Dorylus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dorylus spp.
en kolonne av Dorylus på vandring
en kolonne av Dorylus på vandring
Vitenskapelig(e)
navn
:
Dorylus spp. (Dorylinae)
Norsk(e) navn: hærmaur
Hører til: maur, Vespoidea,
broddvepser,
årevinger
Antall arter: 60 i verden, to i Europa, ikke i Norge
Habitat: skog og savanne
Utbredelse: Afrika, sørlige Asia
Delgrupper:
  • Dorylus

Dorylus spp. er en gruppe (underfamilie) av maur. Disse, ved siden av underfamilien Aenictinae, er de kjente hærmaurene fra den Gamle verden, mens den beslektede gruppen Ecitoniinae har en tilsvarende rolle i den Nye verden. Man kjenner ca. 60 arter i slekten, to av dem forekommer i Sørvest-Europa.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Dorylinae har flere adskilte former, i tillegg til hanner, dronninger og vanlige, små arbeidere finnes det soldater med store hoder og meget store kjever som har til oppgave å verne de andre maurene under deres framrykking. Disse stiller seg på rekke med reiste kjever og danner et ugjennomtrengelig espalier over kolonnen av framrykkende arbeidere. Maurene er slanke og langbeinte med store hoder og meget kraftige kjever. Arbeiderne mangler øyne og er blinde. Som vanlig for maur kommuniserer de mest med feromoner. De kjønnede individene er totalt ulike arbeiderne. Hannene er de største av alle maur, med ganske store vinger, lite hode, lange, tynne antenner og en kraftig oppsvulmet bakkropp. De lever ganske kort tid og dør kort tid etter at de har parret seg.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Disse maurene er kjent for å vandre rundt i svære kolonier som angriper på bred front og dreper alle smådyr som ikke greier å komme seg unna. Det sirkulerer mange fortellinger om at de har drept og spist mennesker som ikke har kunnet komme seg unna, men dette er dårlig dokumentert. Siden kolonnene bare beveger seg med en fart av ca. 20 meter i timen, utgjør de sjelden noen stor fare. På den andre siden er de nyttedyr i og med at de utrydder skadedyr både fra avlinger og hytter. En koloni kan omfatte minst 20 millioner arbeidere. Disse maurene lager tuer, men disse er bare midlertidige og brukes noen dager opptil et par måneder før maurene igjen begir seg ut på vandring. Når maurene er på jakt, sprer kolonien seg ut i vifteform og angriper på bred front.

Kraftige kjever[rediger | rediger kilde]

Disse maurene har giftbrodd, men bruker den sjelden. De bruker i stedet de meget kraftige kjevene til å verne seg. Dette har blitt utnyttet av masaiene i Øst-Afrika. Om man får et sår, kan man bruke slike maur til å lukke det. Man fanger noen maur, og plasserer dem over såret slik at de biter sammen omkring såret og klemmer det sammen. Så vrir man hodet av maurene. Det avrevne hodet vil holde grepet, og dermed holde såret lukket, i flere dager før det faller av.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

De fleste artene lever i sentral- og øst-Afrika, men det finnes også noen i det sørlige Asia. To arter lever i det sørvestlige Europa, fra Spania i vest til Italia i øst-

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bolton, B. 1995. A New General catalogue of the Ants of the World. Harvard University Press. 504 sider. ISBN 0-674-61514-X.
  • Hölldobler, B. og Wilson, E.O. 1994. Journey to the Ants. Belknap Press. ISBN 0-674-48525-4

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Ant – bilder, video eller lyd