Domsutsettelse
En domsutsettelse er en betinget dom i en straffesak der retten finner den tiltalte skyldig, men lar være å fastsette noen straff. Fastsettelsen utsettes i en prøvetid. Reaksjonen ble innført i 1955 og er dekket i straffeloven § 52.[1]
Domsutsettelse brukes gjerne for mindre alvorlige lovbrudd, spesielt der den tiltalte er ung og tidligere ustraffet. En annen kjent sak som endte med domsutsettelse er saken om Christian Sandsdalen, som ble funnet skyldig i overlagt drap under særdeles formildende omstendigheter etter at han hadde gitt en kvinne aktiv dødshjelp. I saken som gikk til høyesterett ble det fastslått at Sandsdalen ikke kunne frifinnes, men at han ikke burde straffes.[2]
Se også[rediger | rediger kilde]
- Påtaleunnlatelse, lignende reaksjon når påtalemyndigheten mener at vedkommende beviselig har handlet straffbart, men lar være å reise tiltale.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Store norske leksikon, artikkel om «domsutsettelse»
- ^ http://www.lovdata.no/all/tl-19020522-010-008.html#52
- ^ Straff for selvbestemt død? Aftenposten, 07.05.05