Drøfting

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Drøfting vil si å diskutere med seg selv. Diskusjonen foregår med argumenter fra forskjellige sider. Enhver oppgavebesvarelse er en drøfting av en problematikk. Mange tror de drøfter når de gjengir andres argumentasjon eller refererer ulike synspunkter i en debatt: "Per Hansen mener "A" om spørsmål "B" på bakgrunn av "X". Lene Olsen derimot mener "C" om spørsmål "B" og begrunner dette med "Y"." Dette er ikke en drøfting. Skribenten argumenterer ikke, men redegjør for andres argumentasjon.

En redegjørelse er en beskrivelse eller forklaring av et saksforhold. Uansett hva oppgaveteksten spør etter vil det i enhver oppgavebesvarelse være innslag av redegjørelse. Men redegjørelsen er alltid underordnet drøftingen. Redegjørelsens verdi avhenger av dens betydning for argumentasjonen.

Argumentasjonen skal som sagt være saklig. Innenfor den akademiske sjangeren skal man normalt ikke felle moralske eller andre typer normative dommer. Hva man føler eller mener skal man holde for seg selv. Poenget er at man skal drøfte en sak og at drøfting foregår med argumenter. En sak har alltid mer enn én side og den som skriver oppgavebesvarelsen skal drøfte saken "på den ene siden" og "på den andre siden", for og imot, og gjennom dette nå fram til en konklusjon.