Dorsai

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Dorsai er navnet på en planet i et fiktivt fremtidsunivers skapt av den kanadiske sciencefictionforfatteren Gordon R. Dickson. Folkene som bor på den kaller seg også dorsai. Planeten er ressursfattig og har mere vann enn landmasser. Beboerne er hardføre og lever av fisk og sauekjøtt med næringstilskudd som må importeres fra det øvrige univers til høye priser.

Dorsaiene er gjennomgangsfigurer i en romansyklus «The Childe Cycle» der forfatteren planla å føre utviklingen fra det 14 århundre til det 24. Childe refererer seg til et dikt av Robert Browning: Childe Roland to the Dark Tower Came. Ved hans død 2001 var verket ikke sluttført. Bøkene kan leses enkeltvis. Syklusen er en allegori like mye som sciencefiction. Den handler om sosial utvikling av menneskelige egenskaper som Mot, Tro, Åndelighet og Filosofi. Bøkene finnes i dag ikke på norsk.

Bøker[rediger | rediger kilde]

Hoved- Childe Cycle inkluderer:

  • Dorsai! (alternativ tittel: The Genetic General) (1959)
  • Necromancer (1960)
  • Soldier, Ask Not (1968)
  • Tactics of Mistake (1971)
  • The Final Encyclopedia (1984)
  • The Chantry Guild (1988)

Avslutningsboken skulle hatt tittelen Childe og var ikke fullført da forfatteren døde. I tillegg finnes fire noveller og to bøker fra samme univers, men ikke i kjernedelen av syklusen.

  • Lost Dorsai (roman) og Warrior (short story), utgitt som Lost Dorsai (1981)
  • Amanda Morgan (roman) and Brothers (short story), utgitt sammen som The Spirit of Dorsai (1979)
  • The Dorsai Companion (1986) er samlebind for disse fire.

De to siste bøkene er:

  • Young Bleys (1991)
  • Other (1994)

I de to siste romanene forstår vi oppveksten og bakgrunnen til Bleys Arendt, som er motparten til Hal Mayne og The Final Encyclopedia og The Chantry Guild. Disse var ment å bygge opp til den store konflikten som Childe skulle løse.

Kronologi[rediger | rediger kilde]

Hovedbøkene plasserer seg i fire perioder med ca. 100 år mellom.

  • Necromancer – sent i 2100- tallet like før stjernereiser blir vanlige.
  • Tactics of Mistake – sent 2200- tall, delkulturene dannes.
  • Soldier, Ask Not og Dorsai! overlapper delvis. Kulturene er delt. Sent 2300- tall.
  • The Final Encyclopedia, fulgt av The Chantry Guild – Midt-2400- tall, spriket mellom kulturene blir for stort. Noe må skje, og vi får to løsningsforslag som skulle løst seg i Childe.

Mange foretrekker å lese bøkene i utgivelsesrekkefølgen. Dorsai! bør leses før Necromancer.

Delte kulturer[rediger | rediger kilde]

Konflikter og utvikling har ført til rendyrking av kulturelle aspekter i en grad som gjør det tilen lettelse når den overfylte jordens befolkning kan søke seg utover i verdensrommet. Tendensen til at like søker like, gjør at mange planeter får kulturell likeretting. Dette skjer ikke uten konflikter, eksempelvis mellom trosgrupper. Der dannes syv forskjellige kulturer som hver seg er deler av jordens samlede potensial. Dette skyldes like mye vårt felles ubevisste, som trenger å finne hvilken kultur har fremtiden i seg. Jordens innbyggere forblir «fullspekter-mennesker» som en kontrollgruppe.

Interplanetarisk økonomi er basert på utveksling av spesialisttjenester. Jorden får et handicap som ikke-spesialister.


Tre kulturer skiller seg ut[rediger | rediger kilde]

  • Dorsai (Mot): De er elite- leiesoldater. Siden serien skulle konkurrere i bokmarkedet, er det vel naturlig at forfatteren brukte sin militære bakgrunn. Dorsaiene har et sterkt gælisk element inklusive kjærlighet til sekkepipemusikk, men er rekruttert fra alle raser og folk. Planeten kan ikke opprettholde annet enn en agrar- og fiskeribasert intern økonomi. Folket som bor der er hardføre og vant med brå død inklusive dødfødsler og barnedødelighet.
  • Eksotikerne (Filosofi): Beboere av planetene Mara og Kultis. De er fredelige filosofer, etterkommere av Chantry- losjen fra 21 hundreåret. Trekk felles med «Human Potential Movement» fra 1960-årene som kombinerte østlig filosofi med psykologi. De har nådd til en verdensforståelse som gir dem paranormalt potensial. De har mulighet for å kommunisere med andre stjernesystemer fortere enn postgangen ellers. Hemmeligheten her kan være at de har skjulte kurerer – det røper de i så fall ikke.
  • Friendlies (tro/fanatisme). Navnet friendlies( de vennlige) er litt ironisk. De bor på planetene Harmony og Association. De kan være sanne troende eller fanatikere. Forskjellen ligger i at de «troende» lar troen lede dem, mens «fanatikerne» lar troen rettferdiggjøre sine gjerninger. Sektene er i konstant indre krig. Kulturen er basert på jordbruk, mens befolkningsoverskuddet leies ut til andres kriger. De regnes mest som kanonføde, men holde der andre måtte svikte. Selv om de innimellom får en skurkerolle, er tro en av grunnpillarene menneskene har. Dickson brukte Oliver Cromwells rundhoder fra den engelske borgerkrig som modell.

De andre delkulturene er vitenskapskulturen fra Newton og Venus, gruvesamfunnet Coby, fiskerne på Dunnin's World, teknikerne fra Cassida, de katolske bøndene fra St. Marie og handelsmennene fra Ceta.

Seriens interne logikk legger opp til at svaret på utviklingsdillemmaet blir utviklingen av det ansvarsbevisste menneske. Disse er individer som reintegrerer egenskapene fra de delte verdenene, med erkjennelser som encyklopedisten , Hal Maynehar oppnådd. Hovedmotstanderen Bleys Arendt og de andre ser mye av det samme, men de vil selv være ledere og ikke etterfølgere og går glipp av hovedpoenget.

Leseren føres via situasjoner og hendelser fra verdenssentra til utkant, der hovedpersonene er på leting etter svar. «Vår» side er ikke sterkest i ressurser, men har flere gode allierte.

Teknologi[rediger | rediger kilde]

Forfatterens hovedsak er hele tiden personer og samfunn. Teknologien blir bare belyst i den grad som ansees nødvendig for fremdriften.

Hyperdrive (eller FTL- framdrift)[rediger | rediger kilde]

FTL (hastigheter over lysets) var det som muliggjorde koloniseringen. Forfatteren bygger på en anvendelse av Heissenbergs usikkerhetsprinsipp. I et «jump» blir romskipets posisjon potensielt usikkert, og opptar i teorien ingen og alle punkter i universet simultant før det kondenserer i et forhåndsvalgt punkt. Jump er i nulltid, men beregningene tar tid. Jumpet blir aldri presist, slik at et skip nærmer seg målet med kortere og kortere jump. En viss prosent lykkes ikke og disse skipene er totalt vekk. Mengden jump øker risikoen for at det neste er et slikt. I 24 hundreåret er teknikken raffinert slik at jump kan tas fra en planetatmosfære, men bare dristige og flinke piloter (Dorsai) våger det.

Til å begynne med var jumpene slik at bare ikke- sjeler kunne klare stresset. Etterhvert ble spesialmedikasjon svaret. I 23 hundreåret var slik medikasjon bare ved kontinuerlig jumping.

Teknologien forøvrig ligger i bakgrunnen, slik som utviklingen av Encyklopediet i verdensrommet, hvor mange brukere kunne gå direkte inn på sitt felt ved bare å tenke på det, men ikke beskrevet i særlig detalj.


Våpen[rediger | rediger kilde]

Seriens fokus på Dorsaiene gjør valg av våpen viktige. Mens teknologene bruker store summer på avanserte våpen, satser Dorsaiene på enkle og driftssikre saker. En sivil sportsjeger hadde «bedre» utrustning, som soldatene betraktet med forakt. Mange av de avanserte var levert med løp og sikter til alle slag anledninger, fra grovere kaliber til maskinmessig utskytning. Disse ble fort faset ut.

Hovedvåpenet for en infanterist var kon- rifla, med selvdrevne porsjektiler. Disse kunne oppbevares og brukes i rørformede magasiner oppbevart i skjeftet. Geværet selv besto av sikte og løp, med tennmekanisme som fungerte hver gang. Konene er mere dødelige på lang avstand og eksploderer ved anslag.

Også i bruk er rifler som skyter ut grammofonstiftstore kuler som kan gå opp mot en kilometer. Magasinet holder 5 000 skudd. Kulene er spunnet av tråder av ikke- metall og går i oppløsning ved anslag. Såret som oppstår nødvendiggjør mye legebehandling for å fjerne trådene.

Artilleri og kanoner var der, men spilte liten rolle for historiene.

En undervannsbulldozer brukt som uortodokst våpen spiller en stor rolle i en av historiene.

The Final Encyclopedia[rediger | rediger kilde]

Allerede i regnesentralenes barndom ble komputere tatt i bruk, slik som Brain i E. E. Smiths Skylark – serie. Bruken av Cyberspace som medium for kunnskapsoppsamling startet omtrent i den tiden disse ble skrevet. Andre forfattere har benyttet samme ide, og etterhvert gjort biblioteket svært kompakt.

Dorsai- universets «Final Encyklopedia» blir flyttet fra jordoverflaten til en satellitt som plasseres i et av jordens Lagrange-punkter: Det vokser raskt i fysisk volum og innhold. Teknologien utvikles til at en bruker som er identifisert, kan utføre mange oppgaver uten å bevege seg fra arbeidsrommet. Det er en vegg av «Hyperrom» mellom satellitten og resten av verden, slik at forsøk på å trenge inn sprer sabotøren bokstavelig talt over det hele.

Childe Cycle- planetene[rediger | rediger kilde]

Dickson har innrømmet at han selv ikke alltid hadde oversikten. Det rette antall er 16, gamle Tellus medregnet. De sirkler rundt 9 stjerner. (Oriente er ubebodd.)

  • Sol
    • Merkur: Prosjekt Springboard liten fast bosetting..
    • Venus: Hard Science kultur. Startet som forskningsprosjekter som siden knyttes sammen.
    • Tellus eller «gamle Jorden»: Hjemmeverdenen opprinnelig med mest rikdom og befolkning. Ikke forent politisk i særlig grad.
    • Mars: Første koloniserte planet som ble terraformet. Kald og lite politisk tung.
  • Alpha Centauri: 12 planeter. ikke alle beboelige.
    • Newton: Hard Science kultur, Verdensledende i vitenskap og forskning. Selger de fleste ideene som patenter.
    • Cassida: Hard Science kultur, kjent for sine ingeniører og teknikere. Fattig verden som også har måttet ut på leiesoldatmarkedet.
  • Altair
    • Dunnin's World: – barsk tørr verden med få ressurser.
  • Epsilon Eridani: Harmony og Association blir styrt av et felles kirkekonsilium (United Council of Churches). Begge klodene er kjent for sine billige men ikke gode leiesoldater.
    • Association: – fattig, lite mineralressurser og dårlig jord for landbruk.
    • Harmony: – som Association.
  • Fomalhaut
    • Dorsai: – vannrik verden med stort sett øybeboere. Kjent for de beste leiesoldater noen gang.
  • Procyon: Mara og Kultis har de beste psykologene, som utgjør de eksotiske
    • Mara
    • Kultis
    • Ste. Marie: en liten romersk katolsk landbruksverden.
    • Zombri: ubeboelig, men av strategisk betydning.
    • Coby: gruveplanet. Overflaten er ubeboelig. Som primærkilde til metaller og mineraler for de nye planetene, er der et nettverk av tunneler. Gruveselskapene er suverene, men konkurrerer.
  • Sirius
    • New Earth: Opprinnelig hydrogensulfidatmosfære. Terraformet til mere levelig. Flere kulturer som ofte er i krig og leier inn soldater.
    • Freiland
    • Oriente: luftløs i kometbane. Viktig som militærbase i Dorsai!.
  • Tau Ceti
    • Ceta: lavgravitasjonsplanet med dyktige merkantilister.