Dostojevskijmuseet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°55′38″N 30°21′03″Ø

Dostojevskijmuseet
Dostojevskijmuseet
Utsnitt av Fjodor Dostojevskijs portrett, malt av V. G. Perov, 1872.
Sted St. Petersburg
Etablert 1971
Museumstype Litterært museum
Direktør Natalia Asjimbajeva

Dostojevskijmuseet på hjørnet av Kuznetsjny Pereulok og Dostojevskogo Ulitsa.

Dostojevskijmuseet eller Muzej F.M. Dostojevskij (Государственный Литературно-мемориальный музей Ф. М. Достоевского) er et litterært museum i St. Petersburg (Санкт-Петербург)], viet minnet om den russiske forfatteren Fjodor Dostojevskij. Museet ligger i Kuznetsjny Pereulok (Кузнечный переулок) 2-5, som går parallelt med byens hovedgate, Nevskij prospekt, (bare tre kvartaler lengre syd), og ikke langt fra jernbanestasjonen «Moskva».

Nærmeste metrostasjon (метро) = «Vladimirskaya» (Владимирская) og «Dostoevskaya» (Достоевская).
Telefon = <a href="tel:+7 (812) 5714031">+7 (812) 5714031</a>
Åpent hver dag = 11.00-18.00
Inngangsbillett = 120 rubler (рублей)

Historikk[rediger | rediger kilde]

Bygården, Dom Dostoevskogo, var eid av forretningskvinnen R.G. Klinkostrom, og her var det at familien Dostojevskij flyttet inn i oktober 1878. I den samme leiligheten var det at Dostojevskij døde, den 28. januar 1881. Leiligheten ble først åpnet for publikum i 1971, etter omfattende restaureringer og innsamling av originalt interiør blant etterkommerne, antikvitetssamlere og venner. Hjemmet har en god atmosfære og gir et intimt og godt inntrykk av det dikterliv som engang utspilte seg innenfor disse veggene. Også hustruen, Anna Dostojevskaja, var opptatt med litterære sysler i hjemmet.

Hjemmets fasiliteter[rediger | rediger kilde]

Fjodor Dostojevskijs signatur.
Frimerke utgitt i anledningen 90-års markeringen for Dostojevskijs død og åpningen av Dostojevskijmuseet i 1971.
Dostojevskijs notater til femte akt av Brødrene Karamazov.

Kjernen i museet er naturligvis, slik det er i de aller fleste forfatterhjem, dikterens «asketiske» arbeidsværelse, hvor han blant annet skrev Brødrene Karamazov. Ellers finnes hustruens arbeidsplass i forstuen, spisestuen, soveværelset til de to barna og entreen møblert med originalt, (eller tidsriktig møblement, der noe har manglet). Her er også store deler av dikterens private bibliotek bevart. Av rariteter kan nevnes dikterens karakteristiske hatt og hans hjemmelagde sigaretter, med den siste pakken tobakk, som han etterlot seg på skrivebordet ved sin død.

Venneforening og støttespillere i Oslo[rediger | rediger kilde]

Takket være et par millioner kroner i støtte fra Norge ble museet gjenstand for utvidelse og omfattende konservering i 2003. Bevilgningen ble gitt etter konferanse med Ibsenmuseet (Oslo) om hvilke oppgaver et litterært museum ideelt sett burde dekke. Dermed fremstår begge museer med mange av de samme publikumsinnretningene. Foruten selve dikterhjemmet rommer Dostojevskijmuseet billettluke med suvenir- og boksalg og en stor garderobe i underetasjen (kjellerplan), flere supplerende utstillinger, kontorer, og et funksjonelt teater med løse stoler og scenearrangementer i etasjen over. Teateret er innordnet slik at det ved enkle grep lar seg gjøre å ommøblere og endre bruken av salen. For å markere sin takk for støtten fra Norge, valgte Dostojevskijmuseet å sette opp Et dukkehjem av Henrik Ibsen som sin åpningsforestilling i 2003.

Etter forespørsel fra journalist Peter Normann Waage og det norske UD, fikk museet lov å installere en Dostojevskijutstilling i Ibsenmuseets konferansesal i toppetasje høsten 2004. Det var utstillingsåpning med tilstedeværelse av de russiske museumsansvarlige; Natalia Asjimbajeva (leder), Vera Biron, og Igor Knjazev. Både professor Geir Kjetsaa og statsstipendiat Martin Nag inngikk samme høst i Ibsenmuseets ordinære program med fordrag om dikteriske paralleller og divergenser mellom Dostojevskis og Ibsens forfatterskap.

Det har etter dette utviklet seg et ikke-formalisert vennskap mellom de to museene til gjensidig inspirasjon og nytte, og med gjenbesøk og utveksling av ideer.

Nye utstillingslokaler i 2008[rediger | rediger kilde]

Fjodor Mikhailovich Dostojevskij fotografert i 1880
Anna Grigorjevna, dikterens andre hustru. Fotografi fra 1863

I dagens utstillinger finnes også filmer og animasjoner, men museet har nok en gang grepet fatt for å modernisere publikumstilbudet. Hovedutstillingen ble revet og stengt for ombygging i 208. De nye installasjoner vil romme datateknologi, og trykkskjermer og ulike former for informasjon vil bli bygget inn i et rammeverk som senere vil fremstå som utstillingsvegger. De nye utstillingslokalene forventes å være tatt i bruk i 2009.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Dostojevskijmuseet – bilder, video eller lyd