Doris Lessing

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Doris Lessing
Doris May Tayler
FødtDoris May Tayler
22. okt. 1919[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Kermanshah
Død17. nov. 2013[1][5][2][3]Rediger på Wikidata (94 år)
London
BeskjeftigelseSkribent,[6] lyriker,[7] romanforfatter, dramatiker,[7] selvbiograf, manusforfatter, essayist, science fiction-forfatter, prosaforfatter[7]
Utdannet vedDominican Convent High School
EktefelleGottfried Lessing (19431949)
Partner(e)Clancy Sigal
NasjonalitetStorbritannia
Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927)
GravlagtGolders Green Crematorium
SpråkEngelsk[8][9]
Medlem avModern Language Association[10]
Royal Society of Literature
Bayerische Akademie der Schönen Künste
Utmerkelser
14 oppføringer
Nobelprisen i litteratur (2007)[11][12]
Somerset Maugham-prisen (1954)
WH Smith Literary Award (1986)
Premio Grinzane Cavour (1989)[13]
James Tait Black Memorial Prize (1995)
David Cohen Prize (2001)[14][13]
Fyrstinnen av Asturias' pris for litteratur (2001)[13]
Prix Médicis étranger (1976)
Catalonias internasjonale pris (1999)[15]
Fellow of the Royal Society of Literature
Mapungubwe-ordenen i gull (2008)
Årets budeie (1994)[16]
Trevi award (1987)
Österreichischer Staatspreis für Europäische Literatur (1981)[17]
PseudonymJane Somers
PeriodeRealisme
SjangerScience fiction
Emne(r)Feminisme
Sciencefiction
Radikalisme
Religion
DebutDet synger i gresset (1950)
Debuterte1950
Aktive år1950
Notable verkThe Grass Is Singing, The Golden Notebook, The Good Terrorist, The Cleft, The Memoirs of a Survivor, A Ripple from the Storm
Nettstedhttp://www.dorislessing.org
IMDbIMDb
Signatur
Doris Lessings signatur

Doris May Lessing (født Doris May Tayler 22. oktober 1919 i Kermanshah i Persia, død 17. november 2013 i London i England)[18][19] var en britisk forfatter. Hun ble belønnet med nobelprisen i litteratur i 2007, da som den ellevte kvinnen og den eldste personen som hittil har mottatt denne prisen.[20][21] I 2001 ble hun belønnet med David Cohen-prisen for livslangt prestasjon i britisk litteratur. I 2008 rangerte avisen The Times henne på femteplass på en liste over «De 50 største britiske forfattere siden 1945.»[22]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hun var datter av kaptein Alfred Tayler og Emily Maude Tayler (født McVeagh), fra Storbritannia og den tyske politikeren Gregor Gysis (inngiftede) tante. Lessing ble født i 1919 i Kermanshah i Persia (Iran), der faren jobbet for Imperial Bank of Persia.

Oppvekst og unge år i Rhodesia[rediger | rediger kilde]

I 1925 flyttet familien til Sør-Rhodesia, der de levde et hardt liv på landet. Doris gikk på katolsk klosterskole i hovedstaden Salisbury. Hun avbrøt skolegangen da hun var 14 år. Deres store landeiendom bragte ingen rikdom, slitet var hardt.

Da Doris var femten flyttet hun hjemmefra for å komme unna sin mor. Hun tok en jobb som helsefagarbeider og studerte med hjelp fra sin arbeidsgiver litteratur, sosiologi og politikk. I 1937 fikk hun jobb som telefonist i Salisbury.

Sitt første ekteskap inngikk Doris Tayler i 1939, da hun var nitten år, med Frank Wisdom som ble far til hennes første to barn, John og Jean. Ekteskapet ble ikke hva hun hadde forestilt seg. Hun forlot både ektemann og barn i 1943 og gikk med i en kommunistisk gruppe, Left Book Club, i Salisbury. Der møtte hun den tysk-jødiske flyktningen Gottfried Lessing som hun giftet seg med i 1943. Med ham fikk hun sønnen Peter.

Forfatter i England[rediger | rediger kilde]

Doris Lessing flyttet til England i 1949 og slo gjennom som forfatter med debutromanen Det synger i gresset (The Grass is Singing) i 1950. Hun nådde et internasjonalt publikum med en rekke romaner med politisk radikalt tilsnitt, som bøkene om Martha Quest og den feministiske Den gyldne notatbok.

Med romanen Briefing for a Descent into Hell som ble innstilt til Bookerprisen i 1971 tok Lessing en ny retning med fokus på åndelige og kosmiske temaer. Hun begynte også å studere islamsk mystikk, sufisme. Disse temaene ble videreført i science fiction-form gjennom serien Canopus i Argos-arkiver. Det ble lenge antatt at hun ved å bruke science fiction-genren mistet sjansen til å vinne nobelprisen i litteratur.

Doris Lessing utgav første bind av sine erindringer, Under huden i 1994.

Priser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Nobelprisen i litteratur
2007

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Om Doris Lessing på norsk
Lessing ble i 2000 tatt opp i Order of the Companions of Honour.
Av Doris Lessing

(Ikke alle norske titler er kommet med)

  • 1950: The Grass Is Singing – norsk tittel Det synger i gresset, oversatt av Eli Krog
  • 1951: This Was the Old Chief's Countrynoveller
  • 19521969: Serien Children of Violence:
    • 1952: Martha Quest, norsk oversettelse ved Mona Lange
    • 1954: A Proper Marriage - norsk tittel Et ordentlig ekteskap, utgitt i to bind i 1981. Bind I er oversatt av Mona Lange, bind II av Kari Risvik
    • 1958: A Ripple from the Storm - norsk tittel En krusning etter uværet, oversatt av Kari Risvik
    • 1965: Landlocked - norsk tittel Innestengt, oversatt av Kari Risvik
    • 1969: The Four-Gated City - norsk tittel Byen med de fire porter, utgitt i to bind i 1977, oversatt av Mona Lange
  • 1957: Going Home (memoer)
  • 1957: The Habit of Loving – noveller
  • 1960: In Pursuit of the English (sakprosa)
  • 1962: The Golden Notebook – norsk tittel Den gyldne notatbok, oversatt av Mona Lange
  • 1963: A Man and Two Women – noveller
  • 1964: African Stories – noveller
  • Om katter:
    • 1967: Particularly Cats (noveller og essayer) (1967) - norsk tittel Kattene, oversatt av Mona Lange
    • 2000: The Old Age of El Magnifico (noveller og essayer) (2000)
  • 1971: Briefing for a Descent into Hell – nominert til Bookerprisen, norsk tittel: Instruks for en nedstigning i helvete, oversatt av Mona Lange
  • 1972: The Temptation of Jack Orkney and other Stories – noveller
  • 1973: The Summer Before the Dark – norsk tittel: Sommeren før mørket, oversatt av Mona Lange
  • 1974: A Small Personal Voice - essays
  • 1974: Memoirs of a Survivor
  • 19791983: Serien Canopus in Argos Archives:
    • 1979: Shikasta (1979) Norsk tittel: Shikasta, oversatt av Mona Lange
    • 1980: The Marriages Between Zones Three, Four and Five – norsk tittel Ekteskapene mellom Sone tre, fire og fem, oversatt av Mona Lange
    • 1980: The Sirian Experiments – norsk tittel Sirius-eksperimentene, oversatt av Bodil Roald
    • 1982: The Making of the Representative from Planet 8 – norsk tittel Representanten fra planet 8, oversatt av Bodil Roald
    • 1983: Documents Relating to the Sentimental Agents in the Volyen Empire – norsk tittel: De sentimentale agentene i Volyen-imperiet, oversatt av Bodil Roald
  • 1978: Stories – noveller
  • Under pseudonymet Jane Somers:
    • 1983: The Diary of a Good Neighbour
    • 1984: If the Old Could... – norske titler Jane Somers' dagbøker, oversatt av Mona Lange
  • 1985: The Good Terrorist – nominert til Bookerprisen, norsk tittel: Den gode terroristen, oversatt av Kia Halling
  • 1987: Prisons We Choose to Live Insideessayer
  • 1987: The Wind Blows Away Our Words - norsk tittel Ordene våre blir borte med vinden, oversatt av Anne Staubo
  • 1988: The Fifth Child – norsk tittel Det femte barnet, oversatt av Bodil Roald
  • 1992: African Laughter: Four Visits to Zimbabwe – erindringer
  • 1994: Conversations (intervjuer, redigert av Earl G. Ingersoll)
  • Selvbiografi:
    • 1994: Under My Skin: Volume One of My Autobiography, to 1949 – norsk tittel: Under huden, oversatt av Mona Lange
    • 1997: Walking in the Shade: Volume Two of My Autobiography 1949 to 1962 - norsk tittel Skyggevandring, oversatt av Mona Lange
  • 1995: Spies I Have Known (samling)
  • 1996: The Pit (samling)
  • 1999: Mara and Dann, norsk tittel Mara og Dann, oversatt av Mona Lange
  • 2000: Ben, in the World - norsk tittel Ben - ute i verden, oversatt av Bente Klinge
  • 2001: The Sweetest Dream
  • 2003: The Grandmothers : Four Short Novels - norsk tittel Bestemødrene, oversatt av John Erik Bøe Lindgren
  • 2005: The Story of General Dann and Mara's Daughter, Griot and the Snow Dog
  • 2008: Alfred and Emily - norsk tittel Alfred & Emily, oversatt av Einar Blomgren

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Doris-Lessing, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Doris May Lessing, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000014644, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ (på ru) Краткая литературная энциклопедия, Moskva: The Great Russian Encyclopedia, 1962, OCLC 1420652, Wikidata Q4239850, http://feb-web.ru/feb/kle/ 
  7. ^ a b c https://cs.isabart.org/person/132293; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 132293.
  8. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11912701t; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11912701t.
  9. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 9453667, Wikidata Q16744133 
  10. ^ List of 2011 MLA Members, side(r) 100[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ a b c Who's Who, Who's Who UK-ID U24335[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ davidcohenprize.com[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ web.gencat.cat[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ www.gd.no, besøkt 5. februar 2019[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ verkets språk tysk, www.kunstkultur.bka.gv.at, besøkt 8. mai 2009[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ Maev Kennedy (17. november 2013). «Doris Lessing dies aged 94» (engelsk). The Guardian. Besøkt 17. november 2013. 
  19. ^ Robert Veiåker Johansen (17. november 2013). «Doris Lessing er død». Aftenposten. Besøkt 17. november 2013. 
  20. ^ Crown, Sarah: «Doris Lessing wins Nobel prize», The Guardian, 11. oktober 2013.
  21. ^ Marchand, Philip: «Doris Lessing oldest to win literature award». Toronto Star.
  22. ^ (5. januar 2008): «The 50 greatest British writers since 1945», The Times.
  23. ^ Facts on the Nobel Prize in Literature fra nobelprize.org, Nobelprisens offisielle hjemmeside

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]