger | rediger kilde]
I 1986 var rådhuset ferdig i tide til byjubileet. Samme år ble det tildelt Europa Nostra prisen. Prisen har ført til at rådhuset er å finne på lista over besøksverdige bygninger i Europa. Rådhuset har også mottatt fortidsminnesmerkeforeningens bevaringspris for 1986.[6]
1996[rediger | rediger kilde]
Rådhuset hadde i 1996 125-årsjubileum.
2003[rediger | rediger kilde]
Plaketten som viser til da byen vant Statens bymiljøpris er festet på veggen til rådhuset.[7]
2012[rediger | rediger kilde]
Drammen rådhus ble tildelt kulturminneskilt 26. oktober 2012. Ordningen styres av Drammen historielag.[8]
Nå[rediger | rediger kilde]
I dag huser det gamle rådhuset byens politikere. Administrasjonen har fått plass i sidebygningen og i en del andre bygg i byen.
-
Drammen rådhus med innskriften ''RET OG SANDHED'' -
Rådhuset sett fra Bragernes torg. -
Rådhuset til høyre og brannvakta til venstre. -
Rådhuset i Drammen huset også politikammer og fengsel med luftegård til fangene før det på 80-tallet ble restaurert. Da forsvant den avbildede luftegården. Fotograf: Karin Pihl/Drammen kommmune
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Den gamle brannvakten | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 30. januar 2024.
- ^ «Søk i braArkiv». braarkiv.no. Besøkt 21. september 2022.
- ^ «Strømsø Rådhus | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 30. januar 2024.
- ^ «Administrasjonsbygget | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 30. januar 2024.
- ^ «Folkeavstemninger | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 30. januar 2024.
- ^ a b «Rådhus | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 30. januar 2024.
- ^ «Bymiljøprisen | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 30. januar 2024.
- ^ «Story Map Shortlist». drammenkommune.maps.arcgis.com. Besøkt 2. oktober 2021.
Kilder[rediger | rediger kilde]