Drømmen om gull

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Drømmen om gull (engelsk: Dreamtime Duck of the Never-Never) er en Disney-tegneseriehistorie skrevet og tegnet av Don Rosa. Første opptreden var i Uncle Scrooge i 1993. Dette er kapittel 7 i Skrue McDucks liv og levnet. Historiens tidsrom er: 1896

Handling[rediger | rediger kilde]

Siden Skrue ikke fant noe gull i Afrika, er han nå i Australia. Der reddet han en eldre prest fra en røver som ville ha sekken hans. Presten blir veldig takknemlig, og fører Skrue til de hellige hulene, som man kan lese drømmer i. Først gjør presten en del av det tradisjonelle ritualet, og merker av hånden ved og ta gul farge i munnen, og sprute det ut igjen på håden.

Presten leser hva som kommer til å skje med Skrue på en merkelig måte; Villhunden Kakadu stjeler krokodillens egg(Opalen), og nebbdyret forfølger han, mens Irma den svarte kakaduen sender vannuhyret Bunyip etter egg tyven, som jager hunden, og nebbdyret finner det hellige egget, men mister sin første fødte i striden, altså lykketiøringen. Men så blir bildet uklart. Plutselig får Skrue øye på en OPAL, så stor som en melon!

Men så kommer røveren som Skrue reddet presten fra og stjeler den. Dermed tar han, og lykketiøringen til onkel Skrue! Det er litt vanskelig å komme seg opp av hulen, det er bare en vei ut, nemmelig opp.

Skrue har opalen der nede, og røveren sier at han skal dra de opp med tauet vis han får opalen. Selvfølgelig, ikke overraskende når han får Opalen kaster han tauet ned, så de ikke kommer seg opp. Men så kommer det en struts, og Skrue kaster tauet rundt halsen på den, og blir dratt opp. Han hjelper vennen sin, Jabbi. [Presten]

Så jakter han på tyven hele natten. Til slutt finner Skrue tyven og binder han fast på kamelen. Men underveis kastet tyven lykketiøringen, og det vet ikke Skrue, så han drar. Plutselig, rett bak han, kommer det en forvokst flodbølge! Kamelen løper med tyven på ryggen, men Skrue faller av. Han er omringet av vann, men redder seg ved å hoppe ned i åpningen til hulen, hvor han blir hele natten.

Om morgenen kryper han ut og merkelig nok lar han Opalen være igjen. Så møter han vennen sin Jabbi igjen. Skrue er trist som har mistet lykketiøringen sin, den første mynten han tjente. Jabbi sier at det er Skrue som er Nebbdyret, som mistet sin første fødte. Det stemmer etter drømmen. Ørkenrøveren var villhunden, Skyene som forårsaket flodbølgen var de svarte kakaduene. Og lykketiøringen til Skrue er funnet av Djuway, fuglen som pynter redet sitt med skinnende gjenstander. Skrue blir overlykkelig, og nå skal han dra til Yukon! Etter Skrue dro, ser Jabbi en tegning av Skrue, en gullklump, pengebingen, Donald, Ole Dole og Doffen…

Barks-kjennetegn[rediger | rediger kilde]

- "Spøkelsesbyen" (DD nr. 31/1960)

- "oppgjør i Bløff" (DD nr. 52-2/1996-1997)

- "Gull-feber på månen" (DD nr. 18-19/1965)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]