Dorothy L. Sayers

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dorothy L. Sayers
Født 13. juni 1893
Oxford
Død 17. desember 1957 (64 år)
Witham, Essex
Yrke Forfatter, dramatiker, essayist, oversetter, poet
Nasjonalitet Storbritannia Storbritannia
England England
Språk Engelsk
Sjanger Kriminallitteratur, oversettelser
Debut Op. I (1916)

Dorothy Leigh Sayers (født 13. juni 1893, død 17. desember 1957) var en britisk forfatter. Hun var eneste barn av Henry og Helen Sayers. Hun ble født i Oxford, der faren var prest og rektor ved katedralskolen. Da Dorothy var fire år gammel ble faren sogneprest i Bluntisham i fylket Fen, et myrlandskap i East Anglia som hun senere brukte som scene for hennes mest kjente roman The Nine Tailors. Hun har også oversatt Dantes Den guddommelige komedie, en oversettelse som også brukes den dag i dag i engelskspråklige land.

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

Hun var en intelligent og meget begavet som ung pike. Hun ble oppdratt av en guvernante til hun var 15 år gammel, og hun begynte på Gadolphin School i Salisbury. Der mottok hun et stipend til Universitetet i Oxford, hvor ble hun en av de aller første kvinnelige studentene som universitetet noen gang hadde hatt. Hun gikk ut i 1915 med de beste karakterer i blant annet fransk og middelalderlitteratur.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Dorothy Sayers fant fort ut av det var liten bruk for kvinnelige akademikere i England, og hun begynte istedet som tekstforfatter i et reklamebyrå hvor hun jobbet i 10 år. Det hevdes at det var hun som fant opp slagordet «Guinness is good for you».

Sayers debuterte som forfatter med kriminalromanen Whose Body? i 1923. Der møter vi også hennes detektiv Lord Peter Wimsey for første gang. Årene før den første verdenskrig skrev hun mer en 10 romaner og 20 noveller om Lord Peter Wimsey, og for hver roman hun gav ut bekreftet hun sitt litterære program, å gjøre detektivfortellingene «stueren» og få de opp på et skjønnliterært nivå. Sayers skrev også et antall korte historier om Montague Egg, en vinselger som løser mysterier.

Oppbygging[rediger | rediger kilde]

I Sayers romaner og noveller er oppbyggingen nesten alltid den samme.

Fortellingen skal ta utgangspunkt i et mystisk dødsfall. Det skal være en gruppe mennesker som står den drepte nær som skal kunne være mistenkte, hatt muligheten og motiv for å drepe og skal ha hatt muligheten til å skaffe seg hjelp eller nødvendige hjelpemidler. I handlingen skal det være en detektiv enten amatørdetektiv eller politimann som på logisk vis skal oppklare mysteriet, ved å legge frem fakta som han/hun har funnet ut. Disse faktaene skal også leseren hatt sjansen til å finne ut av slik at også leseren ha den samme muligheten til å finne ut hvem som har begått mordet.

The Detection Club[rediger | rediger kilde]

I 1925 publiserte kriminalforfatter og prest G.K. Chesterton en artikkel med tittelen How to write a Detective story. Sayers var meget begeistret for den, og hun mente at det var det meste fornuftige som var skrevet om kriminallittertaur frem til da.

En annen prest som også skrev krim på den tiden, pater Ronald A. Knox, sammen med forbausende mange andre teologer fulgte på den tiden Chesterton da han i 1929 formulerte og satt sammen krminalforfatternes «10 bud». Ett av budene formulerte at overnaturlige krefter, ukjente gifter eller uforklarige tilfeldigheter var forbudt.

Sammen med de øvrige budene var disse det teorertiske grunnlaget da de mest seriøse britiske kriminalforfatterne med Sayers i spissen dannet The Detection Club i 1929. Man kunne bare bli medlem gjennom invitasjon på grunnlag av utviste skriveferdigheter, og man måtte avlegge en ed som bygde på de «ti bud». Formålet med denne klubben var å holde kriminallitteraturen ren, og selv om klubben først og fremst er en form for selskapsklubb og ingen fagforening, er det ingen tvil om at nivået som klubben satte bidro til å høyne kvalitet på kriminallitteraturen.

Sayers var selve drivkraften i klubben, og var det så lenge hun levde. Hun var president i klubben fra 1949 til 1957.

The Detection Club eksisterer også i dag og følger fortsatt de samme prinsipper og regler som da den ble startet. Andre kriminalforfattere som har vært medlem av denne klubben er E.C. Bentley, Agatha Christie, John Dickson Carr, P. D. James og Colin Dexter.

Sayers påvirking og betydning[rediger | rediger kilde]

Selv hentet Sayers innspirasjon fra E.C. Bentley og hans mesterverk Trents siste sak (1913). Hun mente selv at denne romanen var en av kriminallitteraturens beste til da. En kan se likhetene mellom Trent og Wimsey, de er begge selvopptatte og selv om de kan ta feil en del ganger i løpet av en fortelling løser de alltid saken til slutt.

Bentley hedret også Sayers ved å parodiere hennes verk Gaudy Night (1935) med sitt eget kriminalverk Greedy Night (1939). Både Trent og Wimsey er også «gentlemen» som løser mysteriene sine ved deduksjon på samme vis som deres berømte forgjenger Sherlock Holmes.

Hennes arvtakere i dag, som har latt seg påvirke av bøkene hennes, er blant annet P.D. James med hennes inspektør ved Scotland Yard, Adam Dalgliesh som også skriver lyrikk, og den amerikanske kriminalforfatteren Elizabeth George med hennes etterforsker Thomas Lynley og hans medhjelper Barbara Havers.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Bøker med Lord Peter Wimsey

  • Whose Body? (1923)
  • Clouds of Witness (1926)
  • Unnatural Death (1927)
  • The Unpleasantness at the Bellona Club (1928)
  • Lord Peter Views the Body (1928) (12 noveller)
  • Strong Poison (1930)
  • Five Red Herrings (1931)
  • Have His Carcase (1932)
  • Hangman's Holiday (1933) (12 noveller, hvor av 4 er med Lord Peter Wimsey)
  • Murder Must Advertise (1933)
  • The Nine Tailors (1934)
  • Gaudy Night (1935)
  • Busman's Honeymoon (1937)
  • In the Teeth of the Evidence (1939) (18 noveller, hvor av 4 med Lord Peter Wimsey)

Annen krim

  • The Documents in the Case (1930) (Skrevet sammen med Robert Eustace)
  • The Floating Admiral (1931) (Skrevet med andre medlemmer av The Detection Club)
  • Ask a Policeman (1933) (Skrevet med andre medlemmer av The Detection Club)
  • The Sultry Tiger (1936)
  • Double Death: a Murder Story (1939) (Skrevet med andre medlemmer av The Detection Club)
  • The Scoop and Behind the Screen (1983) (Skrevet med andre medlemmer av he Detection Club)
  • Crime on the Coast and No Flowers by Request (1984) (Skrevet med andre medlemmer av The Detection Club).

Brevsamlinger

  • The letters of Dorothy L. Sayers, Vol. 1, 1899-1936 (1996)
  • The letters of Dorothy L. Sayers. Vol. 2, 1937-1943 (1997)
  • The letters of Dorothy L. Sayers. Vol. 3, 1944-1950 (1998)

Essayer og faglitteratur

Dante oversettelser

  • The Divine Comedy: Hell
  • The Divine Comedy, Part 2: Purgatory
  • The Divine Comedy of Dante Alighieri: The Florentine/Cantica III: Paradise (med hjelp fra Barbara Reynolds)
  • Introductory Papers on Dante: Volume 1: The Poet Alive in His Writings
  • Further Papers on Dante Volume 2: His Heirs and His Ancestors
  • The Poetry of Search and the Poetry of Statement Volume 3: On Dante and Other Writers

Uutgitte verker

  • Smith & Smith Removals

Oversettelser til norsk[rediger | rediger kilde]

Norsk tittel Utgitt Oversetter Originaltittel Utgitt
Giftmordet 1933 Olaf Thommessen Strong Poison 1930
Lord Peter og «Giftpennen» 1948 Mimi Sverdrup Lunden Gaudy Night 1935
Lord Peter på Pym 1948 Mimi Sverdrup Lunden Murder Must Advertise 1933
Lord Peters sjette sans 1949 Mimi Sverdrup Lunden Unnatural Death 1927
En sky av vitner 1975 Bjørn Carling Clouds of Witness 1926
Ubehagelig episode i Bellona-klubben 1978 Per A. Hartun The Unpleasantness at the Bellona Club 1928
Dødsklokkene 2005 Rune Larsstuvold The Nine Tailors 1934

Wimsey på tv og film[rediger | rediger kilde]

  • The Silent Pasenger – film fra 1935, regi Reginald Denham, med Peter Haddon som Wimsey
  • Haunted Honeymoon – film fra 1940, regi Arthur B. Woods med Robert Montgomery som Wimsey
  • Clouds Of Witness – tv-drama fra 1972 med Ian Carmichael som Wimsey
  • The Unpleasantness at the Bellona Club – tv-drama fra 1972 med Ian Carmichael som Wimsey
  • The Nine Tailors – tv-drama fra 1974 med Ian Carmichael som Wimsey
  • Five Red Herrings – tv-drama fra 1975 med Ian Carmichael som Wimsey
  • Gaudy Night – tv-serie fra 1987 med Edward Petherbridge som Wimsey
  • Strong Poison – tv-serie fra 1987 med Edward Petherbridge som Wimsey

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]