Takrørsivbukk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Donacia clavipes»)
Takrørsivbukk
[1]
Nomenklatur
Donacia clavipes
Fabricius, 1793
Populærnavn
takrørsivbukk[2]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
FamilieBladbiller
UnderfamilieSivbukker
Økologi
Habitat: på planter ved ferskvann
Utbredelse: Europa, ??
finnes i Norge[3]

Takrørsivbukk (Donacia clavipes) er en bille i gruppen sivbukker og tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae).[4] Den er registrert i Norge.[2]

Utseende[rediger | rediger kilde]

Takrørsivbukk er mellom 7-12 mm lang. Kroppen er langsmal og ikke så oval som bladbillene ofte er. Den er naken, uten en kort, tett og fin behåring på halskjoldet og dekkvingene. Den er metallisk farget i ulike nyanser av messing- og bronsefarge. Halskjoldet på midten med fin punktur. Bakkroppen smalner bakover, den bakerste spissen av dekkvingen er buet (ikke tverr). Hodet er fremover-rettet. Beina er helt gule eller nær gul-røde, og er forholdsvis lange.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Både larvene og de voksne (imago) billene finnes nær ferskvann hvor de lever av å spise blad på næringsplanten. Særlig arter i planteslekten Phragmites. Larvene lever under vannoverflaten. De voksne er særlig aktive i solskinn.

Takrørsivbukk tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Calwer, Carl Gustav. 1876 . Calwer's Käferbuch. Table 42, Picture 05.
  2. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 23. september 2020. Besøkt 23. september 2020. 
  3. ^ Fauna Europaea - besøksdato: 27. februar 2010
  4. ^ «Artsdatabankens navneopplysninger med artstre». Artsdatabanken. 23. september 2020. Besøkt 23. september 2020. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Lindroth, C.H. 1993. Våra skalbaggar och hur man kãnner igen dem (opptrykk av opprinnelig tre hefter (1942-1945. Bonnier forlag.) Fãltbiologerna. ca. 240 sider. ISBN 91-85094-722

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]