Dommedagsklokka

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dommedagsklokka ble stilt fram til 90 sekunder på midnatt 24. januar 2023.

Dommedagsklokka er en symbolsk urskive som viser en analogi på at menneskerasen lever i en tid som er «minutter på midnatt», hvor midnatt representerer «katastrofal ødeleggelse».

Klokka er fra 1947, da den ble stilt på syv minutter på midnatt, og har siden da blitt opprettholdt av lederne av Bulletin of the Atomic Scientists ved University of Chicago. Opprinnelig representerte analogien trusselen om global kjernefysisk krig (atomkrig), men senere har også teknologi som har innvirkning på klimaet (klimaendringene) og «ny utvikling innen biovitenskap og nanoteknologi som kan føre til ugjenkallelige skader» blitt regnet med.[1] Jo nærmere viserne kommer midnatt, jo større estimerer man risikoen for utvikling av en verdensomfattende katastrofe.

Antall minutter før midnatt, som baseres på målinger av grad av trusselen for atomkrig, miljø og teknologiske trusler mot menneskeheten, blir jevnlig oppdatert. Per 24. januar 2023 sto Dommedagsklokka på 90 sekunder på midnatt.[2]

Dommedagsklokka er blitt nevnt eller vist til i en rekke bøker, filmer, tv-serier samt i forskjellige musikkutgivelser.

Tidsendringer[rediger | rediger kilde]

I 1947, under den kalde krigen, ble klokka stilt for første gang og viste syv minutter på midnatt. Senere har den blitt stilt 22 ganger, ut fra utviklingen i den globale sikkerhetssituasjonen. Den nestsiste (per januar 2023) offisielle stillingen av klokka – til to minutter og 30 sekunder på midnatt – skjedde 26. januar 2017.[3] Den 24. januar 2023 ble klokka stilt på nytt, til ti sekunder nærmere midnatt.[4]

Klokka har ikke alltid blitt stilt like raskt som hendelser forekommer. Under historiens største atomkrigtrussel, Cubakrisen i 1962, nådde for eksempel konflikten sitt klimaks og ble løst før forskerne rakk å stille klokka for å reflektere den mulige «dommedagen».


År Minutter igjen Tid Endring Grunnlag
1947 7 23:53 — Opprinnelig stilling av Dommedagsklokka
1949 3 23:57 −4 Sovjetunionen tester sin første atombombe.
1953 2 23:58 −1 USA og Sovjetunionen tester atomvåpen med ni måneders mellomrom. Dette er det seneste tidspunktet klokka er stilt til siden opprettelsen.
1960 7 23:53 +5 Som svar på en oppfatning av økende vitenskapelig samarbeid og offentlig forståelse av farene ved atomvåpen.
1963 12 23:48 +5 USA og Sovjetunionen underskriver Den delvise prøvestansavtalen, som begrenser atmosfærisk testing av kjernevåpen.
1968 7 23:53 −5 Frankrike og Kina skaffer seg og tester kjernevåpen (henholdsvis i 1960, Gerboise Bleue, og kjernevåpentesten 596 i 1964), krig i Midtøsten, på det indiske subkontinentet og i Vietnam.
1969 10 23:50 +3 USAs senat ratifiserer Ikkespredningsavtalen.
1972 12 23:48 +2 USA og Sovjetunionen signerer Salt II (Strategic Arms Limitation Talks) og ABM-avtalen (Anti-Ballistic Missile Treaty).
1974 9 23:51 −3 India tester kjernevåpen (Smilende Buddha), Salt II-forhandlingene står stille.
1980 7 23:53 −2 Videre stillstand i samtaler mellom USA og Sovjetunionen, økning av nasjonalistiske kriger og terroristaksjoner.
1981 4 23:56 −3 Opptrapping av våpenkappløpet, konflikter i Afghanistan, Sør-Afrika og Polen.
1984 3 23:57 −1 Videre opptrapping av våpenkappløpet mellom USA og Sovjetunionen.
1988 6 23:54 +3 USA og Sovjetunionen signerer en traktat om å eliminere kjernefysiske styrker fra mellomliggende områder, forholdet mellom statene forbedres.
1990 10 23:50 +4 Berlinmurens fall, oppløsning av Jernteppets grep om Øst-Europa, Den kalde krigen nærmer seg slutten.
1991 17 23:43 +7 USA og Sovjetunionen signerer Start-avtalene (Strategic Arms Reduction Treaty). Dette er det tidligste tidspunktet klokka er stilt til siden opprettelsen.
1995 14 23:46 −3 Globalt militært forbruk fortsetter på samme nivå som under Den kalde krigen; bekymringer rundt tidligere Sovjets spredning av kjernefysiske våpen og kunnskap.
1998 9 23:51 −5 Både India og Pakistan tester kjernefysiske våpen i likeverdig aggressiv fremvisning; vanskeligheter rundt USAs og Russlands videre redusering av beredskapslagre.
2002 7 23:53 −2 Liten fremgang rundt den globale nedrustningen av kjernevåpen; USA forkaster en rekke nedrustningskontroll-traktater og annonserer sine intensjoner om å trekke seg fra ABM-avtalen; bekymringer rundt muligheten for et kjernefysisk terrorangrep på grunn av mengden kjernefysiske våpen som er usikret og ikke registrert på verdensbasis.
2007 5 23:55 −2 Nord-Korea tester kjernefysiske våpen[5], Irans kjernefysiske ambisjoner, fra USA en fornyet vektlegging av den militære nyttet ved kjernevåpen, det å fullstendig sikre kjernefysiske materialer mislykkes, og det at det fortsatt er rundt 26 000 kjernefysiske våpen i USA og Russland.[6] Enkelte forskere vurderer farene som er påført sivilisasjonen ved klimaendringene og mulighetene for å fjerne kjernevåpnene som største trussel mot menneskeheten.[7]
2010 6 23:54 +1 Verdensomspennende samarbeid for å redusere våpenlagre for kjernefysiske våpen og forpliktelser om å begrense gassutslipp som påvirker klimaet.
2012 5 23:55 –1 Mangel på global politisk handling mot klimaendringene, atomvåpenlagre, potensialet for regional kjernefysisk konflikt, og kjernekraft sikkerhet.
2015 3 23:57 –2 Bekymringer gir grunn til fortsettende mangel på global politisk handling for å løse de globale klimaendringene, modernisering av atomvåpen i USA og Russland, og problemet med atomavfall.
2017 2,5 23:57 –0,5 Manglende fremgang i klimakampen, økende global nasjonalisme, og innsettelsen av Donald Trump som USAs president.[3]
2018 2 23:58 –0,5 Stormakter investerer mer i kjernefysisk våpenteknologi. Det verbale aggresjonsnivået er steget.[2]
2020 1,66 (100 sek.) 23:58 –0,34
2022 1,66 23:58  – I mars bemerket komiteen at fjorårets presidentskifte i USA hadde gitt forhåpninger om en mer kunnskapsbasert politikk, men at en rekke pågående konflikter, deriblant situasjonen i Ukraina, ikke ga grunn til å stille klokken tilbake.[8]
2023 1,5 23:58 −0,16 Putins invasjon av Ukraina, samt den pågående klimakrisen, ga forskerne grunnlag for å redusere med 10 sekunder. Risikoen for atomkrig økte etter at det, for første gang siden andre verdenskrig, brøt ut krig på europeisk jord.[4][9]
Graf over Dommedagsklokka. Merk at jo lavere grafen kommer, jo høyere anses faren for en katastrofe.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Engelsk «new developments in the life sciences and nanotechnology that could inflict irrevocable harm»; «'Doomsday Clock' Moves Two Minutes Closer To Midnight». Bulletin of the Atomic Scientists. Arkivert fra originalen 20. april 2008. Besøkt 19. juli 2007. 
  2. ^ a b John Mecklin. «It is now two minutes to midnight» (engelsk). Bulletin of the Atomic Scientists. Besøkt 25. januar 2018. 
  3. ^ a b NRK (26. januar 2017). «Nå er vi enda nærmere dommedag». NRK (norsk). Besøkt 26. januar 2017. «Dommedagsklokkens voktere peker på manglende fremgang i klimakampen og Donald Trump som årsak til at vi nå er to og et halvt minutt unna dommedag.» 
  4. ^ a b NRK (24. januar 2023). «Dommedagsklokka viser at me er nærmare katastrofe enn nokon gong før». NRK (norsk). Besøkt 24. januar 2023. 
  5. ^ «The North Korean nuclear test». Bulletin of the Atomic Scientists. 2009. Arkivert fra originalen 27. juni 2009. Besøkt 4. august 2009. 
  6. ^ «"Doomsday Clock" Moves Two Minutes Closer To Midnight». Bulletin of the Atomic Scientists. Arkivert fra originalen 20. april 2008. Besøkt 17. januar 2007. 
  7. ^ «Nukes, climate push 'Doomsday Clock' forward». MSNBC. Besøkt 28. oktober 2008. 
  8. ^ John Mecklin. «2022 Doomsday Clock Statement» (engelsk). Bulletin of the Atomic Scientists. Archived from the original on 31. juli 2022. Besøkt 1. august 2022. 
  9. ^ John Mecklin (24. januar 2023). «A time of unprecedented danger: It is 90 seconds to midnight. 2023 Doomsday Clock Statement» (engelsk). Bulletin of the Atomic Scientists. Besøkt 24. januar 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Dommedagsklokka&oldid=23695962»