Drømmevisjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hellige Olav viser seg i en drøm, illustrasjon av Gerhard Munthe i Magnussønnens saga: «Natta etter syntes han at han så i søvne en mann stå nær ved ham».

Drømmevisjon eller visjonsdiktning er en litterær sjanger, et litterært redskap eller en litterær konvensjon hvor fortelleren faller i søvn og drømmer. Visjon, av latin visio = syn, henviser i litterær sammenheng til den erkjennelse som kunstverket utgår fra.

Sjangeren blomstret mest i middelalderen, men også i senere tider ble sjangeren benyttet. Italienske Dantes Den guddommelige komedie er blant de største og mest gjennomarbeidete. Henrik Wergelands dikt Skabelsen, Mennesket og Messias (1830) og omarbeidelsen fra sykeleiet, Mennesket (1845) regnes til visjonsdiktningen. Velkjent i Norge er også folkevisa Draumkvedet, som er et visjonsdikt i balladeform. Det er nedtegnet i Vest-Telemark i mange varianter. Den verdensberømte boka av John Bunyan, The pilgrims progress fra 1600-tallet, er også et visjonsdikt, likeså John Miltons Det tapte paradis.

I drømmen er det vanligvis en ledsager eller veileder som meddeler en kunnskap, ofte om religion eller kjærlighet, som drømmeren ellers ikke ville ha mottatt. Etter at drømmeren har våknet vil fortelleren dele sin nye kunnskap med andre. En typisk mønster i middelalderens visjonsdiktning (som den irske og norrøne Tundals visjon fra 1100-tallet eller Dantes La Divina Commedia) er at dikteren selv, eller hovedpersonen i diktet, på én aller annen måte har foretatt en reise i det hinsidige – i Helvetet, Skjærsilden og paradiset, i Det Golde Landet, i Underjorden og lignende – og kommet tilbake med sitt vitnesbyrd. Ofte gir visjonsdiktet advarsler, og retningslinjer for hvordan man skal føre sitt liv for å få en best mulig overgang til (eller opphold i) dødsriket.

Bibelen har også mange eksempler på visjonstekster; en forteller som formidler de sannheter han har blitt gitt gjennom en visjon, et syn, en drøm, en form for tiltale. I den apokryfe litteraturen fra de første kristne århundrene finnes blant annet Paulus' visjon.

Boëthius i fengsel.

Om drømmevisjonen inkluderer en rettledning som et talende, men ellers et livløst objekt, da er det billedlig talt en form for prosopopoeia (retorisk sett at man påroper seg et vitne som ellers ikke eksisterer). Visjon er en opplevelse eller en innsikt som ikke lar dekkes av naturlige erfaringer ved at de gir en avsløring eller en åpenbaring av noe som er skjult, dunkelt eller overnaturlig. Drømmevisjonen som litterær genre foregir således på at den gir innsikt eller erkjennelse.

Drømmevisjonen var en konvensjon som var hyppig i bruk i europeisk litteratur fra slutten av latinske tider og framover til slutten av 1400-tallet. Den kristne latineren Boëthius var i sitt verk Filosofiens trøst sannsynligvis den første kjente forfatteren som benyttet drømmevisjonen som et litterært grep. Verket, som han skrev ca. 524 e.Kr. mens han satt i fengsel for å bevare tidligere tiders kunnskap, var komponert i vekslende avsnitt mellom poesi og prosa.

I nyere tid er det skapt mange verk som henter elementer fra teologi, eventyr, arketyper og myter, og svært mye film og litteratur spiller på menneskets nysgjerrighet på fremtiden og det hinsidige. Akkurat som visjonsdiktet gjorde i middelalderen, er det de store spørsmålene rundt liv og død som man aldri kan finne fasitsvar på som tas opp. Matrix er et av mange eksempler på en film med slike elementer.

Forfattere og verker (alfabetisk)[rediger | rediger kilde]

På latin:

På fransk:

På italiensk:

På gammelengelsk:

På mellomengelsk:

På norsk:

Eksempler og utdypelser[rediger | rediger kilde]

  • Dante Alighieris Den guddommelige komedie er et eksempel på konvensjonene i drømmevisjonen som litterær sjanger, skjønt paradoksalt forteller Dante i klartekst for sine lesere at verket ikke er en drømmevisjon.
  • Det gammelengelske diktet Drømmen om korset er et annet eksempel. I motsetningen til Dante, som hadde en virkelig person som sin ledsager, er ledsageren her det korset som Jesus Kristus ble korsfestet på.
  • Piers Plowman, (ca. 1360–1399) kan oversettes som Per Plogmann, men diktets fulle tittel er Visio Willelmi de Petro Ploughman (Williams visjon om Per Plogmann) er en apokalyptisk middelengelsk allegorisk fortelling som er tilskrevet en William Langland. Det er skrevet på rimfri stavrim delt i seksjoner kalt «passus» (latin for «skritt»). Det er sett på som ett av mektigste dikt i tidlig engelsk litteratur.
  • Fuglenes parlament av Geoffrey Chaucer består av en drømmevisjon hvor fortelleren faller i søvn mens han leser nettopp en drømmevisjon, Somnium Scipionis – Scipios drøm, og befinner seg i inngjerdet hage. Hans ledsager i drømmen er for en stund Scipio Africanus selv. Chaucher var ellers velbevandret med denne sjanger og oversatte Boëthius' Filosofiens trøst som «Boece».
  • Norske Duggals leiðsla er en oversettelse av Tundals visjon fra 1149