Donato Brambani

Mangler kilder: Denne artikkelen inneholder påstander som trenger kildehenvisninger, enten fordi de er kontroversielle eller vanskelige å verifisere. Slike påstander kan bli fjernet.

Donato Gaspare (Caspar) Brambani (født i Christiania 24. februar 1834, død i Sandvika 17. desember 1906) var forretningsmann.

Industrigründer

Brambani etablerte to store kalkfabrikker i Sandvika: Sandvikens Kalkfabrik og Teglværk (1871) og Kampebraatens Kalkfabrik (1874). Tidlig på 1890-tallet oppførte han dessuten en stor kalkovn på Brønnøyas nordøstside. Det er denne siste som ble gjort til kommunesymbol for Bærum. Blant hans øvrige virksomheter i Sandvika kan nevnes Bjørnegaard Teglverk, Løkke Teglverk, Sandvikens Teglstensfabrik, en kjemisk fabrik for desinfeksjonspulver og Sandvikens Blikvarefabrik. Den var til eksport av desinfeksjonspulver han etablerte blikkvarefabrikken. Den kom til å bli den første norske fabrikk som kunne påføre påtrykt dekorasjon på blikkembalasje, og den ble ført videre: Den regnes som starten for det som i dag heter Noblikk-Sannem.

Brambani-familien

Caspar var sønn av Donato Gaspare Brambani (1800–1842) fra Germasino ved Comosjøen i Nord-Italia og hustru Johanne Caroline f. Rumi også italiensk og født i Christiania. Det var driftige italienske innvandrere som satte spor etter seg. De drev jernvarehandel. Moren ble tidlig enke og giftet seg igjen med sin handelsassistent Oluf A. Onsum fra Gudbrandsdalen som senere skulle bli kjent som stifter av både Christiania Spigerverk og Kværner Brug. Caspar og broren Carlo fikk god utdannelse med opphold både i Tyskland og England. Broren førte jernvareforretningen videre. Caspar overtok sin stefars forretning med glass, stentøy og galanterivarer.

Caspar giftet seg med Elisabeth Sofie Malling i 1859(?) datter av boktrykker Peter Tidemand Malling fra Drammen og hans første hustru. De kom til Sandvika i 1870, kjøpte der et hus ved Sandvikselven der de holdt til i fem måneder hver sommer til 1900. Caspar drev sin virksomhet med kontor i Kristiania – i Sjøgaten 18, og solgte sine produkter der i byen og i utlandet. Kalk- og teglverkene leverte byggematerialer til den store byggevirksomheten som pågikk i Kristiania i disse årene.

I 1900 flyttet han ut av sommerhuset ved elven og tok inn i "Villa Bergli" i Anthon Walles vei 34 i Sandvika, der han døde i 1906.

Ettermæle

Caspar Brambani etterlater minnet om en driftig gründer med stor omhu for kvaliteten i sin gjerning. Han etablerte trygdeordninger for folkene sine. Han sørget for rennende vann til Sandvika – vann fra Ståvivann. Han var stifter og første formann i Sandvika Vel (Selskabet til Sandvikens Vel), og han arbeidet for å få gatelys i Sandvika. Mot slutten av hundreåret ble han kalt "borgermester" i Sandvika, heter det på folkemunne.

Kilder

• Kjell H. Kittelsen: Brent kalk. Asker og Bærums Historielag 2005 – s.110-119
• Harald Kolstad: Caspar Donato Brambani (1834 – 1906). Asker og Bærums Historielag 2000 (m.flere referanser)
• Alf R. Bjercke: En spesiell innvandring til Norge fra Italia for 200 år siden. Slekt og Data nr 4 2006