Dorilla in Tempe
| Dorilla in Tempe RV709 Opera av Antonio Vivaldi | ||
| Genre | Opera | |
|---|---|---|
| Periode | Barokken | |
| Komponert | 1726 | |
| Urfremføring | 9. november 1726 | |
| Typisk lengde | 146:12 | |
| Libretto av | Antonio Maria Lucchini | |
| Antonio Vivaldis operaer |
|---|
 |
| Operaer: | |
|---|---|
| (1713) | Ottone in villa |
| (1714) | Orlando furioso (RV 819) |
| Orlando finto pazzo | |
| (1715) | Nerone fatto Cesare |
| (1716) | Arsilda, regina di Ponto |
| La costanza trionfante | |
| (1717) | L’incoronazione di Dario |
| Tieteberga | |
| (1718) | Armida al campo d’Egitto |
| Scanderbeg | |
| (1719) | Teuzzone |
| Tito Manlio | |
| (1720) | La verità in cimento |
| (1721) | La Silvia |
| (1723) | Ercole su’l Termodonte |
| (1724) | Giustino |
| (1726) | Dorilla in Tempe |
| (1727) | Farnace |
| Orlando furioso (RV 728) | |
| (1728) | Atenaide |
| (1730) | Argippo |
| (1732) | La fida ninfa |
| (1733) | Motezuma |
| (1734) | L'Olimpiade |
| (1735) | Bajazet |
| Griselda | |
| (1738) | L’oracolo in Messenia |
| Se også: Operaer av Antonio Vivaldi | |
Dorilla in Tempe er en melodramma eroico pastorale i tre akter av Antonio Vivaldi med en italienskspråklig libretto av Antonio Maria Lucchini. Operaen hadde premiere ved Teatro San Angelo i Venezia 9. november 1726. Vivaldi skrev senere om operaen flere ganger for forskjellige oppsetninger gjennom den siste halvdelen av karrieren sin.
Historie[rediger | rediger kilde]
Dorilla in Tempe ble godt mottatt under premieren og ble en av de personlige favorittene til Vivaldi. Operaen ble det første verket til Vivaldi med mezzosopranen Anna Girò i en av rollene. Hun hadde et livslangt vennskap og profesjonelt partnerskap med Vivaldi. Operaen ble også kjent for de visuelle aspektene, og hadde de mest utførlige kulissene (av Antonio Mauro) i operahistorien frem til da. Den var også kjent for den vakre koreografien til Giovanni Galletto.
I 1728 ble operaen spilt på ny på det lille Teatro San Margherita i Venezia, med nesten identisk tekst, og igjen i Praha ved Sporck teater våren 1732, denne gangen med store endringer i librettoen. Under karnevalet i 1734 ble operaen igjen spilt ved Teatro San Angelo, denne gangen som en pastisj med nyere musikk fra andre komponister, blant andre Hasse, Giacomelli og Leo.
Musikk[rediger | rediger kilde]
Det eneste partituret en har fra Dorilla in Tempe, som ligger i Torino, er fra pastisj-fremføringen i 1734. Heldigvis inneholdt ikke bare partituret de mange tilleggene, men også mye av det som ble tatt bort fra de tidligere produksjonene. Noe som er uvanlig for operapartiturene til Vivaldi er at sinfoniaen er tydelig knyttet til hovedoperaen. Den følger tittelsiden i stedet for å komme før denne, og musikken i siste satsen - en C-dur-utgave av åpningen av Våren– dukker opp i åpningsrefrenget på operaen.
Roller[rediger | rediger kilde]
| Rolle | Stemmetype | Premierebesetning[1] 9. november 1726 |
|---|---|---|
| Dorilla, datteren til Admeto | mezzosopran | Angela Capuano |
| Admeto, Kongen av Thessaly | bass | Lorenzo Moretti |
| Nomio/Apollo, guden Apollo utkledd som gjeter | kontraalt (opprinnelig kastratsanger) | Filippo Finazzi |
| Elmiro | sopran (bukserolle) | Maria Maddalena Pieri |
| Eudamia | mezzosopran | Anna Girò |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ italianopera.org, lest 16. desember 2010
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Eric Cross: "Dorilla in Tempe", Grove Music Online red. L. Macy, (abonnement)Arkivert 16. mai 2008 hos Wayback Machine.