Drømmen om Kristi kors

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Et kors av to planker naglet sammen.

Drømmen om Kristi kors (The Dream of the Rood, Drømmen om korset) er et av de tidligste kristne dikt i angelsaksisk litteratur og er særegent på flere vis: det har en litterær kraft som er nærværende den dag i dag, er et fengslende eksempel på drømmevisjon og benytter en hedensk teknikk for å fremme et kristent budskap. Som andre angelsaksiske (gammelengelske) dikt er Drømmen om Kristi kors skrevet på vers med bokstavrim. Diktet er sannsynligvis et av de aller eldste verker innenfor angelsaksisk litteratur.

Den engelske tittel benytter ordet «rood» som er et arkaisk engelsk ord som kommer fra angelsaksiske «rod» som opprinnelig hadde betydningen «påle», «stang», men har spesielt fått betydning krusifiks eller Jesu kors. En bokstavtro oversettelse av den engelske tittelen er Drømmen om korset, men denne artikkelen benytter Arthur Sandveds norske gjendiktning, Drømmen om Kristi kors.

Diktet består av 156 verselinjer og er blitt bevart i Vercelliboken, et manuskript fra 900-tallet, men diktet er vurdert som mye eldre, blant annet for at strofer fra diktet er gjenfunnet i runerRuthwell-korset som er vanligvis datert tilbake til 600-tallet. I tillegg finnes også noen strofer på Russel-korset som synes å være fra samme dikt.

Diktets innhold[rediger | rediger kilde]

Drømmen om Kristi kors er et dikt som blir fortalt av en som drømmer: «Hør! Jeg vil fortelle en herlig drøm, en som jeg mottok i nattens mørk».[1] I drømmen snakker den som drømmer med det korset som Jesus Kristus ble korsfestet på. Diktet er delt i tre seksjoner.

Første seksjon handler om drømmerens visjon om korset. Dette er vesentlig ettersom ideen om korset og Jesus blir portrettert for leseren av en som drømmer, noe som litterær karakteriseres som drømmevisjon, og et kjent litterært grep i middelalderen. Leseren blir fortalt at dømmerens drøm som om den var virkelig. Denne seksjonen fortsetter med å beskrive hvordan drømmeren forestiller seg korset bli reist i triumf, dekket med gull og juveler. Dog er drømmeren oppskremt av synet av blodet på det tilbedte korset.

Andre seksjon er korset som taler til drømmeren om korsfestelsen av Kristus, og fremstår som en lang monolog. Korset i seg selv blir portrettert som hans herres tjener hvis mest fremtredende karakteregenskaper er lojalitet.[2] Her gjenforteller korset historien om hvordan det ville handle utelukkende i henhold til Kristus’ vilje, og hvordan det ble hogd ned av hans «fiender» og omgjort til det krusifiks for Kristus dø på. Korset og Kristus blir ett i skildringen av pasjonen, de er begge gjennomhullet av nagler, hånet og pint, og kort tid etter blir korset, som Kristus, gjenoppstanden, deretter prydet med gull og sølv.[3]

I tredje og siste seksjon avslutter på homiletisk vis ved at korset befaler drømmeren å gå ut og spre budskapet om Kristus’ lidelse og forløsning. Diktet ender med at drømmeren uttrykker hvordan han føler at han har blitt konvertert til et bedre liv, og håper å konvertere de han kjenner som ikke lever et liv av Kristus og korset.

Hedenske virkemidler og kristent budskap[rediger | rediger kilde]

Drømmen om Kristi kors er et dypt følt kristent dikt. Arthur Sandved nevner en del elementer som synes å være tatt fra eller inspirert fra kristen liturgi.[4] I enkelte strofer mener man å se spor etter enkelte latinske salmer, men det er vanskelig å påvise direkte kilder da tilsvarende innhold tenderer å ligne på hverandre. De «skiftende farger og skrud» kan dog være en referanse til skikken å kle prosesjonskorset med forskjellige liturgiske farger.[5] Den romersk-katolske kirkes liturgi for langfredag, «korsets hyldning», tidligere kalt for adoratio curcis: «Men nu er tiden kommet / da høy og lav skal hylle meg; / menneskene overalt på jorden, ja, hele skapningens hær». Det har faktisk vært hevdet at diktets opprinnelse har sin bakgrunn i oppblomstringen av adoratio curcis etter at en bit av korset ble funnet i Roma i 701. Beda den ærverdige kjente til dette og forteller om det i hans store verk Historia ecclesiastica gentis Anglorum som var ferdig i 731.[6]

Grepet med drømmevisjon var ikke ukjent for angelsakserne. I henhold til Bede får hyrden Cædmon sine poetiske evner via en drømmevisjon. At en livløs gjenstand er stemmen i diktet var heller ikke noe fundamentalt nytt. Grepet var populært i såkalte gåtedikt, og i en del gåter var faktisk løsningen nettopp et Kristi kors.[7]

Mange angelsaksiske poeter har levd med en fot i to forestillingsverdener. Deres diktekunst ble skapt i hedensk germansk tid, men etter at angelsaksiske England ble kristnet fortsatte dikterne å dikte slik de alltid hadde gjort. Det nye var at de stilte sin diktning og dens virkemidler til tjeneste for den nye kristne guden. Mange av det beste dikterne utviste stor dyktighet i å la førkristen versemål smelte sammen med kristen temakrets, og med dette som kriterium viste den anonyme forfatteren av Drømmen om Kristi kors seg som forfatter av format.

Drømmen om Kristi kors er derfor preget med referanser til både hedensk som kristen kultur. Eksempelvis erindrer drømmeren at korset forteller ham om korsfestelsen som om det var et heftig slag. I tillegg presenterer diktet Kristus som en «heroisk kriger som ivrig lar seg feste til korset for å gå i kamp med døden, korset er en lojal tjener som smertefullt og paradoksalt tvinges til delta i sin herres henrettelse».[8] Kristus kan også bli sett på som en angelsaksisk krigsherre som tjener sine høvdinger, spesielt på korset og som belønner dem ved en æresfest i himmelen.[9] Således er korsfestelsen en seier ettersom Kristus kunne ha bekjempet sine fiender, men han velger å dø på korset. Diktet viser Kristus villighet, faktisk hans iver, til å omfavne sin skjebne og avslører også de fysiske detaljer om hva som skjer med en mann, heller enn med en gud, på korset.[10]

Foruten bildet av Kristus som en krigerkonge kan selve ideen om et talende tre i seg selv tolkes som en form for animisme, og referer til den måten som hedenske elementer innlemmer ånder og andre fantastiske aspekter i naturen. Hedensk forestillingsverden plasserte en stor vekt på de åndelige elementer som omfatter ulike ting i Moder Jord. Spesielt i dette diktet er troen på at naturlige objekter kan inneha en ånd eller åndelige elementer ved at leseren blir innstendig krevd å anerkjenne treet som et objekt for dyrkelse. Richard North framhever i en avhandling betydningen av treets offer i henhold til hedenske dyder. Han hevder at bildet av Kristus’ død ble konstruert i dette diktet med referanse til en gammelengelsk myte om verdenstreet.[11]

North hevder også at forfatteren av Drømmen om Kristi kors «benytter språket i denne Ingui[12] for å presentere pasjonen til hans nylig konverterte landsmenn som en fortelling fra deres innfødte tradisjon».[13] Treets triumf over døden er feiret ved å utsmykke korset med gull og juveler, på en måte ved å dyrke treet som om det var et idol, et ekko av fortidens hedenske avgudsdyrkelse.

Til tross for disse sterke hedenske elementene er diktets reelle vesen basert på kristen tro. Hele diktet handler om pasjonen, død og Kristus’ gjenoppstandelse som en triumf over synd og ondskap. Det sterkeste kjennetegn på kristen tro er når drømmeren uttrykker «Herren være min venn, Han som her på jorden / led korsets død for slekters synd; / Han løst oss ut, vant livet for oss, / et hjem i himmelen». Her erkjenner drømmeren at Kristus’ død ikke var en seier i kamp, men faktisk en måte for å sikre den menneskelig frelse. Eller i Sandvegs ord: «I triumf fører så himmelhelten sjelene til paradis, som en germansk høvding i spissen for sin hær av trofaste menn».[14]

Tolkning[rediger | rediger kilde]

En tolkning av et underliggende tema er at korset i diktet er et fylt av kvinnelighet.

Mary Dockray-Miller har hevdet at korset er av hunkjønn, og at det deler en tett, nær seksuelt forhold til den meget maskuline Kristus. Hun argumenterer at «Kristus’ prestasjoner i teksten til Drømmen om Kristi kors konstruerer en maskulinitet for Kristus som er majestetisk, krigersk, og spesielt heteroseksuell og at det er avhengig av en skjør motstand med en femininet definert som dominerende Annet».[15] Det faktum at korset hevder at romerne torturerte «unc butu ætgædere» («oss begge, sammen») vil antyde et nært personlig fellesskap mellom korset og Kristus. Diktet konkluderer med poetens bønn til korset at han kan gå inn blant Kristus’ ledsagere.

John Canuteson tolker korset til å være «sint og redd – det ønsker å felle Kristus’ fiender, og det skjelver når Kristus bestiger det – men i alt uttrykker det en kvinnelig underkastelse».[16] Canteson hevder også at korsets personlighet kan bli sammenlignet med jomfru Maria. Korsets passive vesen henimot Guds vilje minner ytterligere om kvinnelig adferd.[17]

Inskripsjonen på Ruthwell-korset[rediger | rediger kilde]

Ruthwell-korset står i dag inne i kirken av samme av navn.

I motsetningen til en rekke andre angelsaksiske dikt står Drømmen om Kristi kors i en særstilling ved at det finnes eldre referanser enn den bevarte utgaven fra Vercelliboken som ble satt sammen en gang på 900-tallet. En runeinskripsjon på til sammen 16 linjer på et steinkors i Ruthwell kirke i Dumfriesshire sør i Skottland referer sannsynligvis til det samme diktet. Ikke alle tegnene er like leselig, noe som har gitt grunnlag for diskutable tolkninger. Ruthwell-korset er rundt 5 og halv meter høyt kors i stein og er blitt dateres til slutten av 600-tallet. Korset ble knust i 1664, men gjenreist og restaurert i 1818 av Henry Duncan.

På begge sider av et flettverk av vinranker er runene skåret inn. Runene ble første gang beskrevet en gang rundt 1600, og Reginald Bainbrigg av Appleby nedtegnet inskripsjonen for William Camdens bokverk Britannia. En gang rundt 1832 ble runene gjenkjent som forskjellig fra den norrøne futhark (runealfabet), av Thorleif Repp med referanse til Exeterboken og således kategorisert som angelsaksisk futhorc. Hans tolking refererte til sted kalt dalen til Ashlafr, utjevning for en skade på monumentet, en døpefont og et kloster i Therfuse.

John Mitchell Kemble fremmet i 1840 en annen lesning eller tolkning som refererte til Maria Magdalena. I henhold til en revidert lesning av Kemble i en artikkel fra 1842 ble runene knyttet til diktet Drømmen om Kristi kors:

ᛣᚱᛁᛋᛏ ᚹᚫᛋ ᚩᚾ ᚱᚩᛞᛁ ᚻᚹᛖᚦᚱᚨ / ᚦᛖᚱ ᚠᚳᛋᚨ ᚠᛠᚱᚱᚪᚾ ᛣᚹᚩᛗᚳ / ᚨᚦᚦᛁᛚᚨ ᛏᛁᛚ ᚪᚾᚢᛗ
Krist wæs on rodi. Hweþræ'/ þer fusæ fearran kwomu / æþþilæ til anum.
«Kristus var på korset. Likevel / den modige kom dit langveisfra / til deres herre.»

Kembles reviderte lesning er basert på diktet slik det er gjengitt i Vercelliboken i den grad at de manglende ord i hver utgave er erstattet i begge utgaver. Dets ekthet er omdiskutert og kan like gjerne være en gjetting som er satt inn av Kemple selv: Pamela O'Neill anfekter at Kembles «bortimot patologiske motvilje til skandinavisk innblanding i hva han så på som engelsk enemerker».[18] Kemble selv bemerket hvordan inskripsjonen kan bli «korrigert» ved hjelp av Vercelliboken.

Foruten Ruthwell-korset og Vercelliboken finnes også et par linjer i en inskripsjon på Brusselkorset fra 1100-tallet, en relikvie som oppbevares i Brussel, og som synes å tilhøre samme dikt:

Rod is min nama; geo ic ricne Cyning bær byfigynde, blod bestemed
«Kors er mitt navn. En gang skjelvende, jeg bar en mektig konge, gjort våt av blod»

Mulig forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Forfatterskapet til diktet Drømmen om Kristi kors har forblitt ukjent, men med Ruthwell-korset tatt med i betraktningen har det gitt en løs tidsepoke hvor diktet kan ha blitt skrevet har en del forskere likevel gått inn i en spekulasjon på en del mulige forfattere. To av de mest fremtredende forslagene, til tross for at de er svært få forfattere fra epoken som man i det hele tatt kjenner navnene på, er de kristne angelsaksiske poetene Cædmon og Cynewulf.

Hva forskerne vet om Cædmons liv er utelukkende fra Bedes verk Historia ecclesiastica gentis Anglorum og hvor man kun har et kort dikt på ni linjer tilskrevet Cædmon. I motsetningen til Drømmen om Kristi kors er den litterære kvaliteten av Cædmons dikt ikke like nærværende i dag i kontrast til den vekt som Bede tilla det. Daniel H. Haigh, som har forsket både gammelengelsk og Ruthwell-korset, har argumentert for at inskripsjonen på Ruthwell-korset må være et fragment fra ett av Cædmons tapte dikt. Haigh hevder at «På dette monumentet, reist en gang rundt år 665, har vi fragmenter av et religiøst dikt av meget høy natur, og at det var kun en mann som levde i England på denne tiden av verdi som religiøs poet, og det var Cædmon».[19] En annen forsker på runer, George Stephens, har peket på at både språket og strukturen i versene i Drømmen om Kristi kors kan bare ha kommet fra 600-tallet, hvilket er før Bede. Tatt i betraktning at den eneste kristne poeten før Bede var Cædmon gjør Stephens et poeng av at det kan ikke ha vært en eneste annen i denne tidsepoken som kan ha forfattet diktet annen enn Cædmon. I tillegg hevder Stephens at det er en runeinskripsjon på Ruthwell-korset som oversatt slår fast at «Cædmon gjorde meg».[20]

Til tross for Haighs og Stephens argumentasjon har de fleste andre forskere og litterater avvist deres påstand om at en slik inskripsjon i det hele tatt eksisterer. Argumentasjonen for Cædmon er heller ikke overbevisende ved at det er mer sannsynlig at flere navn har gått tapt enn de som har blitt bevart, og de få strofene som er blitt bevart etter Cædmon er altfor for begrenset referansegrunnlag til å trekke absolutte slutninger.

Cynewulf, som vi vet stort sett ingenting om, levde muligens i tidsrommet 770-840.[21] Den eneste informasjonen om Cynewulfs liv er hva som kan bli lest ut fra hans fire kjente dikt. Den tyske forskeren Franz Dietrich har demonstrert likheter mellom Cynewulfs dikt Elene og Drømmen om Kristi kors som et bevis på at de to er forfattet av samme poet. Dietrich har fire hovedargumenter: for det første, begge diktene har temaet korset, og viktigere, i begge diktene lider også korset; for det andre, i Elene gjør Cynewulf tilsynelatende referanser til det samme korset som i Drømmen om Kristi kors; for det tredje, i Elene og hans andre dikt taler Cynewulf om seg selv, noe som gjør det mulig at drømmeren i Drømmen om Kristi kors er ingen andre enn Cynewulf selv; og for det fjerde, «I begge diktene fremmer forfatteren seg selv som gammel, som har mistet gledene eller venner og er klar til avgå».[22]

Selv om dette er en mer overbevisende argumentasjon enn ved valget av Cædmon er det likevel ikke annet enn indisier. Alle angelsaksiske dikt, og spesielt de religiøse, deler felles emner og valg av poetikk, og således vil slekte på hverandre. Søken etter en bestemt forfatter forblir spekulative og uten solide ledetråder også til dels meningsløst.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Black, Joseph, red. (2007): Supplement to Broadview Anthology of British Literature. Broadview Press, 2007.
  • Blair, Hunter (1970): The World of Bede. New York: St. Martin's Press
  • Canuteson, John (1969): «The Crucifixion and Second Coming of Christ». Modern Philology, Vol. 66, No. 4, Wisconsin: University of Wisconsin Marathon Campus. Sidene 293-297.

Cook, Albert S., red. (1905): The Dream of the Rood: An Old English Poem Attributed to Cynewulf. Oxford: Clarendon Press

  • Dockray-Miller, Mary (1997): «The Feminized Cross of 'The Dream of the Rood». Philogical Quarterly, Vol 76. Sidene 1 og 3.
  • Drabble, Margaret. red. (1985): «The Vercelli Book: Introduction». The Oxford Companion to English Literature. Ed. 5th Edition. Oxford: Oxford University Press.
  • Galloway, Andrew (1994): «Dream-Theory in the Dream of the Rood and the Wanderer». Oxford University Press Vol. XLV, No. 180.
  • Krstovic, Jelena. red. (2006): «The Dream of the Rood: Introduction». Classical and Medieval Literature Criticism. Vol 14. Gale Group, Inc., 1995. enotes.com.
  • Migne, J.P. red. (1844–64): Patrologiae cursus completus; series latina, XC, Paris
  • North, Richard (1997): Heathen Gods in Old English Literature. Cambridge University Press.
  • Patch, Howard R. (1919): «Liturgical Influence in The Dream of the Rood». Publications of the Modern Language Assoxuation XXXIV 233-57.
  • Sandved, Arthur (1987): Vers fra vest. Gammelengelsk dikt i utvalg. Thorleif Dahls Kulturbibliotek. Oslo 1987. ISBN 82-03-15534-0.
  • O'Neill, Pamela (2005): «A pillar curiously engraven; with some inscriptions upon it»: What is the Ruthwell Cross? (British Archaeological Reports British Series, 397), Oxford, Archaeopress, ISBN 1-84171-867-X.
  • Schapiro, Meyer (1944): «The Religious Meaning of the Ruthwell Cross». The Art Bulletin. Vol 26. No 4. New York: College Art Association.
  • Thieme, Adelhied L. J. (1998): «Gift Giving as a Vital Element of Salvation in the Dream of the Rood». South Atlantic Review.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Alle tekstsitater benytter Sandveds norske gjendiktning, se litteraturliste.
  2. ^ Thieme, 1998. Side 108.
  3. ^ Galloway, 1994. Side 1.
  4. ^ Sandved, 1987. Side 64
  5. ^ Patch, 1919. Side 251
  6. ^ Migne, 1844-64. Side 569.
  7. ^ Sandved, 1987. Side 65.
  8. ^ Black, 23.
  9. ^ Dockray-Miller, 3.
  10. ^ John Canuteson 296.
  11. ^ North, 273.
  12. ^ Ingui er et obskurt navn på en gud i den angelsaksiske førkristne tradisjon, men kan ha vært et lokalt navn på den norrøne guden Frøy, jfr. Ingui
  13. ^ North, 273.
  14. ^ Sandveg, 1987. Side 66
  15. ^ Miller, 2
  16. ^ Canuteson, 1969. Side 295
  17. ^ Canuteson, 294.
  18. ^ O'Neill, , 2005.
  19. ^ Cook, 6
  20. ^ Cook, 7
  21. ^ Krstovic
  22. ^ Cook, 12-13

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]