Down and Dirty Duck

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Down and Dirty Duck
Generell informasjon
GenreFilmkomedie
Utgivelsesår1974
NasjonalitetUSA
Lengde75 min.[1]
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiCharles Swenson[2][3] Rediger dette på Wikidata
ManusCharles Swenson Rediger dette på Wikidata
MusikkFlo & Eddie Rediger dette på Wikidata
Foran kamera
MedvirkendeHoward Kaylan, Mark Volman, Robert Ridgely, Walker Edmiston,[4] Lurene Tuttle[4] Rediger dette på Wikidata
Annen informasjon
Distributør(er)New World Pictures
Premiere(r)1974
Eksterne lenker
IMDb

Down and Dirty Duck, promotert under den forkortede tittelen Dirty Duck, er en amerikansk animert film for voksne fra 1974, regissert av Charles Swenson, og med stemmene til musikerne Mark Volman og Howard Kaylan i rollene som den dresskledde Willard og en and uten navn, foruten også andre figurer. Handlingen besto av en rekke ofte abstrakte sekvenser. Dirty Duck fikk for det meste kun negativ mottagelse, kritisert for dårlig humor og sett på som et spekulativt forsøk på henge seg på suksessen til Ralph Bakshis animerte film Fritz the Cat. Filmen gjorde det bedre som hjemmekino og enkelte vil tildele den kultstatus.

Handling[rediger | rediger kilde]

Den ensomme og seksuelt frustrerte takstmannen Willard Isenbaum beslutter å fri til sin nye sekretær Suzie som har kun kjent en dag og aldri vekslet et ord med. Han tilbringer hele morgenen før han drar på jobb med å fantasere om å ha sex med henne, men hans forsøk på tilnærmelser feiler. Hans kvinnelige sjef sender ham sted for å undersøke et krav innlevert av tatoveringsbutikken Painless Martha's. Denne Martha har fått en overbevisning via et Ouijabrett (et spådomsbrett) at hun vil bli drept av en trollmann på en tirsdag.

Når Willard forteller henne at forsikringsselskapet ikke vil betale henne noe før hun er død, får hun hjerteanfall og dør. Hennes testament har som betingelse at hennes morder må ta seg av hennes and. Etter Willard og anden, Dirty Duck, tilbringer en natt i fengsel, tar anden Willard med på et horehus. Etter en vill natt med festing ender de opp ute i en ørken hvor anden kler Willard opp i kvinneklær for lettere å få haik. De blir til sist plukket opp av lastebilsjåfør. Tilbake i leiligheten lager Willard en form for midlertidig sexleketøy som anden spiser. Når Willard oppdager at anden er av hunkjønn har han sex med henne, og sier opp jobben den neste dagen.

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Etter at den animerte filmen Fritz the Cat ble produsert for voksne framfor barn og hadde suksess ble en rekke andre tilsvarende animerte filmer produsert og fikk en viss suksess. Fritz the Cat, en film basert på en tegneseriefigur skapt av undergrunnstegneren Robert Crumb, var den første animerte filmen som ble gradert til X-rated (kun for voksne) i USA.[5][6] Swenson utviklet Down and Dirty Duck som et filmprosjekt for de tidligere bandmedlemmene av Mothers of Invention, Kaylan og Volman, under tittelen Cheap! (= «Billig!» eller «Simpel!»)[5][6] Hadde filmen blitt utgitt med denne tittelen, som regissør Mick Garris har anmerket, ville den fulle tittelen ha blitt Roger Corman's Cheap! Da Corman oppdaget at filmen ble produsert med hans produksjonsteknikker ba han om at tittelen ble endret.[7] Filmens budsjett var på 110 000 dollar.[5] I henhold til Swenson selv gjorde han bortimot all animasjonen selv, skjønt publiseringslistingen tilskriver animasjonsarbeidet til Murakami-Wolf Production Company.[5] Selv om filmen ble promotert som en X-rated animert film, men New World Pictures hadde ikke formelt sendt filmen til Motion Picture Association of America (MPAA) for gradering.[5] Filmen ble også promotert som Dirty Duck, skjønt tittelen i filmens åpning står Down and Dirty Duck.[7]

Mottagelse[rediger | rediger kilde]

Da filmen hadde premiere ble den deretter ikke promotert i større grad av distributøren og de fleste anmelderne mislikte den.[5] Ettersom filmen var X-rated nektet avisen New York Times å trykke reklame for den. Det førte til en noe kinkig situasjon da reklamen inkluderte en positiv anmeldelse fra New York Times. I henhold til Swenson, «den fikk ikke mange besøkende… men den er fortsatt i videobutikkene.»[5] Filmen ble vist på kinoene i New York i to uker. Jerry Bech skrev en anmeldelse hvor han kalte den for «frekkere enn Ralph Bakshis filmer».[5] Han mente at animasjonen og humoren i filmen «er god, men design og tegninger er fullstendig forferdelige. Den synes å være en krysning mellom Jules Feiffer og Gahan Wilson, om man kan forestille seg det.» Back hevdet også at filmen var «svært lik R. Crumbs Mr. Natural og Flakey Foont. Det er ingen åpenbar grunn til at anden burde være en and. Hver eneste figur i filmen er mennesker, og han synes å være en and utelukkende for å gi filmen en kul tittel. Det er noen meget oppfinnsomme animerte ideer, men filmens verdi som underholdning er minimal.»[5] Beck kom senere til å kalle filmen for «en av de meste oversette animerte filmene fra 1970-tallet, en praktfull eksperimentelt røre av en film, som sett fra dagens synsvinkel, ser utrolig kreativ og dristig ut, og noe dagens filmstudioer i Hollywood ikke ville forsøke.»[7]

Playboy merket seg at reklamen for filmen sa at «denne filmen har ingen sosialt forsonende verdi», og konkluderte med at «vel, det er helt riktig, dog har denne filmen en del verdi som lovende x-rated serie i tradisjonen til Ralph Bakshis Fritz the Cat.»[5] Anmelderen til The New York Times kalt den for en «tåpelig, livlig, uhemmet seksuell odyssé som greier å blande en del av Walter Mitty med et anstrøk av Woody Allen med noe av uskylden til Walt Disney [og den] urbane smartheten til Ralph Bakshi»[5] mens Charles Solomon i The Los Angeles Times kalte filmen for «en flytende, udisiplinert stykke av humrende plattheter som minner aller mest om animert graffiti på et toalett. [Filmen er] nedverdigende for kvinner, sorte, av meksikansk bakgrunn, homser, politifolk, lesbiske og enhver, men en IQ mer enn 45»,[5] og bladet Variety slo fast at filmen har lite som gjør at den kan bli anbefalt.[5]

Anklager om plagiat[rediger | rediger kilde]

Dirty Duck var også tittelen på en tegneserie som ble skapt i 1971 av Bobby London.[8] Mens innholdet i filmen ikke er beslektet med Londons figur eller tegneserie,[6] var navnet på tegneserien og filmen identisk, og med en sigarrøykende and i hovedrollen i begge tilfeller var det åpenbart at det var mulig å tro at de var beslektet, noe som London mente var skadelidende for hans verk. London forsøkte å engasjere de samme advokatene som Robert Crumb brukte, men «de nektet å hjelpe meg å stoppe disse fyrene.»[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ (på en) Internet Movie Database, IMDb-ID tt0072882, Wikidata Q37312, https://www.imdb.com/ 
  2. ^ http://www.imdb.com/title/tt0072882/; besøksdato: 14. april 2016.
  3. ^ http://www.bcdb.com/bcdb/cartoon.cgi?film=54539; besøksdato: 14. april 2016.
  4. ^ a b (på cs) ČSFD, 2001, Wikidata Q3561957, https://csfd.cz 
  5. ^ a b c d e f g h i j k l m Cohen, Karl F (1997): «Charles Swenson's Dirty Duck». Forbidden Animation: Censored Cartoons and Blacklisted Animators in America. North Carolina: McFarland & Company, Inc.. ISBN 0-7864-0395-0. ss. 89–90.
  6. ^ a b c Beck, Jerry (2005): The Animated Movie Guide. Chicago Review Press. ISBN 9781556525919. s. 66.
  7. ^ a b c Garris, Mick (3. september 2008): «Trailers From Hell: Dirty Duck» Arkivert 6. april 2009 hos Wayback Machine., i Beck, Jerry. Cartoon Brew.
  8. ^ Markstein, Donald: «Dirty Duck». Toonopedia.
  9. ^ London, Bobby: «A Word From The Original Creator»: «[Robert] Crumb's lawyers, by the way, refused to help me stop these guys.»

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote: Down and Dirty Duck – sitater

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Down_and_Dirty_Duck&oldid=22971315»