Dragutin Dimitrijević
| Dragutin Dimitrijević | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. aug. 1876[1][2][3] Beograd[4] | ||
| Død | 24. juni 1917 (40 år) Thessaloniki (Kongeriket Hellas)[5] | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell, offiser | ||
| Utdannet ved | Første gymnasium i Beograd | ||
| Nasjonalitet | fyrstedømmet Serbia Kongeriket Serbia | ||
| Medlem av | Den svarte hånd | ||
| Utmerkelser | Den hvite ørns orden | ||
| Signatur | |||
 | |||
Dragutin «Apis» Dimitrijević (serbisk: Драгутин Димитријевић Апис) (født 5. augustjul./ 17. august 1876greg., død 13. junijul./ 26. juni 1917greg.) var en serbisk soldat og nasjonalist som var lederen av Den svarte hånd.
Tidlig liv[rediger | rediger kilde]
Dimitrijević ble født i Serbia og gikk på det militære akademiet fra han var 16 år. Han gjorde det så bra på skolen at han ble umiddelbart rekruttert til generalens stab i den serbiske hæren etter han ble uteksaminert. Han spesialiserte seg på terrorisme. Hans militære strategier ble hovedgrunnlaget for den serbiske hæren under balkankrigene.
Attentatene[rediger | rediger kilde]
Misnøyen med Aleksandar Obrenovićs giftemål med Draga Mašin var veldig upopulært fordi Draga ikke hadde noe kongelig bakgrunn, og hadde et tvilsomt rykte. 11. juni 1903 angrep Dimitrijević og noen andre offiserer fra den serbiske hæren slottet og drepte Aleksandar og Draga. Under dette angrepet ble Dimitrijević hardt såret, men overlevde. Tre kuler ble aldri fjernet fra kroppen hans.
Senere planla han også et attentat på Frans Josef I av Østerrike-Ungarn, men dette mislyktes. Det er derfor en mening blant mange historikere at han bistod Unge Bosnia i deres attentat på Franz Ferdinand. Under avhør skal flere ha angitt ham som planlegger av attentatet, men under de påfølgende rettssakene var det ingen som vitnet på dette.
Første verdenskrig[rediger | rediger kilde]
Hans påståtte involvering i attentatet på Franz Ferdinand ble sett på som en av de utløsende faktorene til første verdenskrig. Østerrike-Ungarns etterforskning på attentatet indikerte involvering av tre personer fra Serbia, foruten gruppen Unge Bosnia, Dimitrijević, Milan Ciganović, og major Vojislav Tankosić. Statsminister i Serbia på den tiden Nikola Pašić nektet imidlertid å utlevere disse tre til Wien 25. juli 1914 med forklaringen at det «ville være et brudd på Serbias grunnlov og lovgivning». Tre dager senere erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia.
Rettssak og henrettelse[rediger | rediger kilde]
Nikola Pašić, som jobbet for et felles Jugoslavia, fryktet de nasjonalistiske kreftene som rådet i Den svarte hånd og bestemte seg for å kvitte seg med disse. Den svarte hånd ble offisielt oppløst og de fleste av de høytstående medlemmene ble arrestert og siktet for et angivelig planlagt attentat mot Aleksandar I av Jugoslavia. 23. mai 1917 ble Dimitrijević dømt for forræderi og henrettet 26. juni sammen år ved arkebusering. Han ble i 1953 frikjent for anklagen.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Dragutin Dimitrijevic, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Dragutin-Dimitrijevic, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 15201[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id dimitrijevic-dragutin[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Vlada Arsić: Solunski proces Arkivert 6. desember 2010 hos Wayback Machine., Press magazin, 16. november 2007 (serbisk)